RME samler tall for å kunne innføre Kilt‑regulering

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) jobber nå med å få inn nok informasjon for å kunne bestemme om en ny regel – kalt Kilt – skal bli en del av inntektsreguleringen for nettsselskapene. Idéen er enkel: jo lengre kunder må vente på å bli koblet til nettet, jo større blir samfunnskostnaden. RME vil derfor måle hvor lang ventetiden faktisk er og bruke tallene til å gi nettsselskapene et økonomisk insentiv til å være raskere.

Hva er Kilt egentlig?

Kilt står for “Kostnadsbasert inntektstilpasning for lengde på tilknytning”. Ideen kommer fra et eldre regelverk som heter Kile, men RME vil starte med en enklere versjon. Målet er å få inn data om hvor mange tilknytningsforespørsler hvert nettsselskap får per år og hvor lang tid det i gjennomsnitt tar fra at en kunde sender en søknad til at nettet faktisk er klart. Når RME har disse tallene, kan de sette opp en modell som belønner selskaper som holder seg under en viss “normal” ventetid og koster de som ligger over.

Hvorfor samler RME inn tall nå?

I sommer sendte RME ut et varsel om at de vil komme med et vedtak som stiller krav om rapportering av alle tilknytningssaker på 1 MW og større. Hensikten er å skaffe et komplett bilde av hvor lang ventetiden faktisk er i hele landet. Når tallene er på plass, kan RME sammenligne de faktiske ventetidene med hva de anser som “normal”. På den måten kan de senere justere inntektsreguleringen slik at den gir et økonomisk trykk på å unngå unødvendig forsinkelse.

Tilko – en kilde til data

Mange nettsselskap bruker allerede et system som heter Tilko til å håndtere søknader om tilknytning. Tilko inneholder informasjon om hvem som har søkt, hvilken veiledning de har fått og hvilke fremdriftsplaner som ligger klar. For de selskapene som bruker Tilko, kan RME hente ut tallene direkte fra systemet – det vil si at de ikke trenger å be hvert selskap om å sende inn rapporter manuelt. Eivind Skjærven fra RME sier at dette vil gjøre prosessen både raskere og mer nøyaktig, fordi Tilko allerede samler inn de fleste av de nødvendige detaljene.

Vil ta hensyn til ventetid

Selv om RME sender ut vedtaket, vil de også gerne ha et standardformat for de selskaper som ikke rapporterer gjennom Tilko. Skjærven tror likevel at dette kun vil gjelde et lite mindretall, fordi de fleste store nettsselskap allerede ligger på Tilko.

Spørsmålet mange stiller er: Hvorfor gjør dere dette? Svaret er at RME vil skaffe et bedre insentiv for nettsselskapene til å ta hensyn til hvor lenge kundene må vente. I dag har nettsselskapene ingen direkte økonomisk gevinst ved å være raskere – de får samme inntekt uansett om kunden venter en dag eller flere måneder. Med Kilt vil det bli en økonomisk gevinst å være under den normale ventetiden og et kostnadstap å ligge over.

Har metode, mangler tall

I 2025 fikk RME utarbeidet en metode for å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at kunder venter på tilknytning. Metoden ser på hvor mye samfunnet taper når en kunde ikke kan få strøm til tid – for eksempel fordi en ny fabrikk ikke kan starte, eller fordi et boligbyggeri blir forsinket. Det som fortsatt mangler er informasjon om hvor det er mye vekst i effekt-etterspørsel og hvor det er lite. Det er akkurat dette tallmaterialet som nå samles inn skal brukes til.

Skjærven forklarer med et enkelt eksempel: tenk deg at du driver en kafé. Hvis du får én kunde per dag, er det lett å gjøre kaffen klar raskt. Men hvis du får 1000 kunder per dag, må du kanskje ha flere baristaer, større maskiner og mer planlegging for å holde køen kort. På samme måte vil et nettsselskap med mange tilknytningsforespørsler måtte ha mer ressembler og bedre planlegging for å unngå lange ventetider. Kilt‑modellen vil ta høyde for denne forskjellen ved å se på både antall forespørsler og den faktiske tidsbruken.

