Innledning
Når man tenker på bygg og anlegg, kommer ofte tankene til store maskiner, betong og lange arbeidsdager. Men bak hver vellykket prosjekt står mennesker som bestemmer retningen, løser problemer og viser veien frem. En slik historie kommer fra Christie Nordang i Møre og Romsdal, der daglig leder Andreas Andenæs har klart å vende en vanskelig situasjon til en mulighet for vekst. I denne artikkelen får du følge med på hvordan en ung tromsøværing fikk ansvar for å få selskapet på rett kurs, og hvilke drømmer Andreas har for fremtiden – et regionalt kraftsenter i vest som kan måle seg med de største i bransjen.
Hvem er Andreas Andenæs?
Andreas Andenæs er født og oppvokst i Ålesund, men har brukt mange år på å jobbe i forskjellige byggefirmaer over hele Norge. Etter noen år som prosjektleder på store vei- og broprosjekter, fikk han tilbudet om å bli daglig leder i Christie Nordang, et mellomstort entreprenørfirma som spesialiserer seg på anleggsarbeid i kystnære områder. Andreas beskrives av kollegaene som en person som lytter godt, er praktisk anlagt og ikke er redd for å ta vanskelige beslutninger når det gjelder økonomi og planlegging. Hans mål har alltid vært å skape trygge arbeidsplasser samtidig som han leverer kvalitet til kunden.
Utfordringene i Christie Nordang
Da Andreas trådte inn i stillingen, stod selskapet overfor flere utfordringer. Økonomien var stram fordi noen store kontrakter hadde blitt forsinket, og det var vanskelig å holde kostnadene nede uten å gå på kompromiss med sikkerheten. Samtidig viste interne undersøkelser at mange ansatte følte seg usikre på fremtiden – de visste ikke helt hvilken retning selskapet skulle ta, og det førte til lav motivasjon og høy personaleskifte. Kunder begynte også å stille spørsmål om hvorvidt Christie Nordang stadig kunne levere til tiden og med den kvalitet de hadde lovet. Alt dette gjorde at ledergruppen stod overfor et kritisk valg: enten fortsatte de som før og risikerte å tape mer, eller så måtte de gjøre noe drastisk for å få kontroll igjen.
Den unge tromsøværingen som reddet dagen
I midten av denne kriseperioden fikk Andreas hjelp fra en uventet kilde: en 24‑årlig tromsøværing ved navn Erik Larsen. Erik hadde nylig fullført en master i byggekontroll ved NTNU og hadde jobbet noen måneder som konsulent for et mindre firma i Tromsø. Han var kjent for å være god til å analysere data, lage enkle planer og kommunisere tydelig med både ledelse og arbeidere. Andreas så et potensiale i Erik og ga ham ansvar for å kartlegge hvor selskapet tapte penger og hvor effektiviteten kunne forbedres.
Erik startet med å samle inn tall fra alle pågående prosjekter – timebruk, materialforbruk, forsinkelser og kostnader. Deretter laget han enkle visualiseringer som viste hvor de største avvikene var. Ett av de største problemene viste seg å være at mange lag brukte tid på å vente på materialer som ikke kom til tiden, fordi bestillingssystemet var gammelt og ikke koblet sammen med leverandørene. Etter å ha presentert funnene for ledergruppen, foreslo Erik et nytt digitalt verktøy for bedre lagerstyring og automatisk påminnelse når det var tid å bestille mer materiale.
Innen tre måneder etter at de nye rutene ble introdusert, falt forsinkelsene med nesten 30 %, og kostnadene per time arbeid sunket med rundt 15 %. Ansatte begynte også å føle seg mer trygge fordi de visste hva som forventet av dem, og at det var klare retningslinjer for hvordan problemer skulle rapporteres og løses. Erik viste seg å være nøyaktig den typen ung kraft som Christie Nordang trengte – noen som kunne kombinere teknisk kunnskap med praktisk problemløsning.
Bygging av et regionalt kraftsenter i vest
Med den positive utviklingen internt, begynte Andreas å tenke større. Han fant at selv om Christie Nordang hadde gjort det bra i Møre og Romsdal, var det mange andre områder i vest Norge som hadde lignende behov – spesielt når det gjelder klimatilpasning, havneutfylting og veiutbygging i områder med sterk vind og tung nedbør. Andreas drøm om å skape et regionalt kraftsenter i vest ble født derfra: et sted hvor selskapet kunne samle ekspertise, utstyr og ressurser for å konkurrere med de største landsdekkende byggefirmaene.
Et kraftsenter skulle ikke bare være et kontor. Andreas tenkte seg et kompleks der det skulle være:
- Et verksted for spesialutstyr der maskiner kunne tilpasses lokale forhold (for eksempel korrosjonsbestandig utstyr for saltluft).
- Et kurs- og utviklingsavdeling hvor lærlinger og unge ingeniører kunne få praktisk opplæring i moderne byggeteknikker, bærekraftige materialer og digital prosjektstyring.
- Et forskningssamarbeid med høyskoler og forskningsinstitutter i Bergen, Trondheim og Ålesund for å teste nye løsninger som klimatilpasset veibruk eller lavkarbonbetong.
- Et kundecenter hvor lokale kommuner og næringsliv enkelt kunne få tilgang til ekspertråd og tilpassede tilbud.
Andreas mener at ved å ha alt dette samlet på ett sted, vil Christie Nordang kunne redusere transportkostnader, øke hastigheten på beslutninger og tiltrække yngre talenter som vil jobbe med innovative prosjekt som har tydelig miljøfokus og teknologisk fremdrift.
Hvorfor vesten?
Vesten av Norge har noen unike trekk som gjør det spesielt egnet for et slags kraftsenter:
- Stor kystlinje og mange fjordområder som krever spesielle løsninger for havne, tunneler og bruer.
- Økende behov for klimatilpasning – stigende havnivær og økt nedbør krever nye typer avløpssystemer og befestede kyster.
- Tilgang på fornybar energi – vindkraftverk til havs og små vannkraftverk i innlandet gir mulighet å drive byggeplasser med grønn strøm.
- Nærhet til utdanningsinstitusjoner – flere høyskoler og universiteter har avdelinger for byggeteknikk og marin teknikk, noe som gjør det
