Indledning
Natten mellom søndag og mandag skjer noe som kan påvirke mange av oss direkte: drivstoffavgiftene hopper tilbake til det vanlige nivået. Det betyr at prisen på bensin og diesel ved pumpen pludselig blir mye høyere. For noen kan det virke som en liten endring, men for de som kjører mye – eller som har bil til jobb, skole eller fritidsaktiviteter – kan det bli merkbar i lommeboken. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer, hvorfor avgiftene endres, og hva det kan bety for deg som tenåring.

Hva skjer ved midnatt?
Klokka 00:00 natten til mandag går avgiftene på bensin og diesel opp med 4,41 kroner per liter for bensin og 2,85 kroner per liter for diesel. Dette er ikke en liten justering; det er omtrent like mye som å legge til halvparten av en kaffepris på hver liter du fyller. Hvis du normalt fyller 50 liter, vil kostnaden øke med rundt 220 kroner for bensin og 140 kroner for diesel. Det er derfor mange råder til å fylle tanken allerede mandag før midnatt, hvis du har muligheten.

Hvorfor ble avgiftene kutte fra starten?
Tilbake i vinter, etter at krigen i Midtøsten sendte oljeprisene i vev, ble drivstoffprisene svært høye. For å hjelpe husholdninger og næringslivet, vedtok Stortinget før påske et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene. Kuttet skulle gjelde frem til 1. september og ble gjort på initiativ av de borgerlige partiene i allianse med Senterpartiet, selv om regjeringen først var motvillig. Idéen var å gi litt luft i økonomien når prisene på bensin og diesel toppete.

Hvorfor ble kuttet ikke forlengt?
Da sommeren kom, forsøkte Frp og Senterpartiet å få de andre partiene med seg på å forlenge avgiftskuttet videre etter 1. september. Høyre sa nei, og det viste seg å ikke være nok flertall i Stortinget for å få igjennom en forlengelse. Uten et flertall måtte kuttet derfor utgå som planlagt, og avgiftene går nå tilbake til nivået de hadde før påske. Dette betyr at den midlertidige lettelsen er over, og at de vanlige avgiftssatsene igjen blir gjeldende.

Stortinget i sørgeperiode
På samme tid som avgiftshoppet skjer, har Stortinget gått inn i en sørgeperiode etter kong Haralds død. Partiene har varslet at de vil unngå politisk debatt fram til etter begravelsen. Det er derfor ingen offisiell kommentar fra politikere i forbindelse med avgiftsendringen, og NTB har ikke forsøkt å få frem uttalelser. For mange kan dette virke underlig – at en så viktig økonomisk endring skjer mens politikere holder seg borte fra diskusjonen – men det viser hvor alvorlig sorg perioden er oppfattet.

Hvem blir påvirket utenfor personbilismen?
Det er ikke bare bilister som mærker endringen. Avgiftskuttet som ble gjort i vinter gjaldt også for flere andre typer drivstoff:

• Anleggsdiesel som brukes i bygge- og anleggsarbeid.
• Drivstoff til fiske og fangst i nære farvann.
• Innenriks sjøfart, altså fartøy som transportere varer og passasjer innenlands.

Alle disse sektorene får nå også se avgiftene stige til nivået fra før kuttet. For bedrifter som er avhengige av disse drivstofftypene kan det bety høyere driftskostnader, som igjen kan bli videresendt til forbrukere i form av høyere priser på varer og tjenester.

Hva sier statistikken om prisene før og etter kuttet?
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lå den gjennomsnittlige bensinprisen i juli, inkludert avgiftskuttene, på 19,59 kroner per liter. Diesel kostet da 20,25 kroner per liter. I mars, før avgiftskuttet ble innført, var prisene betydelig høyere: bensin på 23,50 kroner per liter og diesel på 24,54 kroner per liter. Dette viser at selv om avgiftskuttet reduserte prisen med noen kroner per liter, lå den underliggende markedsprisen fortsatt høye på grunn av den internasjonale oljesituasjonen. Når avgiftene nå går opp igjen, vil pumpeprisen derfor komme nærmer de nivåene vi så i vinter, selv om oljeprisen kanskje har stabilisert seg litt siden da.

Hva kan du gjøre som tenåring?
Selv om du kanskje ikke eier en bil enda, kan avgiftshoppet påvirke deg på flere måter:

1. Kjøretur til skole eller fritidsaktiviteter – hvis du eller familien bruker bil daglig, kan det bli dyrere å komme frem.
2. Kostnader for offentlig transport – mange buss- og togbedrifter bruker diesel, så høyere drivstoffpriser kan føre til høyere billettpriser.
3. Pris på varer – som nevnt tidligere kan økte kostnader for transport av varer føre til at dagligvarer, klær og elektronikk blir litt dyrere.

