Innledning
I Norge snakker vi ofte om vær og naturkatastrofer som noe som skjer langt unna, men de siste årene har vist at selv mindre samfunn kan bli hardt rammet. Etter ekstremværet Hans i 2023 ble Nesbyen i Vestfold rammet av en kraftig flom som ødelagde hus, veier og infrastruktur. Det har fått politikere og eksperter til å diskutere hvordan vi skal bygge nytt på måter som reduserer risikoen for flom og skred. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har pekt på at det langs Drammensvassdraget er særlig vanskelig å sikre ny bebyggelse med de samme kravene som før. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjedde, hvorfor det er komplisert, og hva regjeringen nå åpner for å gjøre annerledes.

Hva skjedde i Nesbyen?
Den 2. september 2023 kom ekstremværet Hans inn over Sør-Øst Norge med kraftig regn og vind. I Nesbyen førte den intense nedbøren til at elvene og elveløpene svømmet over sine bredder på kort tid. Flommen reiste seg raskt, vannet løp inn i kjelder, førstesaler og endda noen andre etasjer i bygninger som ikke var bygget for å stå emot slike mengder vann. Skadene var omfattende: veier ble spült bort, broer skadet, og mange innbyggere måtte evakuere midlertidig. Etterpå viste rapporter at nedbørmengden i noen områder nådde over 200 mm på mindre enn ett døgn – langt over hva som normalt forventes i september. Dette gjorde Nesbyen til et tydelig eksempel på hvordan ekstremvær kan overraske selv samfunn som har hatt flomfare tidligere, men ikke nødvendigvis har oppdatert sine bygningsregelverk tilsvarende.

Hvorfor er det vanskelig å bygge trygt langs Drammensvassdraget?
Drammensvassdraget strekker seg fra Hardangervidda ned til Drammen og inkluderer flere tettsteder som Kongsberg, Hønefoss og selvfølgelig Nesbyen. Området er karakterisert av stejle fjell sider, smale dalbunner og elver som kan øke vannføringen kraftig ved kraftig nedbør. Når man skal bygge nytt her, må man ta hensyn til både flomfare og fare for skred eller skredskred. Tidligere har kommunene ofte stilt krav om at nye bygninger skal ha spesielle fundamentløsninger, heis eller bermer som leder vann unna bygningen, og at de skal plasseres i områder med lav risiko basert på gamle flomkart. Problemet er at disse kartene ikke alltid tar med seg de nyeste klimaendringene. Ekstremvær blir hyppigere og intensiteten øker, noe som gjør at tidligere “trygge” soneområder nå kan bli utsatt for vann som de ikke er konstruert for. Dessuten er mange av de beste byggeplassene allerede opptatt av eksisterende bebyggelse eller infrastruktur, slik at nye bygninger ofte må plasseres på mer utsatte steder – for eksempel nær elvebredder eller på stejle skråninger der skredfare er høy. Alt dette gjør det både teknisk dyrt og politisk vanskelig å oppfylde de gamle, strenge kravene uten å hemme utviklingen av boliger og næringsbygg.

Hva mener regjeringen nå?
Som svar på utfordringene langs Drammensvassdraget og andre utsatte områder har kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran uttalt at regjeringen vil vurdere å lettne på noen av de tradisjonelle kravene til flom- og skredsikring for nye bygninger. I stedet for å insistere på én spesifik løsning – for eksempel at alle nye hus må ha en bestemt type berm eller heis – vil myndigheten tillate at bygherrer velger mellom flere forskjellige sikringstiltak, avhengig av lokale forhold og tilgjengelig teknologi. Målet er å finne en balanse der man ikke går på kompromiss med sikkerheten, samtidig som man gjør det lettere og billigere å bygge nytt i områder der behovet for boliger er stort. Ministeren understreker at endringen ikke betyr at sikkerheten blir nedprioritert, men at man vil bruke en mer fleksibel og tilpasset tilnærming som tar hensyn til både lokale geologiske forhold og de nyeste klimaprosjektene.

Forskjellige typer sikringstiltak
Når snakken går på å beskytte bygninger mot flom og skred, finnes det flere tilnærminger som kan kombineres eller brukes avhengig av situasjonen. Her er noen av de mest vanlige:

1. Heis og bermer – Dette er kunstige barrierer av jord, stein eller betong som bygges rundt en bygning for å lede unna vann. De kan være lav og brede for å spre vann over et stort område, eller høye og smale hvis plassen er begrenset.
2. Forhøyede fundament – Ved å bygge huset på stolper, piller eller en forhøyd platta kommer viktig del av konstruktionen over det nivået hvor flomvann vanligvis når. Dette er vanlig i kystområder, men fungerer også langs elver der vannstanden kan stige raskt.
3. Vannavlejende tak og fasader – Spesielle materialer og belægninger på tak og yttervegger kan redusere hvor mye vand som suges opp av bygningen, og dermed mindske risikoen for skjell og røtter som kan svekke konstruktionen.
4. Dreneringssystemer – Innenfor tomten kan man legge ned rør, grusbrønner eller innebygde brønn som leder bort vann fra fundamentet før det når bygningen. Dette er spesielt nyttig i områder med dårlig jord som holder på vann.
5. Skredsikring og stabilisering av skråninger – På stejle skråninger kan man bruke stenvegger, geotekstil, eller plante vegetation som holder jorden på plass og reduserer risikoen for at masse jord eller stein glir ned mot bygningen.
6. Flommodeller og varslingsystemer – Moderne teknologi gjør det mulig å bruke sensorer og varslingssystemer som advarer beboerne når vannnivået nærmer seg farlige nivåer. Dette erstatter ikke fysiske tiltak, men kan redusere skade ved å gi tid til å flytte verdier

Innledning
I Norge snakker vi ofte om vær og naturkatastrofer som noe som skjer langt unna, men de siste årene har vist at selv mindre samfunn kan bli hardt rammet. Etter ekstremværet Hans i 2023 ble Nesbyen i Vestfold rammet av en kraftig flom som ødelagde hus, veier og infrastruktur. Det har fått politikere og eksperter til å diskutere hvordan vi skal bygge nytt på måter som reduserer risikoen for flom og skred. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har pekt på at det langs Drammensvassdraget er særlig vanskelig å sikre ny bebyggelse med de samme kravene som før. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjedde, hvorfor det er komplisert, og hva regjeringen nå åpner for å gjøre annerledes.

