Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år – og hvorfor?
Det jeg har lagt mest energi på dette året er å få flere til å forstå hvor viktig fjernvarme er for energiomstillingen. Når snakken går om grønn energi, tenker mange først på solpaneler og vindturbinar, men fjernvarme spiller en like stor rolle. Den gjør det mulig å bruke energi som ellers ville gått tapt – for eksempel overskuddvarme fra fabrikker, data­sentre eller avfallsforbrening. Ved å lede denne varmen gjennom et nettverk av rør til hjem, skoler og sykehus, kan vi redusere behovet for elektrisk oppvarming og dermed kutte både CO₂‑utslipp og strømforbruk.

Samtidig må vi aldri glemme vår grunnoppgave: å levere trygg og stabil varme til Oslo, spesielt når vinteren slår hardt. I år har vi hatt over 700 kilometer med isolerte rør i drift, og de har holdt sykehus, skoler, næringsbygg og titusenvis av boliger varme selv når temperaturen har falt langt under null. Det krever konstant vedlikehold, overvåking og planlegging – både for å holde det vi har i dag i god stand og for å bygge løsninger som vil fungere i fremtiden.

Hva er du mest stolt av?
Jeg er først og fremst stolt av alle kollegaene mine i Hafslund Celsio. Hver dag møter de opp for å sikre at varmen kommer frem, at avfall blir håndtert på en trygg måte og at vi bidrar til å redusere klimautslipp. Det er ikke bare teknisk arbeid – det er også et stort ansvar overfor byen og dens innbyggere.

Et annet punkt jeg er veldig stol på er vårt karbonfangst‑ og lagringsprosjekt (CCS) ved Klemetsrud. Vi er blant de første i verden som bygger et anlegg i denne skalaen knyttet til avfallsforbrening. Fra 2029 planlegger vi å fange opp til 400 000 tonn CO₂ per år direkte fra røyken og lagre det trygt under havbunnen. På den måten kan Oslos største utslippskilde bli en del av løsningen i stedet for en del av problemet. Det føles som å være med på et historisk skifte – og det motivere meg hver dag.

Hva ser du frem til å komme i gang med etter sommeren – og hvorfor?
Etter sommeren ser jeg spesielt frem til å jobbe nærmere med statsbudsjettet og de rammevilkår som styrer energibransjen. De siste årene har vi sett mange endringer i avgifter, støtteordninger og prissetting som har gjort det vanskeligere å planlegge langsiktig. Nye signaler fra energiministeren om at regjeringen vil komme med tiltak er oppmuntrende, men vi venter på konkrete handlinger som kan gjøre rammevilkårene mer forutsigbare og stabile.

Vi har også flere spennende prosjekter i pipelinen. Ved siden av karbonfangstbyggeriet arbeider vi med å bygge en ny varmesentral ved Aker, som skal øke kapasiteten og effektiviteten i nettverket. Et annet spennende tiltak er å ta i bruk overskuddsvarmen fra Skygard datasenter. Data­sentre produserer mye varme som i dag ofte blåses ut i luften, men vi planlegger å føre den varmen inn i vårt fjernvarmenett og dermed gjøre den til nytte for boliger og bedrifter i nærheten.

En mer ustabil verden har ført beredskap til topps på dagsorden – hvordan preger det din arbeidshverdag?
Den globale usikkerheten har gjort at vi må tenke mer på beredskap enn før. Fjernvarmenettet er en kritisk del av Oslo’s infrastruktur: når strømnettet blir belastet eller utsatt for angrep, kan varmen fortsatt flyte gjennom rørene og holde viktige funksjoner gående. Dette gjør oss mindre avhengig av elektrisitet og styrker samfunnets evne til å stå imot kriser.

Samtidig stiller økte trusler – både fysiske sabotasjer og cyberangrep – nye krav til oss. Vi har derfor økt investeringene i sikkerhet: bedre hegning og overvåking av anlegg, strengere tilgangskontroll, oppgraderte firewaller og regelmessige ansatttreninger i nødscenarier. Vi holder også jevnlige øvelser der vi simulerer alt fra strømbrudd til forsøk på å manipulere kontrollsystemet. Målet er å være så godt rustet som mulig, så at Oslo kan få varme selv når verden rundt oss blir mer uforutsigbar.

