Krav koster
Å Energi har ett av Norges største porteføljer av vannkraftverk, og de neste årene kommer selskapet til å bruke store summer på å oppdatere og sikre dammane sine. Konserndirektør Jan Erik Eldor forklarer at av de 12‑13 milliard kroner som er avsett for investeringer i neste tiår, er en stor del ikke nybygging, men reinvesteringer i eksisterende anlegg. Spesielt damrehabilitering utgjør en viktig del – kanskje rundt en tredjedel av den totale summen, hvilket tilsvarer om lag 4 milliarder kroner.
Disse pengene går ikke direkte til å øke produksjonen, men til å gjøre dammane tryggere og mer holdbare. Eldor understreker at selv om det kan virke som mye penger for noe som ikke gir mer strøm, er det nødvendig for å oppfylle stadig strengere sikkerhetskrav og for å unngå potensielt katastrofale brudd.
Ny forskrift kommer
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig sendt ut et forslag til en oppdatert damsikkerhetsforskrift på offentlig høring. Forslaget har møtt litt motstand fra bransjen, fordi det introduserer flere detaljerte krav til dokumentasjon, overvåking og vedlikehold. Eldor sier at selv om han ikke har alle detaljene selv, er han sikker på at de norske dammane allerede er blandt de sikreste i verden.
Han påpeker at det viktigeste nå er å ha en åpen dialog mellom myndigheter, kraftselskap og fagfolk for å finne et nivå som både beskytter samfunnet og er realistisk å gjennomføre. For Hensfoss kraftverk er det imidlertid ikke bare de nye forskriftskravene som driver behovet for en ny dam – det er også tekniske og funksjonelle begrensninger ved den eksisterende konstruksjonen.
Ble bygget til sagbruk
Den nåværende dammen ved Hensfoss har en lang historie som går langt tilbake før kraftverket ble bygget. Opprinnelig ble den etablert i slutten av 1800‑tallen og begynnelsen av 1900‑tallen for å styre tømmerfloting i Drammensvassdraget. På den tida dominerte sagbruket området, og dammen var nødvendig for å samle og lede tømmer nedover elva til sågene.
Etter andre verdenskrig skiftet bildet: sagbruket ble avviklet, og i 1950 ble kraftverket selv bygget på samme sted. Den gamle dammen er en såkalt lamelldam, bygget med tre hovedluke‑typer – segmentluke, sektorluke og et inntak til kraftverket. Selv om kraftverket siden da har fått flere oppgraderinger, er det tydelig at dammen selv er eldre enn den teknologi som nå driver den.
Rester fra det gamle sagbruket kan fortsatt sees både over og under vannet: to bygninger som tidligere husket sågmaskiner og noen undervannskonstruksjoner som ble brukt til å lede tømmer. Disse levnene gjør at det ikke er nok bare å lappe eller reparere dammen – man må tenke på hele konstruksjonen for å sikre at den klarer både dagens vannmengder og fremtidige klimaendringer.
Blir kvitt ising
Et av de største praktiske problemene med dagens inntak ved Hensfoss er ising. Når temperaturen faller, samler seg is på konstruksjonene foran turbinen, og dette kan redusere effektiviteten og i verste fall føre til driftstopp. I det nåværende prosjektet er derfor et viktig mål å flytte og redesigne inntaket slik at is har mindre sjanse til å sette seg fast.
Den nye inntakskonstruktasjonen får flere komponenter:
- En varegrinn av aluminium som er lettere å holde ren enn stål.
- Grind‑ og isrensker som mekanisk kan fjerne is som allikevel skulle samle seg.
- En fast flomterskel rett ut mot hovedløpet for å lede bort store mengder vann under flom.
- En labyrintterskel i hovedløpet som skaper turbulens og dermed reduserer sjanse for at is setter seg.
- En gummiluke ved sideløpet som kan åpnes og lukes etter behov, samt en klappeluke med tappeløp både opp- og nedstrøms for å kontrollere vannstrømmen mer presist.
Disse tiltakene skal ikke bare løse isproblemet, men også forbedre flomhåndteringen i Ådalselva. Ved å ha en mer fleksibel inntakskonstruksjon kan kraftverket reagere raskere på endringer i vannføring, noe som er stadig viktigere i et klima hvor ekstremvær blir vanligere.
Plan for fremtiden
Arbeidet med den nye dammen ved Hensfoss er delt inn i flere faser. Først kommer en utviklingsfase som skal pågå fram til første kvartal neste år. I denne perioden vil ingeniører, leverandører og Å Energi sammen detaljutforme løsningen, ta inn tilbakemeldinger fra myndigheter og sikre at alle tekniske og miljømessige krav blir oppfylt.
Etter at utviklingsfasen er ferdig, signeres en ny kontrakt for den neste fasen – selve bygge- og anleggsarbeidet. Det er planlagt at første jordarbeider kan starte kort etter kontraktens signering, og at hele prosjektet skal være ferdig i overgangen mellom 2029 og 2030.
Selv om tidsrammen kan virke lang, er det nødvendig av flere grunner:
- Det er omfattende arbeid med både fjerning av den gamle dammen og bygning av den nye, som må gjøres uten å avslutte kraftproduksjonen helt.
- Det må tas hensyn til fisk og annet liv i elva, slik at byggearbeidet ikke skader økosystemet unødvendig.
- Det må sikres at alle leveranser av materialer, spesielt den aluminiumsbaserte varegrinnen og de spesialkonstruksjonene for isrenning, kommer til tiden og til riktig kvalitet.
Når prosjektet er fullført, vil Hensfoss kraftverk ikke bare ha en tryggere dam, men også en konstruksjon som er bedre rustet til å håndtere både økte flommer og kaldere vintre. Dette vil i sin tur bidra til å stabilisere strømleveransen til regionen og redusere risikoen for dyre driftsavbrudd.
Les også
- Sender oppdatert damsikkerhetsforskrift på offentlig høring
- Bekymret for nye krav til dokumentasjon av damsikkerhet
- Enkle tiltak vil gi økt flomkapas
