Onsdag morgen la NVE fram sin langsiktige kraftmarkedsanalyse
Onsdag morgen la NVE fram sin langsiktige kraftmarkedsanalyse. Den er neppe lystig lesning for kjernekraft-tilhengerne, til tross for at NVE sammen med DSA og DSB skal fastsette et helhetlig program for konsekvensutredning av prosjektet som Norsk Kjernekraft AS har meldt i Taftøy Næringspark i Aure og Heim kommuner.
Ingen kjernekraft i produksjonsmiksen
I direktoratets framskrivninger av kraftproduksjon i Norge mot 2050 er nemlig ikke kjernekraft inkludert i produksjonsmiksen. – For at et land skal bygge ut kjernekraft krever det blant annet kompetanse, etablerte verdikjeder og systemer for håndtering av radioaktivt avfall. I tillegg til dette må det utformes regelverk for konsesjonsprosessen, bygging og drift av kjernekraftverk. Per i dag er dette bare delvis på plass i Norge, skriver NVE.
Lite erfaring kan gi forsinkelse
I land der det ikke finnes kjernekraft fra før, eller det ikke har blitt bygget kjernekraft på mange år, kan mangel på erfaring og endring i regulering forlenge prosjekteringsfasen og gi forsinkelser, understreker direktoratet. – Tidshorisonten for når eventuell kjernekraft vil kunne være på plass i Norge er derfor svært usikker og en del av begrunnelsen for at vi ikke har antatt kraftproduksjon fra kjernekraft i løpet av analyseperioden, som strekker seg 25 år fram i tid, heter det i analysen.
Vindkraft presser prisene
Mellom 2030 og 2035 forventer NVE 7 TWh ny vindkraft på land, og mellom 2035 og 2040 ytterligere 7 TWh. NVE tror på en økning i vannkraftproduksjonen i Norge på 10 TWh fra 137 TWh i 2023 til 147 TWh i 2050. NVE har lagt til grunn totalt 10 TWh for tak- og bakkemontert solkraft i 2050. Den gode tilgangen på fleksibel vannkraft gjør at Norge fortsetter å ha mer stabile kraftpriser, med færre høy- og lavpristimer enn i de fleste europeiske land.
Vannkraften forblir ryggsøylen
– Vannkraften forblir ryggsøylen i det norske kraftsystemet og viktig for prisdannelsen i det norske kraftmarkedet, skriver NVE. NVE tror at Norge og Norden vil ha et kraftoverskudd de neste tiårene, og at strømprisene i Norge stort sett vil være lavere enn i resten av Europa. – Mer vindkraft utover 2030-tallet vil presse ned de norske strømprisene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en melding.
Netto eksport
I Norge venter NVE en betydelig vekst i kraftforbruket de neste årene. NVE venter at den norske kraftbalansen vil svekkes fram mot 2030, fra om lag 22 TWh i 2023 til om lag 7 TWh i 2030, i et normalår. I årene etter 2030 venter NVE at store vindkraftprosjekter vil bidra til en sterk økning i kraftproduksjonen, og at kraftbalansen vil styrkes til om lag 15 TWh i 2050. NVE forventer en positiv kraftbalanse gjennom hele analyseperioden, noe som i et normalår vil gi netto eksport av kraft ut av Norge.
Utvekslingsmønsteret
Utvekslingsmønsteret vil imidlertid i økende grad følge tilgangen på væravhengig kraftproduksjon på kontinentet, med import i perioder med høy sol- og vindkraftproduksjon, og eksport når sol- og vindkraftproduksjonen er lav. NVE venter at dette vil gi økte svingninger i de norske kraftprisene framover.
Billigere i nord
I analysen ligger årsgjennomsnittet for de norske kraftprisene på om lag 67 øre/kWh i 2030. Etter 2030 vil en styrket kraftbalanse gjøre at de gjennomsnittlige kraftprisene synker, til om lag 58 øre/kWh i 2050. Prisforskjellene mellom nordlige og sørlige deler av Norge er ventet å bli redusert framover, som følge av planlagte nettforsterkninger og en fallende kraftbalanse i nord. NVE venter likevel at prisnivået i Nord-Norge fortsatt vil ligge noe lavere enn i resten av landet.
