Hva skjedde under Amy?
I oktober 2023 traff ekstremværet Amy store deler av Norge med kraftig vind og tung snø. Været var aktivt fra 3. til 7. oktober og førte til at mange tre falt ned på kraftledninger. Når tre river ned ledningene, bryter strømmen og tusenvis av husstander står uten strøm i timer eller dager. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har nå publisert en rapport basert på en spørreundersøkelse blant KBO-enhetene (kraft- og bredbåndsoperatørene) som viser hvor dyrt dette har vært – både i penger og i arbeidstimer som måtte brukes på å rette opp skadene.
Kostnader og tall
Rapporten viser at de samlede kostnadene ved gjenopprettingen etter Amy lander på rundt 757 millioner kroner. Den største enkeltposten er Kile‑kostnadene til netselskapene, som beløper seg til cirka 480 millioner kroner. Kile er den ersatningsstrømmen som må leveres når ordinær strømforsyning svikter, og den blir ofte kjøpt til høy pris på kort varsel.
Direkte kompensasjon til kunder som opplevde strømavbrudd på mer enn 12 timer utgjør 63 millioner kroner. Dette er pengene som netselskapene må betale ut til de som har vært uten strøm i lengre tid, enten som økonomisk godtgjørelse eller som rabatt på neste faktura.
Gjenoppretting av selve ledningsnettet kostet 214 millioner kroner. Det inkluderer arbeid med å sette opp nye stolper, dra nye kabler og rense området rundt skadene. Sammenlagt gir disse tallene et bilde av hvor omfattende og kostbart ekstremværet kan være for både samfunnet og energibransjen.
Hvorfor tre faller?
Ifølge seksjonssjef Hege Sveaas Fadum i NVE er hovedårsaken til avbruddene at vinden får tre til å falle ned på luftførte kraftledninger. Når et tre knekker eller røtter løsner seg, kan det treffe en ledning med stor kraft og rive den ned. Dette fører til at strømmen brytes og at reparasjonslag må rykke ut raskt for å unngå lengre avbrudd.
I områder hvor mye av nettet ligger som jordkabel – det vil si at ledningene er gravet ned i grunnen – ser man langt færre avbrudd ved trefall. Jordkabel er beskyttet mot vind og nedfallende tre, mens luftnettet er eksponert. Derfor peker Fadum på at økt bruk av jordkabel kan være en viktig del av løsningen for å redusere både hyppigheten og kostnadene ved fremtidige ekstremværer.
Jordkabler som løsning
Spørsmålet mange stiller er: koster jordkabel ikke mye mer enn luftnett? Fadum erkjenner at installasjon av jordkabel har en høyere oppstartspris, men at man må se på totalkostnaden over tid. Ved å unngå Kile‑kostnader, direkte kundecompensasjon og dyre gjenopprettingsarbeider etter hvert vær, kan investeringen i jordkabel betale seg på lengre sikt.
Hun forklarer at beslutningen om å bytte ut nett ikke bare handler om nåværende pris, men også om hva man unngår å betale i fremtiden. Når et ekstremvær kommer, sparer man både penger og arbeidstimer hvis ledningene allerede er beskyttet i jorden. Dette gjør jordkabel til et «fornuftig tiltak» i NVE’s beredskapsvurdering, selv om det krever nøye planlegging og finansiering.
Lærdom fra Dagmar
Rapporten sammenlikner Amy med ekstremværet Dagmar fra 2011, som i mange år har vært brukt som referansepunkt for hvor slemt et vær kan være. Kostnadene etter Amy er på nivå med, og i noen tilfeller høyere enn, de som ble rapportert etter Dagmar.
Fadum påpeker at selv om Dagmar fikk mer oppmerksomhet og førte til mer omfattende etterarbeid, viste håndteringen av Amy at bransen har lært av tidligere erfaringer. Etter Dagmar og andre tidligere ekstremvær har netselskapene forbedret rutiner for varsling, mobilisering av reparasjonslag og kommunikasjon med kunder. Dette har gjort at reaksjonen på Amy var raskere og mer koordinert, selv om de økonomiske konsekvensene fortsatt var store.
Samarbeidsutfordringer med Ekom
Et annet viktig funn i rapporten er at mange KBO-enheter rapporterte problemer med samarbeidet under uværet, spesielt når det gjelder deling av sensitiv informasjon med Ekom‑aktørene (kommunikasjons- og nettverksoperatører). Mangel på tydelig informasjon om hvor kritiske Ekom‑stasjoner ligger gjorde det vanskelig for kraftselskapene å vite hvilke områder som burde prioriteres ved gjenoppretting.
Fadum forklarer at dette har vært et gjentatt problem i tidligere uvær også, og at NVE nå jobber med å etablere bedre prosedyrer for informasjonsutveksling mellom kraft og kommunikasjon. Målet er å skape en mer effektiv gjenoppretting hvor både strøm og internett kan komme tilbake samtidig, noe som reduserer både ulemper for kunder og kostnader for selskapene.
Trafikk og veilarbeid
Spørreundersøkelsen viser også at mange netselskap måtte bruke mye tid på å rydde veier og dirigere trafikk under gjenopprettingsarbeidet. Veer som var blokkert av fallen tre eller snø gjorde det vanskelig for reparasjonslag å komme frem til skadede områder, og dette gikk på bekostning av selve arbeidet med å fikse ledningene.
Fadum sier at en viktig lærdom er å være forberedt på at ekstremvær også vil påvirke infrastrukturen utenfor kraftnettet – veier, broer og kommunikasjonslinjer. Ved å ha beredskapsplaner som inkluderer veivedlikehold og trafikkstyring kan man redusere ventetiden og få reparasjonslagene på plass raskere.
Sikkerhet og sabotasje
Selv om netselskapene har blitt bedre til å håndtere naturlige ekstremvær, advarer Fadum om at et nytt sikkerhetsperspektiv har kommet i bildet: muligheten for tilsiktede handlinger, som sabotasje, i kombinasjon med dårlig vær. Et «skrekkscenario» er at et ekstremvær skaper kaos, og at noen samtidig forsøker å skade kritisk infrastruktur med vilje.
Slik en kombinasjon vil gjøre reparasjonsarbeidet enda mer komplisert, fordi man da må ta hensyn til både naturlige skader og eventuelle vilkårlige angrep. NVE arbeider derfor med å styrke reparasjonsberedskapen, inkludert bedre overvågning, økt tilgang på kritisk materiell og klarere retningslinjer for hvordan man skal handle hvis man mistenker sabotasje
