Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran møtte Kompetansealliansen i Oslo
Onsdag samlet Kompetansealliansen seg i hovedstaden for å diskutere regeringens forslag om å fjerne kvalifikasjonskravene for utførende i tiltaksklasse 1 og 2. Alliansen ble dannet i juni etter at regjeringen varslet at den vil gjøre byggereglerne enklere, men beholde krav for enkelte kritiske områder som brann, konstruksjonssikkerhet og grunnforhold. På møtet var det 20 organisasjoner fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, inkludert Fellesforbundet, LO, NHO Byggenæringen, Bygghåndverk Norge, Byggmesterforbundet, Treindustrien, Rørentreprenørene og flere arkitekt- og rådgiverorganisasjoner. Alle stod sammen om å si at kompetanse er nødvendig for å unngå byggefeil og holde bransjen seriøs.
Alle fag er like viktige
Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet, sa at de varslede lempingene har skapt bekymring i bransjen. «Vårt hovedbudskap er at næringen trenger mer, og ikke mindre kompetanse», understreket han. Han bad statsråden om å legge forslaget i skuffen, fordi fjerning av kvalifikasjonskrav kan føre til at uerfarne arbeidere får ansvar de ikke er klare for. Alliansen støtter regjeringens mål om enklere byggeregler og raskere saksbehandling, men mener det er feil å starte med å fjerne krav til kompetanse. Et mer funksjonsbasert regelverk gir større rom for faglige vurderinger, og det krever dermed at både de som planlegger og de som utfører arbeidet har nok kunnskap og erfaring.
Skjæran vil ha forenkling
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran ga ingen klare signaler om at regjeringen vil trekke seg fra forslaget under frokostmøtet. Han pekte på at Norge får færre yrkesaktive i fremtiden, og at både kommuner og næringsliv må bruke mindre tid på administrasjon rundt det som egentlig skal produseres. Dette gjelder også byggereglerne, som han mener er blitt for kompliserte. «De kravene vi har, enten vi snakker om tilsyn, kontroll, kvalifikasjoner eller kompetanse, må faktisk fungere i praksis og ikke bare på papiret», sa Skjæran. Han avviste at regjeringen ønsker å svekke kompetansen i byggenæringen, og sa at innspillene fra Kompetansealliansen skal vurderes før regjeringen bestemmer seg for de nye kvalifikasjonskravene. Samtidig understreket han at regjeringen vil styrke fagutdanningen og bekjempe useriøse aktører, men at forenklingen skal fortsette. «Vi skal ha de kravene vi trenger for at vi skal ha gode bygg. Men vi skal ikke ha et eneste ekstra krav», avslutte han.
Risikerer å forenkle bort fagbrevets status
Anders Røberg-Larsen fra Bygghåndverk Norge er enig i at plan- og bygningsregelverket må bli enklere. Men han advarer om at når detaljkrav fjernes og håndverkerne får større ansvar for egne vurderinger, blir dokumentert fagkompetanse enda viktigare. «Jo mer vi beveger oss fra detaljerte regler, desto viktigere blir kompetansen hos dem som faktisk skal gjøre jobben», sa han. Han mener at forenkling må bygge på kompetanse, ikke erstatte den. Røberg-Larsen peger også på at regjeringen sender blandede signaler til ungdommen og bedriftene. Det er vanskelig å fortelle en 16-åring at hun skal velge yrkesfag, bruke flere år på utdanning og lærertid, og ta fagbrevet, for så samtidig si at det ikke spiller så stor rolle om de som utfører arbeidet har dokumentert kompetanse. Det samme gjelder bedrifter som investerer i fagarbeidere og lærlinger – det må lønne seg å gjøre sånne investeringer. «Forenkling må bygge på kompetanse, ikke erstatte den», gentatte han.
LO: Vi frykter en nedadgående spiral
Trude Tinnlund, LO-sekretær, sier at diskusjonen om kvalifikasjonskrav må ses sammen med presset på fag- og yrkesopplæringen. Norge trenger flere fagarbeidere, samtidig som mange utdanningstilbud legges ned og det kommer stadig flere forslag om å senke terskelen i opplæringen. «Vi føler at vi er på en litt nedadgående spiral», sier hun. LO advarer om at hvis myndighetene fjerner kompetansekravene, kan det føre til at enda færre unge velger yrkesfag, at kvaliteten faller og at flere byggefeil oppstår. Tinnlund viser også til voksne som ønsker fagbrev men ikke får plass på kurs, og til Mesterbrevnemndas ønske om et nytt lovverk som gir mesterbrevet større verdi som lederkvalifikasjon. Målet må være å lære opp de beste fagarbeiderne i verden, og da henger ikke noen av de nåværende utviklingene sammen med det.
– Kvalitet må bygges inn
Harald Hansen fra Byggmesterforbundet forklarer at kompetanse ikke er noe man lærer seg én gang og så er ferdig. Den bygges opp når fagarbeidere, erfarne håndverkere og lærlinger arbeider sammen og deler kunnskap. Bedrifter som investerer i egne ansatte og lærlinger kan tape i konkurransen mot de som ikke tar samme kostnad, hvis kompetansekravene fjernes. Hansen mener at kravene må skjerpes og knyttes direkte til utførelsen i prosjektene. Der avgjørelsene tas, der materialet formes, der feilene kan forebygges, og der kvaliteten skapes. «Et Norge uten fagkontroll blir ikke enklere og billigere å bygge. Det blir dyrere, dårligere og farligere», advarer han. NHO Byggenæringen er enig: Marius Johannessen sier at organisasjonen vil ha enklere regler, men ikke på bekostning av fagkompetanse. Kvalitet må bygges inn, ikke kontrolleres inn etter at feilen allerede er sket. Når feilen først er bygget, starter også kostnadene. Et nytt regelverk må verdsette fagbrev, mesterutdanning og dokumentert erfaring, og gjøre det attraktivt for bedriftene å investere i lærlinger og fagfolk. Hansen vil gå enda lenger enn å beholde dagens krav – han vil at krav skal skjerpes og tilpasses den faktiske arbeidsprosessen.
Horne: – Er det statlige krav som skaper kompetansen?
Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet, utfordret organisasjonene på å tenke over om det er dagens offentlige kvalifikasjonskrav som faktisk sikrer kvaliteten. Han påpe
