Innledning
Statnett arbeider nå med den siste fasen av havbunnundersøkelsene i Ofotfjorden. Undersøkelsene er en viktig del av arbeidet med å bygge en ny sjøkabel mellom Lødingen på nordsiden og Barøya i Narvik kommune på sørsiden. Målet er å finne den beste ruten for kabelen, som skal ligge helt ned til 450 meter under vannoverflaten. Denne artikkelen forklarer hva som skjer, hvorfor det er nødvendig, og hva det betyr for både natur og lokalsamfunnet.

Hvorfor trenger vi en ny kabel?
Den eksisterende kabelen mellom Lødingen og Barøya ble lagt i 1970‑tallet og er laget av oljeisolerte ledere. Etter flere tiår i drift begynner den å vise tegn på slitasje, og kapasiteten er ikke lenger nok til å dekke dagens behov for strøm. Norge har økt forbruket av elektrisk energi, særlig fra vindkraft og industri, og nettet må kunne overføre mer effekt uten å bli overbelastet. En ny kabel med høyere spenning og bedre isolering vil både øke kapasiteten og redusere tap i nettet.

Havbunnundersøkelsene – hva gjøres og hvorfor?
Før en kabel kan legges på havbunnen må man vite nøyaktig hvordan bunnen ser ut. Det inkluderer å kartlegge dybde, type sediment, eventuelle hindringer som steinblokker eller gamle rør, og å finne områder hvor kabelen kan ligge stabilt uten å bli skadet av strøm eller fiskeredskap. Statnett har delt opp arbeidet i to deler:

• Grunt vann ( nær kysten ) blir undersøkt av selskapet Veseth, som bruker droner og små båter for å ta bilder og måle dybde med laser.
• Dypere vann blir kartlagt av Norkyst/Seaworks, som sender ut større fartøy og undervannsutstyr for å få detaljerte data fra bunnen ned til flere hundre meter.

Denne todelte metoden gjør at man får både bredde og dybde i dataene, noe som er nødvendig for å velge den sikreste og mest kostnadseffektive ruten.

Teknologi og utstyr som brukes
For å få så presise målinger som mulig bruker Statnett flere moderne teknologier:

• USV (Unmanned Surface Vehicle) – en liten, selvstyrende båt som kan kjøre langs kysten og samle data uten at noen må være ombord. Den er spesielt nyttig i grunt vann der tradisjonelle båter kan gå på grunn.
• AUV (Autonomous Underwater Vehicle) – en undervannsdrone som kan svømme fritt rundt og ta høyoppløselige bilder av bunnen med sonar og kamera.
• ROV (Remotely Operated Vehicle) – en undervannsrobot som styres fra en båt over vannet. Den kan ta prøver av sediment, montere sensorer og inspisere eventuelle hindringer på nært hold.
• LiDAR (Light Detection and Ranging) – en laserbasert metode som måler avstander ved å sende ut korte lyspulser og måle hvor lang tid det tar før lyset kommer tilbake. I grunt vann kan LiDAR give meget nøyaktige dybdemålinger selv når vannet er lite grumset.

Ved å kombinere disse verktøyene får Statnett et detaljert bilde av havbunnen som viser både store trekk som daler og rygganger, og små detaljer som enkelstein eller rør som kan utgjøre en risiko for kabelen.

Leif Espen Kiær om prosjektet
Leif Espen Kiær, som er prosjektleder i Statnett, forklarer at målet med å bruke flere metoder er å redusere usikkerhet:

“Ved å ta i bruk ulike metoder får vi mer detaljert data over et større område slik at vi lettere kan finne en gunstig kabeltrasé.”

Han understreker også at trygghet og hensyn til miljøet er sentrale i hele prosessen. Når man vet nøyaktig hvor det er trygt å legge kabelen, unngår man unødvendig graving og reduserer risikoen for å skade følsomme naturområder.

Planlagt installasjon neste sommer
Når havbunnundersøkelsene er ferdige og den optimale ruten er valgt, går Statnett over til installasjonsfasen. Kontrakten for å legge ned den nye kabelen er signert med DOF Subsea, et selskap med stor erfaring fra undervannsarbeid over hele verden.

