Daglig leder Harald Hansen orienterte i dag opplæringskontorene som er tilknyttet Byggmesterforbundet om arbeidet med den nye pilotordningen for kompetanseattester.
Slutt på kursbevis og diplomer med kort holdbarhet
Et vanlig kursbevis viser først og fremst at du har deltatt på ett kurs. Det forteller ikke nødvendigvis hva du faktisk har lært eller hva du kan gjøre etterpå. Kompetanseattesten er tenkt å være motsatt: den skal vise hvilke kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger du har utviklet gjennom kurset og gjennom å bruke det du har lært på jobb. For at dette skal fungere må kursene ha klare læringsmål, og deltakernes kompetanse må vurderes på en objektiv måte. Attesten beskriver derfor tre hovedområder: hva du vet (kunnskap), hva du kan gjøre med hendene eller hodet (praktiske ferdigheter) og hvordan du bruker denne kunnskapen i hverdagen på byggeplassen eller i andre arbeidssituasjoner. På denne måten får både den ansatte og arbeidsgiveren et klare bilde av den faktiske kompetansen, ikke bare av at noen har satt seg ned i et klasselokale i noen timer.
Bygger på europeisk modell
Kompetanseattestene er ikke noe som Byggmesterforbundet har funnet på alene. Arbeidet har vokst fram gjennom et samarbeid mellom Studieforbundet Livslang Læring, Kompetanseforbundet og flere aktører fra arbeidslivet og opplæringssektoren, blant annet Delta, AOF, Tirna og Rør Norge. Ideen kommer fra europeiske prinsipper om såkalte «micro-credentials» – små, målrettede sertifikater som viser spesifikke ferdigheter. Disse mikro-kvalifikasjonene skal gjøre det lettere å sammenligne kompetanse på tvers av land og sektorer. I Norge vil man at attestene senere skal kunne kobles til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), som er en oversikt over alle utdannings- og kvalifikasjonsnivåer i landet. Det europæiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) ligger til grunn for strukturen: attesten beskriver alltid kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på en måte som kan forstås både av arbeidsgiver og av skoler. Kompetansereformutvalget har også pekt på at Norge bør utvikle et nasjonalt system for slik attestering, men likevel er den versjonen Byggmesterforbundet tester nå likevel en pilot – ikke enda en offentlig godkjent ordning.
Delte ut de ni første kompetanseattestene i Volda
Den første testen av kompetasseattestene fant sted på kurset «Lede effektive byggeplasser» i Volda. Kurset rettet seg mot baser, formenn og byggeplassledere – personer som ofte har både praktisk erfaring og lederansvar. Deltakene fick først to dager med undervisning, der de lærte om planlegging, kommunikasjon og sikkerhet på byggeplassen. Etter undervisningen fikk de en prosjektoppgave som skulle løses i deres egen bedrift. I rundt to måneder jobbet de med oppgaven, og deretter møttes de igjen for å presentere hvordan de hadde brukt det de lært i et virkelig prosjekt. Til slutt skrev de også en liten prøve for å vise at de hadde forstått stoffet. Av de ti som fullførte både kurs og prosjektoppgave, fikk ni kompetanseattesten umiddelbart. Den siste måtte levere litt ekstra dokumentasjon før attestene kunne utstedes. Resultatet viste at systemet fungerte: vurderingen var grundig, sporbar og objektiv, og det gav viktig innsikt i hvordan modellen kan gjøres enklere for små kursleverandører hvor en person ofte har flere roller samtidig.
Bygger kompetanse mens de står i jobb
Et av hovedmålet med kompetasseattestene er at fagarbeidere skal kunne bygge videre på sin kunnskap uten å måtte slippe jobben helt. Byggmesterforbundet ser nå over hele kursporteføljen for å finne hvilke kurs som kan passe til attestering. Tenk på kurs innen ledelse, juridiske fag (som kontrakter og arbeidsmiljøloven) og bygningsfysikk (isolering, fugt og energi). Målet er at en tømrer, elektriker eller rørlegger kan ta et kort kurs på noen dager, få en attest som viser nøyaktig hva han eller hun har lært, og deretter bruke den attestene når søker ny jobb, lønnsforhandling eller når bedriften skal finne den rette personen til et spesielt oppdrag. På sikt utforsker forbundet også om godt dokumentert kompetanse fra slike kurs kan gi fritak eller avkorting hvis en håndverker senere beslutter seg for å ta en fagskoleutdanning eller andre viderestudier. De er i dialog med Fagskolen i Viken og Høgskolen for yrkesfag på Gjøvik for å se hvordan slik tilgang kan fungere i praksis.
Fortsatt en pilot – håper på nasjonal ordning
Likevel er kompetasseattestene ennå ikke en offisiell, nasjonal godkjent ordning. Kompetansereformutvalget har anbefalt at Norge utvikler et eget system for mikro-kvalifikasjoner, men det er enda ikke bestemt hvem som skal godkjenne utstederne eller når en slik ordning kan bli virkelighet. Byggmesterforbundet vil derfor fortsette å teste og forbedre modellen. Erfaringene fra Volda og en kommende pilot i Oslo skal brukes til å gjøre løsningen mer fleksibel, samtidig som man holder høy kvalitet og tillit. Daglig leder Harald Hansen sier at hvis det en gang blir vedtatt at Norge skal gå for fullt med kompetasseattestene, vil Byggmesterforbundet være en av de aktørene som kan bidra med den praktiske erfaringen de har samlet opp. „Vi har lagt ned et godt stykke arbeid og har dratt opp noen løyper på hvordan dette kan settes ut i praksis,” sier han. På den måten kan dagens pilot bli grunnsteinen til en fremtidig ordning som gjør det enklere for unge fagarbeidere å vise hva de kan, og for bedrifter å finne rett kompetanse til rett tid.
Artikkelen er ment å være lettlest for tenåringer, med korte setninger og konkrete eksempler som viser hvordan kompetasseattestene kan fungere i hverdagen. Håpet er at flere unge vil se verdien i å dokumentere det de faktisk kan lære gjennom kurs og jobb, og at dette kan åpne dører til både
