Revolusjon i byggematerialer
Det er ikke ofte vi med troverdighet kan snakke om at revolusjoner starter i Norge, og det er heller ikke ofte vi kan snakke med troverdighet om revolusjoner i byggematerialer. Men nå kan vi faktisk gjøre det. evoZero er det nye flaggskipet på sementmarkedet, og markerer det store teknologiske gjennombruddet som karbonfangst i sementindustrien kan vise seg å få. Heidelberg Materials har bygget verdens første karbonfangstanlegg på en sementfabrikk. Sement herfra gjør det mulig å lage betong med netto-null CO₂-utslipp – uten å gå på kompromiss med styrke, bestandighet eller funksjon.
– Dette er det noe av det mest spennende som har skjedd i vår bransje på over 200 år, sier Tom Fredvik, teknisk sjef FOU i Heidelberg Materials.
Et grått produkt med stort fotavtrykk
Sement er en av de største utslippskildene globalt, og nå har vi teknologien til å gjøre noe med det. Portlandsementen ble patentert i 1824. Siden da har produksjonsmetoden vært nærmest uforandret. I over 200 år har denne sementtypen lagt grunnlaget for betongen som er benyttet i moderne byer, bygninger, broer, tunneler og annen infrastruktur verden over.
Den har muliggjort en industrialisering av byggematerialer og vært fundamentet i en samfunnsutvikling og velferd, men til en høy pris for klimaet. Rundt 7–8 % av verdens CO₂-utslipp i dag kommer nemlig fra sementproduksjon.
– Hvis det er én gang vi skal bruke ordet revolusjon i vår bransje, så er det nå. Dette er et gjennombrudd som gir både byggenæringen og samfunnet en solid dytt mot mer klimanøytrale løsninger, sier Vetle Houg, administrerende direktør i Heidelberg Materials.
Hvordan kan sement bli netto-null?
Sementen er den samme, men det er håndteringen av utslipp som er revolusjonert. Sementproduksjon har store utslipp fordi kalksteinen som er råvaren skiller av seg CO2 når den brennes i sementovnen. I tillegg kommer det utslipp fra brenselet som er nødvendig for å få dette til. Utslippene som kommer fra kalksteinen utgjør cirka to tredjedeler av de totale utslippene.
– Dette er utslipp som ikke kan kuttes med strøm eller energiefektivitet. Utslippene må fanges.
Ved Heidelberg Materials’ fabrikk i Brevik vil det bli fanget 400 000 tonn CO₂ årlig direkte fra røykgassen. Etter at den er fanget blir den gjort flytende og blir fraktet til til sikker lagring under havbunnen i Nordsjøen.
Sementen er dermed like god som tidligere, men med et langt lavere utslipp. Det er håndteringen av utslippene som endres – ikke selve materialet. Betong laget med karbonfangstsement har samme fasthet, bestandighet og levetid som det markedet er vant med. Den eneste forskjellen er klimapåvirkningen, som er kraftig redusert.
Norsk innovasjon med reel påvirkning
Prosjektet har også fått oppmerksomhet fra politisk hold. I desember 2024 uttalte energiminister Terje Aasland følgende da han besøkte anlegget:
– Ved å fange og lagre karbon tar vi et stort skritt mot å redusere våre klimagassutslipp. Dette anlegget er et symbol på håp og en modell for fremtidige prosjekter, og viser at med besluttsomhet og samarbeid kan vi møte utfordringene knyttet til klimaendringer. Prosjekter som dette er viktige for å sikre arbeidsplasser i industrien i mange år fremover.
– Den politiske støtten understreker hvor viktig dette arbeidet er. Ikke bare som klimateknologi, men som bidrag til grønn omstilling i industrien, sier Vetle Houg.
– Vi har klart det ingen andre har gjort før oss. Å levere en sement som fungerer akkurat som vanlig sement, men praktisk talt uten utslipp. Dette er en reell løsning på et reelt problem. Materialene i seg selv, særlig sement, har imidlertid vært en nøtt det ikke har vært mulig å knekke. Før nå, avslutter Tom Fredvik.
En av de største innovasjonene i byggenæringen er virkeliggjort i Norge!
