Konkursutviklingen
I juli 2026 gikk 239 norske selskaper konkurs. Det er en nedgang på åtte prosent sammenlignet med juli 2025, da 261 selskaper gikk konkurs. Etter en juni som viste en kraftig økning i antall konkurser, er vi altså tilbake på den samme nedåtgående trenden vi har sett fra januar til mai. Så langt i år har totalt 2.065 selskaper gått konkurs – også det er åtte prosent færre enn samme periode i fjor.
Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway, forklarer at utviklingen i juni var et avvik. “Etter flere måneder med stadig nedgang snudde det kraftig i juni, og vi lurte på om den økningen ville holde seg i juli. Når vi nå har tallene, ser vi at juni var et enkeltstående hopp, og at den positive trenden fra først på året fortsetter,” sier han.
Den største delen av nedgangen kommer fra de tradisjonelle konkursbransjene, spesielt bygg og anlegg. I juli falt antallet konkurser i spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet fra 27 i fjor til 27 i år – altså uforandret. Men når vi ser på oppføring av bygg, falt tallet fra 23 til 14, en nedgang på hele 39 prosent. Samlet sett gav dette en konkursnedgang på atten prosent i bygg- og anleggsbransjen for måneden.
Andre bransjer som handel, transport og tjenesteyting viste også små nedganger eller stabilitet. Det som står ut er at de fleste sektorer følger den generelle bildet av færre konkurser, noe som kan tyde på at økonomien begynner å stabilisere seg etter en vanskelig periode med høy inflation og stigende renter.
Mot strømmen
Mens de fleste bransjer ser en bedring, går eiendomsvirksomhet motsatt vei. I juli hadde bransjen 20 konkurser – en fordobling sammenlignet med de 10 konkursene i juli 2025. Det betyr en økning på hele hundre prosent. Siden starten av året har eiendomsbransjen hatt konkursøkning i fem av seks måneder, og juli fortsatte den negative trenden.
Fjærestad kommenterer: “Selv om det er nedgang i antall konkurser over stort sett hele økonomien, øker det fortsatt kraftig i eiendomsbransjen. I vår forrige kvartalsrapport sa jeg at ingenting tyder på at trenden vil snu med det første, og tallene for juli bekræfter dessverre dette inntrykket.”
Årsaken til denne utviklingen er kompleks. Boligprisene har vært høye i flere år, og mange små og mellomstore eiendomsutviklere har tatt opp lån for å finansiere nye prosjekter. Når rentene stiger, blir det dyrere å betjene disse lånen, og samtidig har etterspørselen etter nye boliger begynt å avta fordi kjøperne blir mer forsiktige. Dette fører til at flere selskaper ikke klarer å få inn nok penger til å dekke kostnadene, og ender opp i konkurs.
En annen faktor er at mange eiendomsselskaper har investert tungt i kommersiell eiendom – kontorbygg, butikker og hotell. Etter pandemien har måten vi jobber og handler på endret seg, og etterspørselen etter kontorplasser og butikker i sentrum har gått ned. Dette har presset inntektene til mange av disse selskapene, samtidig som de har faste kostnader som husleie, vedlikehold og lønninger.
Hva betyr dette for unge og fremtiden?
For tenåringer som kanskje tenker på fremtidige karrierer innen bygg, eiendom eller finans, kan disse tallene virke både bekymrende og oppmuntrende. På den ene siden viser nedgangen i de fleste bransjer at det kan bli lettere å få jobb og at bedrifter blir mer stabile. På den andre siden viser eiendomsbransjen at det fortsatt finnes utfordringer, spesielt hvis man er interessert i eiendomsutvikling, investering eller ejendomsmegling.
Det er likevel viktig å huske at konkurser ikke nødvendigvis betyr at en hel bransje dør. Mange av de selskapene som går konkurs er små eller mellomstore, og deres aktiviteter kan bli overtatt av større spillere eller omstruktureres til nye foretak. Dette kan skape nye muligheter for unge som er villige til å lære, tilpasse seg og kanskje starte eget senere.
Et eksempel fra juli: AGTunnel AS
Den største konkursen i måneden var tunnelentreprenøren AGTunnel AS fra Sogndal. Selskapet hadde rapportert en omsetning på omtrent 272 millioner kroner i 2024 og konkursen påvirker 91 ansatte. AGTunnel jobbet med store infrastrukturprosjekter, og konkursen viser hvor sårbare selv store prosjekter kan være når finansieringen blir vanskelig og kostnadene stiger.
For unge som drømmer om å jobbe med bygge- og anlegg, kan dette eksempelet være en påminnelse om at selv spennende og viktige prosjekter har risiko. Det understreker også verdien av å ha god økonomisk forståelse, ikke bare teknisk kunnskap, når man jobber i bransjer som er avhenger av store investeringer og langsiktige kontrakter og lange betalingsfrister.
Hva kan myndighetene gjøre?
Myndighetene har flere verktøy for å dæmpe konkursbølgen. En mulighet er å tilby midlertidig lånestøtte eller garanter for små og mellomstore bedrifter som står overfor likviditetsproblemer. En annen er å justere regelverk slik at det blir lettere å omstrukturere gjelden i stedet for å gå rett til konkurs.
For eiendomsbransjen kan det også være nyttig å se på støtte til grønn omstilling – for eksempel hjelp til å ombygge eldre kontorbygg til boliger eller tilpassede arbeidsplasser som passer bedre til den nye virkeligheten etter pandemien. Slik kan man både redusere tomstanden i kommersiell eiendom og skape nye boliger, noe som kan hjelpe både markedet og samfunnet.
Avsluttende tanker
July 2026 viser et blandet bilde: de fleste deler av økonomien bevirker seg i rett retning med færre konkurser, mens eiendomsbransjen fortsetter å kjempe. For unge som står på terskelen av arbeidslivet, er det viktig å følge med i disse trendene, ikke bare for å forstå hvilke sektorer som vokser, men også for å se hvor det kan oppstå utfordringer og dermed nye muligheter.
Å være oppdatert på økonomiske nyheter, å utvikle både tekniske og økonomiske ferdigheter, og å være åpen for omstilling, er alle egenskaper som kan hjelpe en å navigere i en verden der bransjer kan skifte raskt. Selv om tallene kan virke skræmmende, er de også en innbydelse til å lære, tilpasse seg og kanskje til og med forme fremtiden selv.
*Art