Noen praktiske råd:

• Planlegg turer: forsøk å samleinngjøringer slik at du kjører færre kilometer.
• Bruk sykkel eller gå: for kortere strekninger er det både billigere og bedre for miljøet.
• Samåkking: hvis du og venner skal samme sted, kan dere dele på bensinkostnaden.
• Vurder alternativ: elbiler blir stadig billigere i drift, og mange kommuner tilby

Indledning
Natten mellom søndag og mandag skjer noe som kan påvirke mange av oss direkte: drivstoffavgiftene hopper tilbake til det vanlige nivået. Det betyr at prisen på bensin og diesel ved pumpen pludselig blir mye høyere. For noen kan det virke som en liten endring, men for de som kjører mye – eller som har bil til jobb, skole eller fritidsaktiviteter – kan det bli merkbar i lommeboken. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer, hvorfor avgiftene endres, og hva det kan bety for deg som tenåring.

Hva skjer ved midnatt?
Klokka 00:00 natten til mandag går avgiftene på bensin og diesel opp med 4,41 kroner per liter for bensin og 2,85 kroner per liter for diesel. Dette er ikke en liten justering; det er omtrent like mye som å legge til halvparten av en kaffepris på hver liter du fyller. Hvis du normalt fyller 50 liter, vil kostnaden øke med rundt 220 kroner for bensin og 140 kroner for diesel. Det er derfor mange råder til å fylle tanken allerede mandag før midnatt, hvis du har muligheten.

Hvorfor ble avgiftene kutte fra starten?
Tilbake i vinter, etter at krigen i Midtøsten sendte oljeprisene i vev, ble drivstoffprisene svært høye. For å hjelpe husholdninger og næringslivet, vedtok Stortinget før påske et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene. Kuttet skulle gjelde frem til 1. september og ble gjort på initiativ av de borgerlige partiene i allianse med Senterpartiet, selv om regjeringen først var motvillig. Idéen var å gi litt luft i økonomien når prisene på bensin og diesel toppete.

Hvorfor ble kuttet ikke forlengt?
Da sommeren kom, forsøkte Frp og Senterpartiet å få de andre partiene med seg på å forlenge avgiftskuttet videre etter 1. september. Høyre sa nei, og det viste seg å ikke være nok flertall i Stortinget for å få igjennom en forlengelse. Uten et flertall måtte kuttet derfor utgå som planlagt, og avgiftene går nå tilbake til nivået de hadde før påske. Dette betyr at den midlertidige lettelsen er over, og at de vanlige avgiftssatsene igjen blir gjeldende.

Stortinget i sørgeperiode
På samme tid som avgiftshoppet skjer, har Stortinget gått inn i en sørgeperiode etter kong Haralds død. Partiene har varslet at de vil unngå politisk debatt fram til etter begravelsen. Det er derfor ingen offisiell kommentar fra politikere i forbindelse med avgiftsendringen, og NTB har ikke forsøkt å få frem uttalelser. For mange kan dette virke underlig – at en så viktig økonomisk endring skjer mens politikere holder seg borte fra diskusjonen – men det viser hvor alvorlig sorg perioden er oppfattet.

Hvem blir påvirket utenfor personbilismen?
Det er ikke bare bilister som mærker endringen. Avgiftskuttet som ble gjort i vinter gjaldt også for flere andre typer drivstoff:

• Anleggsdiesel som brukes i bygge- og anleggsarbeid.
• Drivstoff til fiske og fangst i nære farvann.
• Innenriks sjøfart, altså fartøy som transportere varer og passasjer innenlands.

Alle disse sektorene får nå også se avgiftene stige til nivået fra før kuttet. For bedrifter som er avhengige av disse drivstofftypene kan det bety høyere driftskostnader, som igjen kan bli videresendt til forbrukere i form av høyere priser på varer og tjenester.

Hva sier statistikken om prisene før og etter kuttet?
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lå den gjennomsnittlige bensinprisen i juli, inkludert avgiftskuttene, på 19,59 kroner per liter. Diesel kostet da 20,25 kroner per liter. I mars, før avgiftskuttet ble innført, var prisene betydelig høyere: bensin på 23,50 kroner per liter og diesel på 24,54 kroner per liter. Dette viser at selv om avgiftskuttet reduserte prisen med noen kroner per liter, lå den underliggende markedsprisen fortsatt høye på grunn av den internasjonale oljesituasjonen. Når avgiftene nå går opp igjen, vil pumpeprisen derfor komme nærmer de nivåene vi så i vinter, selv om oljeprisen kanskje har stabilisert seg litt siden da.

Hva kan du gjøre som tenåring?
Selv om du kanskje ikke eier en bil enda, kan avgiftshoppet påvirke deg på flere måter:

1. Kjøretur til skole eller fritidsaktiviteter – hvis du eller familien bruker bil daglig, kan det bli dyrere å komme frem.
2. Kostnader for offentlig transport – mange buss- og togbedrifter bruker diesel, så høyere drivstoffpriser kan føre til høyere billettpriser.
3. Pris på varer – som nevnt tidligere kan økte kostnader for transport av varer føre til at dagligvarer, klær og elektronikk blir litt dyrere.

Noen praktiske råd:

• Planlegg turer: forsøk å samleinngjøringer slik at du kjører færre kilometer.
• Bruk sykkel eller gå: for kortere strekninger er det både billigere og bedre for miljøet.
• Samåkking: hvis du og venner skal samme sted, kan dere dele på bensinkostnaden.
• Vurder alternativ: elbiler blir stadig billigere i drift, og mange kommuner tilby