• Installasjonsperiode: Mai til september 2027.
• Kabeltype: Fire plastisolerte 174 kV kabler (PEX), inkludert en reservekabel. Spenningen på linjen vil være 132 kV, noe som er standard for regionale overførselslinjer i Norge.
• Lengde: Omtrent 8,3 kilometer fra Lødingen til Barøya.
• Dyp: Kabelen vil ligge på dyp som varierer fra noen meter nær kysten til maks 450 meter i den dypeste delen av fjorden.

De gamle oljekablene fra 1970‑tallet skal først saneres. Det betyr at eventuell olje eller andre farlige stoffer som kan ha lekket ut fra de eldste kablene vil bli fjernet på en sikker måte. Deretter vil muffestasjonene – de små byggene der kablene blir koblet sammen – bli revet når de nye kablene er spenningssatt og i drift.

Kostnadsestimater
Ifølge et estimat fra 2025 vil hele prosjektet koste mellom 690 og 1 020 millioner kroner. Dette inkluderer planlegging, undersøkelser, produksjon av kabelen, installasjon, sanering av den gamle infrastrukturen og alle nødvendige tillatelser. Selv om beløpet kan virke stort, er det en investering som forventes å gi avkastning over flere tiår gjennom økt driftssikkerhet, lavere energitap og bedre kapasitet til å ta imot fremtidig produksjon fra fornybare energikilder.

Miljø og sikkerhet
Statnett legger stor vekt på å redusere negativ påvirkning på fjordens økosystem. Før installasjonen starter vil man gjennomføre grundige vurderinger av hvordan arbeidet kan påvirke fisk, havdyr og bøttebund. Noen av tiltakene er:

• Tidsbegrenset arbeid i perioder der fisk og andre arter er mindre sensitive, for eksempel utenfor lekestid.
• Bruk av skånsomme metoder som å legge kabelen

Innledning
Statnett arbeider nå med den siste fasen av havbunnundersøkelsene i Ofotfjorden. Undersøkelsene er en viktig del av arbeidet med å bygge en ny sjøkabel mellom Lødingen på nordsiden og Barøya i Narvik kommune på sørsiden. Målet er å finne den beste ruten for kabelen, som skal ligge helt ned til 450 meter under vannoverflaten. Denne artikkelen forklarer hva som skjer, hvorfor det er nødvendig, og hva det betyr for både natur og lokalsamfunnet.

Hvorfor trenger vi en ny kabel?
Den eksisterende kabelen mellom Lødingen og Barøya ble lagt i 1970‑tallet og er laget av oljeisolerte ledere. Etter flere tiår i drift begynner den å vise tegn på slitasje, og kapasiteten er ikke lenger nok til å dekke dagens behov for strøm. Norge har økt forbruket av elektrisk energi, særlig fra vindkraft og industri, og nettet må kunne overføre mer effekt uten å bli overbelastet. En ny kabel med høyere spenning og bedre isolering vil både øke kapasiteten og redusere tap i nettet.

Havbunnundersøkelsene – hva gjøres og hvorfor?
Før en kabel kan legges på havbunnen må man vite nøyaktig hvordan bunnen ser ut. Det inkluderer å kartlegge dybde, type sediment, eventuelle hindringer som steinblokker eller gamle rør, og å finne områder hvor kabelen kan ligge stabilt uten å bli skadet av strøm eller fiskeredskap. Statnett har delt opp arbeidet i to deler:

• Grunt vann ( nær kysten ) blir undersøkt av selskapet Veseth, som bruker droner og små båter for å ta bilder og måle dybde med laser.
• Dypere vann blir kartlagt av Norkyst/Seaworks, som sender ut større fartøy og undervannsutstyr for å få detaljerte data fra bunnen ned til flere hundre meter.

Denne todelte metoden gjør at man får både bredde og dybde i dataene, noe som er nødvendig for å velge den sikreste og mest kostnadseffektive ruten.