Lede‑slakt – motstand fra ett nettsselskap

Ikke alle er like entusiastiske. Nettsselskapet Lede har offentlig uttrykt skepsis mot en eventuell Kilt‑ordning. De mener at en slik regulering vil straffe nettsselskap som ligger i områder med mye vekst og mange tilknytninger, uansett hvor hardt de jobber for å være effektive. Lede påpeker at tidsbruken ved tilknytning ikke kun avhenger av nettsselskapet – den påvirkes også av ting som myndighetsbehandling, konsesjonsgivning og tilgjengelighet av arbeidskraft, faktorer som ligger utenfor selskapets direkte kontroll.

I sitt svar på varslet skriver Lede:

“Kilt vil føre til at nettsselskaper i områder med mye vekst og tilknytninger straffes økonomisk gjennom inntektsreguleringen uansett hva de gjør.”

De mener også at dagens regulering allerede gir en viss økonomisk belastning til selskaper som investerer basert på forventninger eller som bruker penger på driftstiltak for å gjøre nettet raskere. En Kilt‑ordning vil ifølge Lede legge til enda en straff, selv når selskapet gjør akkurat det som er nødvendig – nemlig å bygge ut nettet basert på faktiske forespørsler.

– Lav vekst lønner seg

Lede argumenterer videre at en Kilt‑ordning som straffer selskaper med mye vekst og belønner de med lite vekst ikke er samfunnsmessig rationell. De henviser til nettinntektsforskriftens § 2‑2, som krever at reguleringen skal være objektiv, ikke‑diskriminerende og tilpasset de faktiske forholdene i hvert område. En regel som straffer de som faktisk leverer tjenesten til mange kunder, mener Lede, går imot dette prinsippet.

Skal ikke lønne seg å vente

På RME-siden understreker Skjærven at Kilt ikke nødvendigvis betyr en straff, men snarere et økonomisk insentiv til å unngå unødvendig lang ventetid. Han forklarer at det finnes flere måter å utforme slik en ordning på, og at de enda ikke har landet på en endelig modell.

I dag har nettsselskapen ingen direkte ge

RME samler tall for å kunne innføre Kilt‑regulering

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) jobber nå med å få inn nok informasjon for å kunne bestemme om en ny regel – kalt Kilt – skal bli en del av inntektsreguleringen for nettsselskapene. Idéen er enkel: jo lengre kunder må vente på å bli koblet til nettet, jo større blir samfunnskostnaden. RME vil derfor måle hvor lang ventetiden faktisk er og bruke tallene til å gi nettsselskapene et økonomisk insentiv til å være raskere.

Hva er Kilt egentlig?

Kilt står for “Kostnadsbasert inntektstilpasning for lengde på tilknytning”. Ideen kommer fra et eldre regelverk som heter Kile, men RME vil starte med en enklere versjon. Målet er å få inn data om hvor mange tilknytningsforespørsler hvert nettsselskap får per år og hvor lang tid det i gjennomsnitt tar fra at en kunde sender en søknad til at nettet faktisk er klart. Når RME har disse tallene, kan de sette opp en modell som belønner selskaper som holder seg under en viss “normal” ventetid og koster de som ligger over.

Hvorfor samler RME inn tall nå?

I sommer sendte RME ut et varsel om at de vil komme med et vedtak som stiller krav om rapportering av alle tilknytningssaker på 1 MW og større. Hensikten er å skaffe et komplett bilde av hvor lang ventetiden faktisk er i hele landet. Når tallene er på plass, kan RME sammenligne de faktiske ventetidene med hva de anser som “normal”. På den måten kan de senere justere inntektsreguleringen slik at den gir et økonomisk trykk på å unngå unødvendig forsinkelse.

Tilko – en kilde til data

Mange nettsselskap bruker allerede et system som heter Tilko til å håndtere søknader om tilknytning. Tilko inneholder informasjon om hvem som har søkt, hvilken veiledning de har fått og hvilke fremdriftsplaner som ligger klar. For de selskapene som bruker Tilko, kan RME hente ut tallene direkte fra systemet – det vil si at de ikke trenger å be hvert selskap om å sende inn rapporter manuelt. Eivind Skjærven fra RME sier at dette vil gjøre prosessen både raskere og mer nøyaktig, fordi Tilko allerede samler inn de fleste av de nødvendige detaljene.

