Dette er Digitoll:
Digitoll er et system som gjør det enklere for tollen å få informasjon om varer før de kommer til grensen. I stedet for at papirdeklarasjoner kommer etter at lasten har passert, må alle aktører nå sende inn strukturerte data digitalt – enten før eller akkurat ved grensepasseringen. Når tollen har denne informasjonen på forhånd, kan den raskt avgjøre om en kontroll er nødvendig eller om varene kan gå rett videre til fri tilgjengelighet. Målet er å redusere unødvendige stopp, gjøre flytet mer forutsigbart og frigjøre tollansatte til å fokusere på de sendingene som virkelig trenger nærmere tilsyn.

To viktige datoer
Digitoll har allerede blitt testet av flere bedrifter, men fra nå blir bruk av systemet obligatorisk for alle. Det er to frister som alle i næringslivet må holde seg til:

• 15. september 2026 – Fra denne datoen blir digital melde- og opplysningsplikt lovpålagt. Transportørene må da sende inn detaljert informasjon om både kjøretøyet og lasten før de krysser grensen. Informasjonen må være i et standardisert format så tollen kan behandle den automatisk.

• 1. mars 2027 – Den såkalte direktekjøringsordningen (ti-dagersregelen) avvikles. I dag kan mange virksomheter vente opp til ti dager etter at varene er kommet inn i landet med å sende inn tolldeklarasjonen. Etter mars 2027 må deklarasjonen være klar og sendt inn senest ved selve grensepasseringen.

Tolletaten opplyser at direktekjøringsordningen brukes i mer enn 70 prosent av all vareførsel til Norge, så endringen vil påvirke en stor del av bransjen. Samtidig viser tall at Digitoll allerede er i drift: i gjennomsnitt blir mer enn 550 transporter behandlet hver dag, og på de travleste dagene overstiger tallet 700.

Dette er direktekjøringsordningen
Før Digitoll ble introdusert, var direktekjøringsordningen den mest brukte måten å få varer inn i landet på. Den fungerer slik:

• En transportør kan kjøre varene direkte til mottakers lager uten å stoppe ved et tollager først.
• Deklarasjonen om hva som er importert kan leveres innen ti dager etter at varene er kommet inn i Norge.
• Tollagenten får svært lite informasjon om lasten før den passerer grensen – ofte kun grunnleggende data som vekt og nummerplates.
• Ordningen er unik for Norge og ble opprinnelig tenkt som en midlertidig unntaksordning på 1970‑tallet, men har vokst til å bli standard for mange importører.
• I praksis er det ofte tollagerholdere som har fått tillatelse til å direktekjøre varer. De står ansvarlige for godset fra grensen til deklareringen er fullført og varene kan frigjøres.

Med Digitoll vil denne ordningen forsvinne, fordi tollen vil ha nødvendig informasjon allerede før eller ved grensen, og dermed ikke lenger trenger å stole på at noen senere sender inn deklarasjonen.

De store er klare – de små bekymrer
Tolletaten har analysert hvem som sender inn flest deklarasjoner, og resultatet viser at de 20 største deklarantene står for over 83 prosent av alle meldinger. Disse aktørene har allerede investert i nye IT‑løsninger, har klare rutiner og jobber aktivt for å møte fristene.

Den største usikkerheten ligger derimot hos de mange mindre aktørene: små transportører, mindre virksomheter som importerer sporadisk, og utenlandske førere som kun enkelte ganger leverer varer til Norge. For dem kan det være vanskelig å samle inn all nødvendig informasjon i tide, spesielt hvis de ikke har tilgang til avanserte systemer eller dedikert personale.

En ekstra utfordring er samlasttransport, hvor en lastebil inneholder varer fra mange forskjellige eiere. For at hele lasten skal kunne passere grensen uten stopp, må opplysninger fra hver enkelt vareeier være på plass før bilen når tollen. Dette kan bli vanskelig når lastebilen har kort kjøretid – for eksempel en tur fra Göteborg til Svinesund som tar rundt to timer. Da må det være gode rutiner for å få informasjonen videre i verdikjeden raskt nok.

Veiledning før sanksjoner
Tolletaten understreker at overgangen ikke vil begynne med straff. I første omgang vil aktører som møter ved grensen uten nødvendige dokumenter bli møtt med veiledning og får mulighet til å rette opp mangler før de kan kjøre videre. Ved eventuelle køer eller tekniske problemer vil tollen også kunne benytte manuelle nødprosedyrer i en overgangsperiode.

Men toleransen har en grense. Hvis noen gjentar feil eller viser at de forsiktig unnlater å følge reglene, kan overtredelsesgebyrer bli aktuelt. Over tid vil kontrollen bli strengere, og tollen vil gradvis redusere bruken av unnvikelsesmuligheter. Målet er å skape en kultur hvor alle aktører ser det som naturlig å levere riktig informasjon i tide, slik at tollen kan fokusere sine ressurser på de sendingene som faktisk utgjør en risiko.