Teknologi og utstyr som brukes
For å få så presise målinger som mulig bruker Statnett flere moderne teknologier:

• USV (Unmanned Surface Vehicle) – en liten, selvstyrende båt som kan kjøre langs kysten og samle data uten at noen må være ombord. Den er spesielt nyttig i grunt vann der tradisjonelle båter kan gå på grunn.
• AUV (Autonomous Underwater Vehicle) – en undervannsdrone som kan svømme fritt rundt og ta høyoppløselige bilder av bunnen med sonar og kamera.
• ROV (Remotely Operated Vehicle) – en undervannsrobot som styres fra en båt over vannet. Den kan ta prøver av sediment, montere sensorer og inspisere eventuelle hindringer på nært hold.
• LiDAR (Light Detection and Ranging) – en laserbasert metode som måler avstander ved å sende ut korte lyspulser og måle hvor lang tid det tar før lyset kommer tilbake. I grunt vann kan LiDAR give meget nøyaktige dybdemålinger selv når vannet er lite grumset.

Ved å kombinere disse verktøyene får Statnett et detaljert bilde av havbunnen som viser både store trekk som daler og rygganger, og små detaljer som enkelstein eller rør som kan utgjøre en risiko for kabelen.

Leif Espen Kiær om prosjektet
Leif Espen Kiær, som er prosjektleder i Statnett, forklarer at målet med å bruke flere metoder er å redusere usikkerhet:

“Ved å ta i bruk ulike metoder får vi mer detaljert data over et større område slik at vi lettere kan finne en gunstig kabeltrasé.”

Han understreker også at trygghet og hensyn til miljøet er sentrale i hele prosessen. Når man vet nøyaktig hvor det er trygt å legge kabelen, unngår man unødvendig graving og reduserer risikoen for å skade følsomme naturområder.

Planlagt installasjon neste sommer
Når havbunnundersøkelsene er ferdige og den optimale ruten er valgt, går Statnett over til installasjonsfasen. Kontrakten for å legge ned den nye kabelen er signert med DOF Subsea, et selskap med stor erfaring fra undervannsarbeid over hele verden.

• Installasjonsperiode: Mai til september 2027.
• Kabeltype: Fire plastisolerte 174 kV kabler (PEX), inkludert en reservekabel. Spenningen på linjen vil være 132 kV, noe som er standard for regionale overførselslinjer i Norge.
• Lengde: Omtrent 8,3 kilometer fra Lødingen til Barøya.
• Dyp: Kabelen vil ligge på dyp som varierer fra noen meter nær kysten til maks 450 meter i den dypeste delen av fjorden.

De gamle oljekablene fra 1970‑tallet skal først saneres. Det betyr at eventuell olje eller andre farlige stoffer som kan ha lekket ut fra de eldste kablene vil bli fjernet på en sikker måte. Deretter vil muffestasjonene – de små byggene der kablene blir koblet sammen – bli revet når de nye kablene er spenningssatt og i drift.

Kostnadsestimater
Ifølge et estimat fra 2025 vil hele prosjektet koste mellom 690 og 1 020 millioner kroner. Dette inkluderer planlegging, undersøkelser, produksjon av kabelen, installasjon, sanering av den gamle infrastrukturen og alle nødvendige tillatelser. Selv om beløpet kan virke stort, er det en investering som forventes å gi avkastning over flere tiår gjennom økt driftssikkerhet, lavere energitap og bedre kapasitet til å ta imot fremtidig produksjon fra fornybare energikilder.

Miljø og sikkerhet
Statnett legger stor vekt på å redusere negativ påvirkning på fjordens økosystem. Før installasjonen starter vil man gjennomføre grundige vurderinger av hvordan arbeidet kan påvirke fisk, havdyr og bøttebund. Noen av tiltakene er:

• Tidsbegrenset arbeid i perioder der fisk og andre arter er mindre sensitive, for eksempel utenfor lekestid.
• Bruk av skånsomme metoder som å legge kabelen