Vil ta hensyn til ventetid

Selv om RME sender ut vedtaket, vil de også gerne ha et standardformat for de selskaper som ikke rapporterer gjennom Tilko. Skjærven tror likevel at dette kun vil gjelde et lite mindretall, fordi de fleste store nettsselskap allerede ligger på Tilko.

Spørsmålet mange stiller er: Hvorfor gjør dere dette? Svaret er at RME vil skaffe et bedre insentiv for nettsselskapene til å ta hensyn til hvor lenge kundene må vente. I dag har nettsselskapene ingen direkte økonomisk gevinst ved å være raskere – de får samme inntekt uansett om kunden venter en dag eller flere måneder. Med Kilt vil det bli en økonomisk gevinst å være under den normale ventetiden og et kostnadstap å ligge over.

Har metode, mangler tall

I 2025 fikk RME utarbeidet en metode for å beregne den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at kunder venter på tilknytning. Metoden ser på hvor mye samfunnet taper når en kunde ikke kan få strøm til tid – for eksempel fordi en ny fabrikk ikke kan starte, eller fordi et boligbyggeri blir forsinket. Det som fortsatt mangler er informasjon om hvor det er mye vekst i effekt-etterspørsel og hvor det er lite. Det er akkurat dette tallmaterialet som nå samles inn skal brukes til.

Skjærven forklarer med et enkelt eksempel: tenk deg at du driver en kafé. Hvis du får én kunde per dag, er det lett å gjøre kaffen klar raskt. Men hvis du får 1000 kunder per dag, må du kanskje ha flere baristaer, større maskiner og mer planlegging for å holde køen kort. På samme måte vil et nettsselskap med mange tilknytningsforespørsler måtte ha mer ressembler og bedre planlegging for å unngå lange ventetider. Kilt‑modellen vil ta høyde for denne forskjellen ved å se på både antall forespørsler og den faktiske tidsbruken.

Lede‑slakt – motstand fra ett nettsselskap

Ikke alle er like entusiastiske. Nettsselskapet Lede har offentlig uttrykt skepsis mot en eventuell Kilt‑ordning. De mener at en slik regulering vil straffe nettsselskap som ligger i områder med mye vekst og mange tilknytninger, uansett hvor hardt de jobber for å være effektive. Lede påpeker at tidsbruken ved tilknytning ikke kun avhenger av nettsselskapet – den påvirkes også av ting som myndighetsbehandling, konsesjonsgivning og tilgjengelighet av arbeidskraft, faktorer som ligger utenfor selskapets direkte kontroll.

I sitt svar på varslet skriver Lede:

“Kilt vil føre til at nettsselskaper i områder med mye vekst og tilknytninger straffes økonomisk gjennom inntektsreguleringen uansett hva de gjør.”

De mener også at dagens regulering allerede gir en viss økonomisk belastning til selskaper som investerer basert på forventninger eller som bruker penger på driftstiltak for å gjøre nettet raskere. En Kilt‑ordning vil ifølge Lede legge til enda en straff, selv når selskapet gjør akkurat det som er nødvendig – nemlig å bygge ut nettet basert på faktiske forespørsler.

– Lav vekst lønner seg

Lede argumenterer videre at en Kilt‑ordning som straffer selskaper med mye vekst og belønner de med lite vekst ikke er samfunnsmessig rationell. De henviser til nettinntektsforskriftens § 2‑2, som krever at reguleringen skal være objektiv, ikke‑diskriminerende og tilpasset de faktiske forholdene i hvert område. En regel som straffer de som faktisk leverer tjenesten til mange kunder, mener Lede, går imot dette prinsippet.

Skal ikke lønne seg å vente

På RME-siden understreker Skjærven at Kilt ikke nødvendigvis betyr en straff, men snarere et økonomisk insentiv til å unngå unødvendig lang ventetid. Han forklarer at det finnes flere måter å utforme slik en ordning på, og at de enda ikke har landet på en endelig modell.

I dag har nettsselskapen ingen direkte ge