Økte kostnader for bransjen
NHO Logistikk og Transport anerkjenner

Dette er Digitoll:
Digitoll er et system som gjør det enklere for tollen å få informasjon om varer før de kommer til grensen. I stedet for at papirdeklarasjoner kommer etter at lasten har passert, må alle aktører nå sende inn strukturerte data digitalt – enten før eller akkurat ved grensepasseringen. Når tollen har denne informasjonen på forhånd, kan den raskt avgjøre om en kontroll er nødvendig eller om varene kan gå rett videre til fri tilgjengelighet. Målet er å redusere unødvendige stopp, gjøre flytet mer forutsigbart og frigjøre tollansatte til å fokusere på de sendingene som virkelig trenger nærmere tilsyn.

To viktige datoer
Digitoll har allerede blitt testet av flere bedrifter, men fra nå blir bruk av systemet obligatorisk for alle. Det er to frister som alle i næringslivet må holde seg til:

• 15. september 2026 – Fra denne datoen blir digital melde- og opplysningsplikt lovpålagt. Transportørene må da sende inn detaljert informasjon om både kjøretøyet og lasten før de krysser grensen. Informasjonen må være i et standardisert format så tollen kan behandle den automatisk.

• 1. mars 2027 – Den såkalte direktekjøringsordningen (ti-dagersregelen) avvikles. I dag kan mange virksomheter vente opp til ti dager etter at varene er kommet inn i landet med å sende inn tolldeklarasjonen. Etter mars 2027 må deklarasjonen være klar og sendt inn senest ved selve grensepasseringen.

Tolletaten opplyser at direktekjøringsordningen brukes i mer enn 70 prosent av all vareførsel til Norge, så endringen vil påvirke en stor del av bransjen. Samtidig viser tall at Digitoll allerede er i drift: i gjennomsnitt blir mer enn 550 transporter behandlet hver dag, og på de travleste dagene overstiger tallet 700.

Dette er direktekjøringsordningen
Før Digitoll ble introdusert, var direktekjøringsordningen den mest brukte måten å få varer inn i landet på. Den fungerer slik:

• En transportør kan kjøre varene direkte til mottakers lager uten å stoppe ved et tollager først.
• Deklarasjonen om hva som er importert kan leveres innen ti dager etter at varene er kommet inn i Norge.
• Tollagenten får svært lite informasjon om lasten før den passerer grensen – ofte kun grunnleggende data som vekt og nummerplates.
• Ordningen er unik for Norge og ble opprinnelig tenkt som en midlertidig unntaksordning på 1970‑tallet, men har vokst til å bli standard for mange importører.
• I praksis er det ofte tollagerholdere som har fått tillatelse til å direktekjøre varer. De står ansvarlige for godset fra grensen til deklareringen er fullført og varene kan frigjøres.

Med Digitoll vil denne ordningen forsvinne, fordi tollen vil ha nødvendig informasjon allerede før eller ved grensen, og dermed ikke lenger trenger å stole på at noen senere sender inn deklarasjonen.

De store er klare – de små bekymrer
Tolletaten har analysert hvem som sender inn flest deklarasjoner, og resultatet viser at de 20 største deklarantene står for over 83 prosent av alle meldinger. Disse aktørene har allerede investert i nye IT‑løsninger, har klare rutiner og jobber aktivt for å møte fristene.

Den største usikkerheten ligger derimot hos de mange mindre aktørene: små transportører, mindre virksomheter som importerer sporadisk, og utenlandske førere som kun enkelte ganger leverer varer til Norge. For dem kan det være vanskelig å samle inn all nødvendig informasjon i tide, spesielt hvis de ikke har tilgang til avanserte systemer eller dedikert personale.

En ekstra utfordring er samlasttransport, hvor en lastebil inneholder varer fra mange forskjellige eiere. For at hele lasten skal kunne passere grensen uten stopp, må opplysninger fra hver enkelt vareeier være på plass før bilen når tollen. Dette kan bli vanskelig når lastebilen har kort kjøretid – for eksempel en tur fra Göteborg til Svinesund som tar rundt to timer. Da må det være gode rutiner for å få informasjonen videre i verdikjeden raskt nok.

Veiledning før sanksjoner
Tolletaten understreker at overgangen ikke vil begynne med straff. I første omgang vil aktører som møter ved grensen uten nødvendige dokumenter bli møtt med veiledning og får mulighet til å rette opp mangler før de kan kjøre videre. Ved eventuelle køer eller tekniske problemer vil tollen også kunne benytte manuelle nødprosedyrer i en overgangsperiode.

Men toleransen har en grense. Hvis noen gjentar feil eller viser at de forsiktig unnlater å følge reglene, kan overtredelsesgebyrer bli aktuelt. Over tid vil kontrollen bli strengere, og tollen vil gradvis redusere bruken av unnvikelsesmuligheter. Målet er å skape en kultur hvor alle aktører ser det som naturlig å levere riktig informasjon i tide, slik at tollen kan fokusere sine ressurser på de sendingene som faktisk utgjør en risiko.

Økte kostnader for bransjen
NHO Logistikk og Transport anerkjenner