Tegner, bygger, forsker og forhandler
På Vetlandsveien i Godlia, Oslo, står en halv tomannsbolig som får nytt liv. Byggerne har lagt til et tilbygg som gir rundt 25 kvadratmeter ekstra boligområde på hver etasje – og det over tre etasjer. Resultatet er ikke bare mer plass, men også et sunnere inneklimat og lavere CO₂‑utslipp.
Matthew Dalziel er både arkitekt og faglært tømrer. Han kommer fra England‑Canada og har i årevis arbeidet med byggeprosjekter som kombinerer tre, leire og hamp. I et av sine tidligere hus, som Byggmesteren skrev om for to år siden, måler han stadig ytelse og inneklima. Disse målingene gir hard data som viser hvor positivt materialene er for både beboerne og klimaet.
På byggeplassen samarbeider Dalziel tett med tømrermester Bjørn Andresen fra BA Bygg. Andresen har vært med fra starten og står for den praktiske utførelsen. Han sier at selv om det er mye nytt å sette seg inn i, gir måten bygget er satt opp sammen mening når man ser på det.
Veggsystem som gjør flere jobber
Veggen i tilbygget er laget av flere lag som hver har en egen oppgave. Innerst finnes 12 cm hempcrete – en blanding av hamp og kalk. Dette materialet er ikke bærende, men fungerer som isolasjon og som et varmelager. Utenpå hempcreten kommer en 10 cm bindingsverksvegg av tre, og ytterst et 6 cm trefiberplate fra Gutex som vindsspærre.
På innsiden av veggen bygges det opp med leire i to lag: først et grovt lag, så et fint overflatelag på bare tre millimeter. Dette puss‑systemet kommer fra ClayTec, en av Europas største produsenter av leirebaserte byggematerialer.
Hele prinsippet bygger på at veggen er diffusjonsåpen – den “puster”. Dalziel forklarer: “Det er ingen plast her. I stedet for å stenge fukt inne, lar konstruksjonen den vandre gjennom.” Om sommeren kan fuktigheten gå inn i rommet og tilbake igjen. Om vinteren går den gjennom veggen og ut. På denne måten holder bygget en jevn fuktbalance uten å skape kondens eller skjell.
For å beskytte konstruksjonen mot sprøyk i leirpussen legges en tynn glassfiberduk inn mens leiren er våt. Duken fungerer som armering og reduserer risikoen for sprekker på overflaten.
Tyngre vegger – og en annen komfort
En viktig egenskap ved veggen er dens termiske masse. Muren fungerer som et termisk batteri: isolasjonen ligger ytterst, mens massen (hempcreten og leiren) ligger innenfor. Dette betyr at varmen som kommer inn om dagen lagres og langsomt frigis om kvelden, noe som gjør temperaturen jevnere.
Personer som har oppholdt seg i bygget merker forskjellen med en gang. Luften føles annerledes, det er mindre støy og det lukker ikke plast. Dalziel sier at mange beskriver opplevelsen som “roligere” og at luftkvaliteten føles friskere.
Selvfølgelig har løsningen en pris. Dalziel anslår at veggen koster rundt halvannen til to ganger så meget som en vanlig vegg av betong eller tre med vanlig isolasjon. Den ekstra kostnaden kommer av at materialene ikke er masseprodusert i Norge enda og at arbeidsmetoden er mer arbeidskrævende.
Andresen påpeker at selv om prisene er høyere, får beboerne et sunt inneklima, bedre akustikk og en vegg som kan “puste”. Han mener at dagens byggepraksis ofte fokuserer for snåvert på U‑verdi og materialpris, mens andre faktorer som inneklima, robusthet og levetid blir oversett.
Fra byggeplass til marked
For å gjøre disse materialene lettere å få fat i, har Dalziel åpnet en fysisk butikk på Kampen i Oslo. Her kan kunder se, røre ved og lære mer om produktene som selges gjennom selskapet Matera. Butikken viser leirsystemer fra ClayTec, korkbaserte plater, hampfiberisolasjon og naturlige farger uten syntetiske tilsetninger.
Leirmaling kommer som tørr pulver som man blander med vann når man trenger det. Resten kan lagres og brukes senere – et praktisk og miljøvennlig alternativ til vanlig maling. Kork, som høstes fra barken på korkeik uten å trekke treet, er naturlig motstandsdyktig mot mugg og tåler høy temperatur over tid. Det blandes ofte med kalk til puss- og isolasjonsprodukter.
Matera fører også hampbasert isolasjon fra svenske Ekolution, som er et alternativ til trefiber og mineralull. Dalziel understreker at det ikke handler om ett enkelt produkt, men om hele systemet: “Det er sammensetningen som gir effekten.”
Butikken på Kampen har fått god respons. både håndverkere og private byggherrer viser økt interesse for å bygge på en måte som er både sunnere og mer klimavennlig.
Neste steg: produksjon i Norge
Etter å ha etablert import og salg, er neste mål å produsere byggeplater i Norge. Dalziel planlegger en fabrikk i Luster, Vestland, som skal bruke lokale råvarer som leire og plantefiber. Ved å produsere nær der materialene vil bli brukt, kan både transportkostnader og klimaavtrykk reduseres.
Målet er å få prisen ned til omtrent det dobbelte av hva vanlige byggeplater koster i dag. Dalziel tror at markedet vil ha slike klimavennlige materialer, særlig når flere klimakrav kommer inn i byggetekniske forskrifter og både private og offentlige byggherrer stiller strengere krav til bærekraft og utslipp.
Han anerkjenner at det vil ta tid før Materas produkter blir “allemannseie”, men betalingsviljen er til stede når kundene forstår hva de får: bedre inneklima, mer robuste bygg og materialer de kan stole på.
Produksjon i Luster vil også gjøre det lettere å bruke systemet i større prosjekter, fordi avstanden mellom råvarer, produksjon og byggeplass blir kortere. Dalziel avslutter med å si at erfaringene fra egne bygg gir ham trygghet på at materialene fungerer – nå handler det om å gi flere tilgang til dem.
Med dette arbeidet viser laget på Godlia at det er mulig å bygge nytt, samtidig som man tar hensyn til både mennesker og planet. Et tilbygg som