Den nye Ap-regjeringen har snart sittet et år – hva blir de viktigste politiske sakene framover for din virksomhet framover?
Det aller viktigste er stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene. De siste årene har bransjen vært utsatt for hyppige endringer i avgifter, støtteordninger og prissetting, og dette har gjort det vanskelig å gjøre langsiktige investeringer. Når vi vet at rammevilkårene vil være like de neste fem til ti år, kan vi med trygghet bygge nye anlegg, oppgradere eksisterende infrastruktur og investere i nye teknologier som kunstig intelligens og varmelagring.

Nye analyser viser at fjernvarme kan redusere kostnadene i kraftsystemet med flere milliarder kroner hvert år ved å avlaste strømnettet og redusere behovet for dyre topplastanlegg. Hvis politikere anerkjenner denne verdien og tilpasser avgifter og støtteordninger deretter, vil det ikke bare være godt for oss – det vil også komme hele samfunnet til gode gjennom lavere energiregnsjer og mindre utslipp.

Energibransjen er full av smarte, tekniske løsninger – hvilken er din favoritt?
Min personlige favoritt er akkumulatortanken på Haraldrud. Det er Norges største termos – over 8 millioner liter varmt vann som kan lagres når behovet er lavt og brukes når etterspørselen stiger. Tenk på det som et enormt batteri, men i stedet for å lagre strøm lagrer vi varme. Dette gjør det mulig å kjøre varmeproduksjonen jevnt gjennom døgnet, unngå å måtte starte og stoppe dyre kedler hele tiden, og dermed redusere både strømforbruk og driftskostnader.

Samtidig holder vi øye med kunstig intelligens (AI). Vi har startet flere prosjekter der AI brukes til å optimalisere drift av varmenettet, predicere når behovet vil peak og foreslå den mest energieffektive måten å levere varme på. Hvis disse løsningene viser seg å væreLike gode eller bedre enn akkumulatortanken, kan AI bli min nye favoritt – men for nå er den store tanken på Haraldrud fortsatt nummer én på listen.

Hva er den perfekte sommerferien for deg?
Sommeren handler først og fremst om å koble av fra jobb og tilbringe tid med familien. Den perfekte ferien for meg er en blanding av avslapping og aktivitet. Hytta på Sjusjøen er mitt favorittsted –

Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år – og hvorfor?
Det jeg har lagt mest energi på dette året er å få flere til å forstå hvor viktig fjernvarme er for energiomstillingen. Når snakken går om grønn energi, tenker mange først på solpaneler og vindturbinar, men fjernvarme spiller en like stor rolle. Den gjør det mulig å bruke energi som ellers ville gått tapt – for eksempel overskuddvarme fra fabrikker, data­sentre eller avfallsforbrening. Ved å lede denne varmen gjennom et nettverk av rør til hjem, skoler og sykehus, kan vi redusere behovet for elektrisk oppvarming og dermed kutte både CO₂‑utslipp og strømforbruk.

Samtidig må vi aldri glemme vår grunnoppgave: å levere trygg og stabil varme til Oslo, spesielt når vinteren slår hardt. I år har vi hatt over 700 kilometer med isolerte rør i drift, og de har holdt sykehus, skoler, næringsbygg og titusenvis av boliger varme selv når temperaturen har falt langt under null. Det krever konstant vedlikehold, overvåking og planlegging – både for å holde det vi har i dag i god stand og for å bygge løsninger som vil fungere i fremtiden.

Hva er du mest stolt av?
Jeg er først og fremst stolt av alle kollegaene mine i Hafslund Celsio. Hver dag møter de opp for å sikre at varmen kommer frem, at avfall blir håndtert på en trygg måte og at vi bidrar til å redusere klimautslipp. Det er ikke bare teknisk arbeid – det er også et stort ansvar overfor byen og dens innbyggere.

Et annet punkt jeg er veldig stol på er vårt karbonfangst‑ og lagringsprosjekt (CCS) ved Klemetsrud. Vi er blant de første i verden som bygger et anlegg i denne skalaen knyttet til avfallsforbrening. Fra 2029 planlegger vi å fange opp til 400 000 tonn CO₂ per år direkte fra røyken og lagre det trygt under havbunnen. På den måten kan Oslos største utslippskilde bli en del av løsningen i stedet for en del av problemet. Det føles som å være med på et historisk skifte – og det motivere meg hver dag.

