Hvorfor gebyrene ble så høye
I Ås kommune har byggesaksgebyrene i flere år blitt satt etter selvkostprinsippet. Det betyr at gebyrene skal dekke nøyaktig det kommunen bruker på å behandle en søknad – hverken mer eller mindre. Når det bygges mye, er det mange søknader som kommer inn, og kostnadene per søknad blir lavere fordi utgiftene til personal, lokale og systemer deles på mange søkere.
Men i de siste årene har byggeaktiviteten falt. Færre mennesker søker om byggetillatelse, men kommunen har fortsatt ungefærlig samme antall ansatte og samme lokaleutgifter. Når inntektene fra gebyrene blir mindre, må hvert gebyr bli høyere for å dekke de faste kostnadene. Det er litt som å drive en kiosk som selger færre is, men fortsatt må betale leie og lønn – så må hver is koste mer for å gå rundt.
Tilbakebetalingen – hva skjedde?
Sommeren 2024 oppdaget politikere i Ås at gebyrene hadde blitt urimelig høye. Etter en gjennomgang bestemte seg kommunestyret for å betale tilbake rundt 2,4 millioner kroner til de som hadde søkt om byggetillatelse i 2025. Tilbakebetalingen ble gjort ved å gi en prosentrabatt på alle gebyrene for det året.
Ordfører Bengt Nøst‑Klemmetsen (H) forklaret:
“Vi kan ikke ha det sånn at innbyggerne skal betale regningen uansett hva det koster.”
Med andre ord mente flertallet at gebyrene hadde vokst seg større enn det som faktisk ble brukt på å behandle søknadene. Derfor valgte de å korrigere feilen ved å gi penger tilbake.
Eksempel på pipe‑søknad
Et konkret eksempel som fikk mange til å reagere, var kostnaden for å søke om å legge eller reparere et rør (pipe). I 2025 kostet det 15 000 kroner bare for å sende inn søknaden. For mange unge familier eller små bedrifter som ønsker å fikse et lekende rør i kjelleren, virket dette som en uforholdsmessig stor utgift.
Bengt Nøst‑Klemmetsen sa at både innbyggere og politikere i Ås mente at prisen ikke stod i mål med den faktiske arbeidsmengden kommunen hadde for å behandle en så enkel søknad. Det er litt som å betale full pris for en billet til en konsert, selv om du bare skal stå utenfor og lytte gjennom døren.
Byggmesterens synspunkt
Sindre Sandberg, byggmester i Frank Kristiansen AS, har oppført flere hundre boliger i Frogn, Ås og på Nesodden. Han har selv fått penger tilbake fra Ås, men mener at beløpet var lite sammenlignet med de gebyrene kundene hans har betalt tidligere.
Han forklarer:
“Det er ikke Frank Kristiansen AS som betaler gebyrene. De lempes dessverre over på kundene våre – som får mindre penger igjen å bygge for.”
Sandberg påpeker også at man betaler gebyr selv om søknaden får avslag. Etter avslag kan det komme nye arkitektregninger, mangelbrev og mer arbeid, noe som bruker ressurser på begge sider uten at det gir noen verdi. For ham er dette en unødvendig kostnad som har fått lov å løpe løpsk alt for lenge.
Han mener at mange kommunale oppgaver blir lastet på byggesaksgebyrene, og at dette gjør gebyrene ekstremt dyre i forhold til hva de egentlig skulle dekke. For eksempel kan en enkel søknad om å bytte et vindu bli belastet med samme høye gebyr som et stort boligprosjekt, selv om arbeidsmengden er helt forskjellig.
Politisk reaksjon og læring
Da gebyrene kom opp på den politiske dagsordenen, innså ordføreren at de hadde reagt for sent.
“Avisene fungerer godt på den måten. Man blir gjort oppmerksom på ting man ikke har fulgt med på. Og vi hadde ikke fulgt med i timen.”
Etter at lokalavisen hadde skrevet om de høye gebyrene, kom det fart på saken i fjor. Kommunen besluttet seg for å redusere gebyrene og sette av penger til tilbakebetaling.
Nøst‑Klemmetsen sammenligner situasjonen med en privat bedrift som mister oppdrag:
“I en privat bedrift ville du sørget for å ha riktig bemanning i forhold til inntektene. Det er ingen incentiver i kommunene for automatisk å se hvordan vi kan sørge for at disse gebyrene blir lavest mulig.”
Med andre ord mangler det ofte en naturlig drivkraft i den offentlige sektoren til å tilpasse kostnadene når inntektene faller. Dette førte til at gebyrene ble satt for høye, og at politikere først reagerte når borgerne begynte å klage.
Fremtiden: automatisering og lavere gebyr
Byggmester Sandberg ser håp i teknologi. Han peger på Nesodden kommune som har en digital løsning for søknader om piperehabilitering. Der leveres dokumentasjon elektronisk, og svaret kommer raskt når kravene er oppfylt – ingen papirbunke, ingen lange ventetider.
Han tror at mange enkle og regelstyrte byggesaker kan behandles automatisk. Dersom søkeren kun trenger å bekrefte at vedlaget oppfyller eksisterende standarder, kan et system godkjenne søknaden på sekunder. Dette vil redusere både sakstid og kostnad for kommunen, og dermed også gebyrene for søkerne.
Sandberg mener også at vi bruker alt for mye tid på papir og dokumentasjon. Når vi diskuterer hvor det kan kuttes i byggekostander, mener han at det er her det største potentiellet ligger: å gjøre ting smidigere og lettere.
Konklusjon
Ås kommune har vist at det er mulig å lytte til innbyggerne, innse at gebyrene har blitt for høye, og ta konkrete skritt for å rette opp situasjonen. Tilbakebetalingen på 2,4 millioner kroner og nedjusteringen av gebyrsatene for 2026 og 2027 er et eksempel på hvordan politikk kan