Hva skjedde i Nesbyen?
Den 2. september 2023 kom ekstremværet Hans inn over Sør-Øst Norge med kraftig regn og vind. I Nesbyen førte den intense nedbøren til at elvene og elveløpene svømmet over sine bredder på kort tid. Flommen reiste seg raskt, vannet løp inn i kjelder, førstesaler og endda noen andre etasjer i bygninger som ikke var bygget for å stå emot slike mengder vann. Skadene var omfattende: veier ble spült bort, broer skadet, og mange innbyggere måtte evakuere midlertidig. Etterpå viste rapporter at nedbørmengden i noen områder nådde over 200 mm på mindre enn ett døgn – langt over hva som normalt forventes i september. Dette gjorde Nesbyen til et tydelig eksempel på hvordan ekstremvær kan overraske selv samfunn som har hatt flomfare tidligere, men ikke nødvendigvis har oppdatert sine bygningsregelverk tilsvarende.

Hvorfor er det vanskelig å bygge trygt langs Drammensvassdraget?
Drammensvassdraget strekker seg fra Hardangervidda ned til Drammen og inkluderer flere tettsteder som Kongsberg, Hønefoss og selvfølgelig Nesbyen. Området er karakterisert av stejle fjell sider, smale dalbunner og elver som kan øke vannføringen kraftig ved kraftig nedbør. Når man skal bygge nytt her, må man ta hensyn til både flomfare og fare for skred eller skredskred. Tidligere har kommunene ofte stilt krav om at nye bygninger skal ha spesielle fundamentløsninger, heis eller bermer som leder vann unna bygningen, og at de skal plasseres i områder med lav risiko basert på gamle flomkart. Problemet er at disse kartene ikke alltid tar med seg de nyeste klimaendringene. Ekstremvær blir hyppigere og intensiteten øker, noe som gjør at tidligere “trygge” soneområder nå kan bli utsatt for vann som de ikke er konstruert for. Dessuten er mange av de beste byggeplassene allerede opptatt av eksisterende bebyggelse eller infrastruktur, slik at nye bygninger ofte må plasseres på mer utsatte steder – for eksempel nær elvebredder eller på stejle skråninger der skredfare er høy. Alt dette gjør det både teknisk dyrt og politisk vanskelig å oppfylde de gamle, strenge kravene uten å hemme utviklingen av boliger og næringsbygg.

Hva mener regjeringen nå?
Som svar på utfordringene langs Drammensvassdraget og andre utsatte områder har kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran uttalt at regjeringen vil vurdere å lettne på noen av de tradisjonelle kravene til flom- og skredsikring for nye bygninger. I stedet for å insistere på én spesifik løsning – for eksempel at alle nye hus må ha en bestemt type berm eller heis – vil myndigheten tillate at bygherrer velger mellom flere forskjellige sikringstiltak, avhengig av lokale forhold og tilgjengelig teknologi. Målet er å finne en balanse der man ikke går på kompromiss med sikkerheten, samtidig som man gjør det lettere og billigere å bygge nytt i områder der behovet for boliger er stort. Ministeren understreker at endringen ikke betyr at sikkerheten blir nedprioritert, men at man vil bruke en mer fleksibel og tilpasset tilnærming som tar hensyn til både lokale geologiske forhold og de nyeste klimaprosjektene.

Forskjellige typer sikringstiltak
Når snakken går på å beskytte bygninger mot flom og skred, finnes det flere tilnærminger som kan kombineres eller brukes avhengig av situasjonen. Her er noen av de mest vanlige:

1. Heis og bermer – Dette er kunstige barrierer av jord, stein eller betong som bygges rundt en bygning for å lede unna vann. De kan være lav og brede for å spre vann over et stort område, eller høye og smale hvis plassen er begrenset.
2. Forhøyede fundament – Ved å bygge huset på stolper, piller eller en forhøyd platta kommer viktig del av konstruktionen over det nivået hvor flomvann vanligvis når. Dette er vanlig i kystområder, men fungerer også langs elver der vannstanden kan stige raskt.
3. Vannavlejende tak og fasader – Spesielle materialer og belægninger på tak og yttervegger kan redusere hvor mye vand som suges opp av bygningen, og dermed mindske risikoen for skjell og røtter som kan svekke konstruktionen.
4. Dreneringssystemer – Innenfor tomten kan man legge ned rør, grusbrønner eller innebygde brønn som leder bort vann fra fundamentet før det når bygningen. Dette er spesielt nyttig i områder med dårlig jord som holder på vann.
5. Skredsikring og stabilisering av skråninger – På stejle skråninger kan man bruke stenvegger, geotekstil, eller plante vegetation som holder jorden på plass og reduserer risikoen for at masse jord eller stein glir ned mot bygningen.
6. Flommodeller og varslingsystemer – Moderne teknologi gjør det mulig å bruke sensorer og varslingssystemer som advarer beboerne når vannnivået nærmer seg farlige nivåer. Dette erstatter ikke fysiske tiltak, men kan redusere skade ved å gi tid til å flytte verdier