Hva ser du frem til å komme i gang med etter sommeren – og hvorfor?
Etter sommeren ser jeg spesielt frem til å jobbe nærmere med statsbudsjettet og de rammevilkår som styrer energibransjen. De siste årene har vi sett mange endringer i avgifter, støtteordninger og prissetting som har gjort det vanskeligere å planlegge langsiktig. Nye signaler fra energiministeren om at regjeringen vil komme med tiltak er oppmuntrende, men vi venter på konkrete handlinger som kan gjøre rammevilkårene mer forutsigbare og stabile.

Vi har også flere spennende prosjekter i pipelinen. Ved siden av karbonfangstbyggeriet arbeider vi med å bygge en ny varmesentral ved Aker, som skal øke kapasiteten og effektiviteten i nettverket. Et annet spennende tiltak er å ta i bruk overskuddsvarmen fra Skygard datasenter. Data­sentre produserer mye varme som i dag ofte blåses ut i luften, men vi planlegger å føre den varmen inn i vårt fjernvarmenett og dermed gjøre den til nytte for boliger og bedrifter i nærheten.

En mer ustabil verden har ført beredskap til topps på dagsorden – hvordan preger det din arbeidshverdag?
Den globale usikkerheten har gjort at vi må tenke mer på beredskap enn før. Fjernvarmenettet er en kritisk del av Oslo’s infrastruktur: når strømnettet blir belastet eller utsatt for angrep, kan varmen fortsatt flyte gjennom rørene og holde viktige funksjoner gående. Dette gjør oss mindre avhengig av elektrisitet og styrker samfunnets evne til å stå imot kriser.

Samtidig stiller økte trusler – både fysiske sabotasjer og cyberangrep – nye krav til oss. Vi har derfor økt investeringene i sikkerhet: bedre hegning og overvåking av anlegg, strengere tilgangskontroll, oppgraderte firewaller og regelmessige ansatttreninger i nødscenarier. Vi holder også jevnlige øvelser der vi simulerer alt fra strømbrudd til forsøk på å manipulere kontrollsystemet. Målet er å være så godt rustet som mulig, så at Oslo kan få varme selv når verden rundt oss blir mer uforutsigbar.

Den nye Ap-regjeringen har snart sittet et år – hva blir de viktigste politiske sakene framover for din virksomhet framover?
Det aller viktigste er stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene. De siste årene har bransjen vært utsatt for hyppige endringer i avgifter, støtteordninger og prissetting, og dette har gjort det vanskelig å gjøre langsiktige investeringer. Når vi vet at rammevilkårene vil være like de neste fem til ti år, kan vi med trygghet bygge nye anlegg, oppgradere eksisterende infrastruktur og investere i nye teknologier som kunstig intelligens og varmelagring.

Nye analyser viser at fjernvarme kan redusere kostnadene i kraftsystemet med flere milliarder kroner hvert år ved å avlaste strømnettet og redusere behovet for dyre topplastanlegg. Hvis politikere anerkjenner denne verdien og tilpasser avgifter og støtteordninger deretter, vil det ikke bare være godt for oss – det vil også komme hele samfunnet til gode gjennom lavere energiregnsjer og mindre utslipp.

Energibransjen er full av smarte, tekniske løsninger – hvilken er din favoritt?
Min personlige favoritt er akkumulatortanken på Haraldrud. Det er Norges største termos – over 8 millioner liter varmt vann som kan lagres når behovet er lavt og brukes når etterspørselen stiger. Tenk på det som et enormt batteri, men i stedet for å lagre strøm lagrer vi varme. Dette gjør det mulig å kjøre varmeproduksjonen jevnt gjennom døgnet, unngå å måtte starte og stoppe dyre kedler hele tiden, og dermed redusere både strømforbruk og driftskostnader.

Samtidig holder vi øye med kunstig intelligens (AI). Vi har startet flere prosjekter der AI brukes til å optimalisere drift av varmenettet, predicere når behovet vil peak og foreslå den mest energieffektive måten å levere varme på. Hvis disse løsningene viser seg å væreLike gode eller bedre enn akkumulatortanken, kan AI bli min nye favoritt – men for nå er den store tanken på Haraldrud fortsatt nummer én på listen.

Hva er den perfekte sommerferien for deg?
Sommeren handler først og fremst om å koble av fra jobb og tilbringe tid med familien. Den perfekte ferien for meg er en blanding av avslapping og aktivitet. Hytta på Sjusjøen er mitt favorittsted –