Innledning
Kunstig intelligens (KI) blir mer og mer vanlig i hverdagen – fra anbefalinger på nettflix til selvkjørende biler. I kraftbransjen ser vi også at KI kan hjelpe med alt fra å finne farlige trær ved linjene til å holde transformatorer kald nok. Men selv om teknologien er klar, er det mange regler og økonomiske grenser som gjør at selskapene tøver med å la KI ta store beslutninger. I en nylig debatt i Arendal forklarte Per Oddvar Osland, forskningsleder i Glitre Nett, hvorfor regulatorene må bli mer involverte og hva som står i veien for at KI kan bli en naturlig del av drift i kraftnettet.
Hva sier forskningslederen?
Per Oddvar Osland leder forskningsarbeidet i Glitre Nett, et av de fornybare elselskapene som deltar i forskningssenteret AI for Decisions (AiD). Han mener at bransjen har masse regler som begrenser hvor mye man kan eksperimentere. “Vi har masse regler vi må forholde oss til, og det begrenser bransjen ganske mye. Så det å ha regulatorisk frihet tror jeg kan være en boost for evnen til å bruke og teste ut nye ting,” sa han under debatten. Med andre ord: hvis regulatorene gir litt rom til å prøve nye KI‑løsninger uten å bli straffet av strenge regler, kan selskapene raskere finne ut hva som faktisk fungerer.
Regulatorisk frihet – hva betyr det?
Regulatorisk frihet betyr ikke at man skal ignorere sikkerhet eller miljøkrav. Det handler om at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være med tidlig i forskningsprosjektene, lære av resultatene og deretter justere reglene slik at de blir mer tilpasset ny teknologi. Når forskerne får vite hvilke krav som faktisk er nødvendige, kan de utvikle løsninger som både er innovative og trygge. Osland forklarer at hvis RME viser interesse og deler sin kunnskap, kan det bli lettere for selskapene å si “ja, det er OK å teste” uten å frykte å bryte loven.
AI for Decisions-senteret
AI for Decisions (AiD) er et nytt forskningssenter som samler kraftselskap, universiteter og teknologibedrifter for å utvikle KI‑løsninger som kan gjøre drift enklere og billigere i mange sektorer. Glitre Nett er én av partnerne, og de bruker senteret til å teste idéer som kan spare penger og redusere utslipp. Målet er å gå fra små pilotprosjekter til løsninger som kan brukes i hele nettet – men først må man overvinne noen praktiske hindringer.
Showstopper – hvorfor AI ennå ikke får ta kritiske beslutninger
Under debatten kalt prosjektleder Verner Hølleland i AiD dagens situasjon for en “showstopper”. Med det mener han at selv om KI kan analysere data og komme med forslag, tør ingen å la den ta endelige avgjørelser som kan påvirke sikkerheten eller forsyningen. “Vi har samarbeid med RME, men det er behov for et tettere samspill og involvering i selskapenes aktiviteter. Det vil bidra til at selskapene kan føre større trygghet rundt at ‘ja, det er OK å teste’,” sa Hølleland. Med andre ord: tilliten mangler, og uten tillit vil ingen satse på KI i viktige situasjoner.
Begrensede rammer – penger og forskning
Et av de største problemene er penger. Glitre Nett har et forskningsbudsjett på rundt 37,5 millioner kroner hvert år. Av det går bare cirka 10‑20 prosent til KI‑prosjekter. Osland spør: “Er det nok?” Og svarer selv: “Nei, det er ikke nok for å komme dit vi burde være, men det er iallfall litt.” Med andre ord, hvis mer av forskningsmidlene kunne rettes mot KI, ville selskapet kunne teste flere idéer raskere og kanskje finne løsninger som både sparer penger og reduserer risikoen for strømavbrudd.
Ufarlig AI: å felle trær med droner
Et eksempel på KI som allerede fungerer godt er prosjektet hvor Glitre Nett bruker droner til å skanne skogen ved kraftlinjene. Dronene tar bilder som blir ført inn i en KI‑modell. Modellen lærer å skjelne mellom trær, stolper, ledninger og bakke i bildedata. Når den har funnet et tre som står for nær linjen, blir det merket for felling. Osland kaller dette for “ufarlig KI” fordi feilen som kan skje er liten – om modellen sier feil, kan et tre stå litt lengre unna linjen enn nødvendig, men det fører sjelden til fare. Dette viser at KI kan være nyttig selv når den ikke er perfekt, så længe feilene ikke har alvorlige konsekvenser.
Kritiske avgjørelser – langt unna
Når det kommer til avgjørelser som kan påvirke menneskers sikkerhet – for eksempel å koble ut kunder ved en feil i nettet eller å omdirigere strøm – er Osland langt mer forsiktig. Han mener at slik bruk av KI kanskje først vil bli aktuelt rundt 2040, som i dagens hurtige KI‑utvikling føles som en evighet. “Det er veldig kritisk å gjøre riktige beslutninger der. Og kanskje vi aldri vil bruke KI til det,” sier han. Han legger til at selv om KI kan komme med et godt forslag, må det alltid være et menneske som tar den endelige beslutningen når liv og helse står på spill.
Beredskap og trusselanalyse
En område hvor Ki kan hjelpe uten å ta farlige avgjørelser er beredskap. Kraftbransjen møter stadig mer komplekse utfordringer – ekstremværs, cyberangrep og flere samtidige hendelser. Osland tenker at KI kunne brukes til å lage en trusselanalyse: ved å samle inn data fra værmeldinger, sensordata i nettet og historiske hendelser kan modellen peke på hvilke områder som er mest sårbare og foreslå hvor man skal sette inn ekstra ressurser. Dette vil ikke erstatte menneskelig vurdering, men kan gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å handle raskt.
Tilstandsanalyse og temperaturstyring
Glitre Nett jobber også med å bruke KI til å overvåke tilstanden på viktige utstyr som transformatorer. Ideén er
