Innledning
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) bruker Arendalsuka som en arena for å vise frem fremdriften i arbeidet med å forenkle og modernisere byggeteknisk forskrift – TEK17. Målet er å gjøre regelverket enklere å forstå og bruke, samtidig som boligkvaliteten holdes høy. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva DiBK har på tapetet, hvilke områder som får prioritet først, og hva bransjen mener om endringene.
Arendalsuka – en viktig plattform
På Arendalsuka samles politikere, næringsliv, fagforeninger og interesseorganisasjoner for å diskutere samfunnsutfordringer. DiBK valgte dette året å presentere sin toårsplan for forenkling av TEK17. Enhetsdirektør Hanne Kofstadmoen understrekte at de ikke planlegger å lage en helt ny forskrift som TEK27 eller TEK28. I stedet vil de «spise elefanten i biter»: jobbe med små, målrettede endringer som samlet sett skal gjøre byggeprosjektene raskere, billigere og mer kostnadseffektive.
Dagslys og ventilasjon først
Det første fokuset i forenklingsarbeidet er dagslys, utsyn og ventilasjon. Dette skyldes at disse kravene har stor innvirkning på både boligens komfort og byggekostnader.
Dagslys og utsyn
I kapittel 13-7 og 13-8 ser DiBK på om dagslyskravet kan gjøres enklere. Ett forslag er å senke kravet til dagslysfaktor – altså hvor meget dagslys som faktisk kommer inn i rommet – og samtidig gjøre det tydeligere hvilke deler av et rom som må oppfylle kravet. For utsyn vil direktoratet prøve å definere hva «tilfredsstillende utsyn» betyr i praksis, slik at arkitekter og byggherrer lettere kan vite hva som aksepteres.
Ventilasjon
For ventilasjon i kapittel 13-1 til 13-3 vurderer DiBK å redusere antall faste krav til luftmengder. I dag må mange bygninger følge nøyaktige tall for hvor meget friskluft som skal tilføres hvert rom. Dette gir lite rom for å tilpasse løsningen etter bygningens spesifikke forhold, som beliggenhet, orientering eller bruk. DiBK vil derfor gi større mulighet til å dokumentere alternative løsninger gjennom beregninger og simuleringer. Samtidig ser de på om de preaksepterte ytelsene for avtrekk er unødvendig høye – altså om man kan tillate litt mindre luftstrøm når det er teknisk forsvarlig.
Radon og lyd kommer i 2027
Selv om dagslys og ventilasjon får førstesekken, har DiBK allerede planlagt de neste stegene.
Lyd
Fra 2027 skal direktoratet se nærmere på lydisolasjon mellom boliger og fellesarealer. I dag kan kravene føre til store entréer med en ekstra dør mellom gangen og resten av boligen, noe som både tar opp plass og kan gjøre bygningen dyrere. DiBK vil vurdere om det er mulig å oppnå like god lydisolering med enklere løsninger, for eksempel ved å bruke andre materialer eller justere rommets utforming.
Radon
Radon er en usynlig radioaktiv gas som kan svekke inneluftkvaliteten og øke kreftrisikoen. Regjeringen har pekt på et «dobbeltkrav»: nye bygg skal både ha en radonsperre mot grunnen og være utformet slik at man enkelt kan sette inn trykkreduserende tiltak hvis radonnivået blir for høyt. DiBK skal analysere hvor effektivt dagens krav er, og om det er mulig å forenkle dokumentasjonen uten å gå på kompromiss med sikkerheten.
Tilgjengelighet og brann
Parallellt med lyd og radon arbeider DiBK også med tilgjengelighetskravene i kapittel 12. Målet er å gjøre det lettere å bygge boliger som fungerer for folk med nedsatt funksjonsevne, samtidig som man unngår unødvendig kompleksitet. Samtidig pågår en helhetlig revisjon av brannkapittelet, hvor man ser på hvordan man kan balansere brannsikkerhet med enklere og mer fleksible løsninger.
Må bli lettere å forstå
En viktig del av forenklingen er ikke bare å endre tall og krav, men også å gjøre regelverket tydeligere og lettere å bruke.
Tydeliggjøring av regelverket
Hanne Kofstadmoen sier at «forenkling er også tydeliggjøring». Ved å presisere hva som faktisk kreves, og fjerne tvetydige formuleringer, reduserer DiBK behovet for å bruke tid på å lære hvordan regelverket skal tolkes. Dette kan spare både tid og penger i planlegnings- og utførelsesfasen.
Balansen mellom fleksibilitet og ansvar
Per‑Arne Horne, direktør i DiBK, peker på at dagens system ofte fører til forvirring fordi skillet mellom forskriften og de preaksepterte ytelsene i veiledningen ikke alltid er klart. Når man må bruke tid på å lære hvordan det skal brukes, må man gjøre noe med det. Horne mener at mer fleksibilitet kan gi større ansvar til de som prosjekterer og bygger – de får frihet til å velge løsninger som passer best til prosjektet, så länge de kan dokumentere at kravet er oppfylt.
Han illustrerer dette med et eksempel: «Man kunne sagt at vi fjerner de fleste av de preaksepterte ytelsene og sier: Vær så god, bransje, her bestemmer dere selv.» Men erfaringen viser at bransjen faktisk vil ha denne friheten, samtidig som de ønsker klar veiledning fra staten om hva som er akseptabelt. Målet er å finne en middelvei der det er nok frihet til innovasjon, men nok tydelighet til å sikre kvalitet og sikkerhet.
Debatten og reaksjonene
Under debatten «Fremtidens byggtekniske forskrift – tvangstrøye eller innovasjon?» var det bred støtte til å forenkle TEK, men også advarsler mot å senke boligkvaliteten.
Nina Solli fra NHO Byggenæringen etterlot seg et ønske om raskere endringer. Hun mener at næringslivet trenger tydelige og tidlige signaler for å kunne planlegge investeringer og tilpasse seg nye krav.
Joachim Espe fra Fellesforbundet understreket at kompetansen til håndverkerne og de som faktisk bygger boligene er avgjørende. Uansett hvor enkelt regelverket blir, er det viktig at de som utfører arbeidet har den nødvendige kunnskapen for å sikre at byggene faktisk oppfyller kravene – både med og uten endringer i TEK.
Andre deltakere, inkludert utbyggere og arkitektene, gav positiv tilbakemelding på at DiBK involverer næringen i arbeidet og at forslagene vil gå på høring før de blir vedtatt. Dette gir sjansen til å just
