Kråkeelvi-ulykken: – Ikke vant med stålskred

Stålskred
Fredag for to uker siden skjedde noe som få i Høyanger har opplevd før: et 1,2 kilometer langt stålrør slo seg løs fra borehullet ved Kråkeelvi kraftverk og rullet nedover fjellsiden som et enormt metallskred. Røret, som skulle bli en del av vandvei‑systemet til kraftverket som fortsatt er under bygning, falt med en braksom lyd som liknete et tordensmell. Bjarne Senneseth, som bor i nærheten og driver et lite landbruk, satt inne i stuen og så på TV da det skjedde. Han merket ikke noe før det kom et høyt brakk, og han beskriver varigheten som omtrent ett sekund. “Det var omtrent som når du hører et tordensmell,” sier han. Når han åpnet verandadøra, møtte han et syn av stålrør spredt ut over marken, like ved redskapshuset hans. Han er vant med snøskred, sørpeskred og steinskred, men aldri med et stålskred, og det gjorde at han først måttet samle seg før han klarte å forstå hva som faktisk hadde skjedd.

Smadret traktor
Stålrøret fortsatte sin vei nedover fjellsiden og knuste alt i sin bane. Først rev det tre vegger i redskapshuset til Senneseth, og deretter slo det seg inn i bygningen der han hadde en 22 tonn tung gravemaskin. Maskinen flyttet seg flere centimeter, førerhuset falt ned og ble totalt ødelagt – motoren er knust, og det er lite håp om å få den til å fungere igjen. Bak redskapshuset sto naboens lille traktor, som ble fullstendig smadret av røret. Bildet som ble tatt av Øyvind Zambrano Lie viser hvordan traktoren ligger i en krøll av metall og tre, med hjulene bøyd og karosseriet flosset. Naboens bil, som stod inne i redskapshuset, fikk ødelagt baklukaen, men klarte å unngå større skader fordi den var bak en stålbjelke som hindret taket i å falle helt ned. Senneseth forklarer at hadde det ikke vært for den bjelken, ville taket også ha kollapset og skadet enda mer av utstyret i huset.

– Sveisen var varm
Et av de mest overraskende detaljene Senneseth legger merke til er at de siste bitene av røret som lå nær naboens garasje fortsatt var varme fra sveisen som hadde blitt brukt under monteringen. “På det siste ører som lå der borte, var sveisen varm,” forteller han. Dette tyder på at røret ikke hadde kjølt ned helt før det slo seg løs, noe som kan ha påvirket hvordan det oppførte seg når det begyndte å glide. Når Energiteknikk besøkte Senneseth onsdag samme uke, var rørene som hadde nådd redskapshuset og garasjen allerede fjernet fra stedet. Arbeidslaget hadde begynt å rydde opp, men måtte snart pause på grunn av ferieavvikling blant de ansatte.

En teori for hver person
Senneseth vil ikke spekulere i hva som forårsakte ulykken. Han sier at “det blir en teori for hver person,” og ler lett når han blir spurt om han hørte noe før hendelsen. “Nei. Hva som teknisk har skjedd, har jeg ingen mulighet til å si noe om,” forklarer han. Dette holder åpen for mange muligheter: kanskje en sveising som ikke holdt, kanskje en feil i borehullet, eller kanskje en kombinasjon av jordbevegelse og mekanisk spenning. Politiet har sagt at de ser på hendelsen som alvorlig, men at de ennå ikke har frigitt området eller gitt ut en offisiell rapport. Så lenge etterforskningen pågår, vil hver som har interesse i saken – fra naboer til kraftselskapet – ha sin egen forklaring på hva som skjedde.

Fornøyd med oppfølgingen
Tross den dramatiske hendelsen, er Senneseth positivt overrasket over hvordan både Hywer og Sognekraft har håndtert etterspillet. Etter ulykken kontaktet de ham raskt, uttrykte beklagelse og ga ham en stor kurv med forskjellige snacks, godteri og en blomst som tegn på anerkjennelse for hvordan han og naboene hadde oppført seg. “De har hatt veldig god kontakt. Hywer ga uttrykk for at vi hadde oppført oss veldig bra. Vi fikk en stor kurv med forskjellige saker og godteri pluss blomst til anerkjennelse for hvordan vi hadde oppført oss. Det har bare vært pluss hele veien,” sier han. Han legger til at Sognekraft har vist samme nivå av oppmerksomhet og hjelpsomhet. Nå venter han på at forsikringsselskapene skal ta seg av skadene, og han er usikker på om han vil få nok penger til å dekke både verdien av gravemaskinen og den daglige nytten han har av den. “Det kan jeg ikke svare på. Salgsverdien for gravemaskina som ble ødelagt var ikke på topp, men bruksverdien var veldig bra,” sier Senneseth. Han tenker at hvis forsikringen ikke dekker hele tapet, kunne kraftselskapet kanskje bidra med ekstra kompensasjon slik at han i det minste får tilbake verdien av hva maskinen betyr for hans daglige arbeid.

Tror ikke vil skje igjen
Når det gjelder fremtiden, er Senneseth ikke redd for at noe lignende skal skje igjen. Han tror at byggeleiret vil ta lærdom av hendelsen og innføre ekstra sikkerhetstiltak for å hindre at stålrør løsner seg fra borehullet. “Nei, jeg regner med at de kommer til å gjøre tiltak slik at noe slik ikke skjer flere gange,” sier han. Han understreker at det er viktig å følge opp med grundige inspekter av sveisinger, avspærringer og overvåking av trykk i rørene under både montering og drift. Slik tiltak kan redusere sannsynligheten for at et nytt stålskred skal oppstå, og samtidig vise naboene at kraftselskapet tar deres sikkerhet på alvor.

Politiet: Vi har funnet noen avvik
I en senere uttalelse har politiet bekræftet at de har oppdaget noen avvik i byggearbeidet ved Kråkeelvi. De vil ikke gå inn i detaljer ennå, men sier at avvikene kan ha sammenheng med måten rørene var festet eller med trykket som ble lagt på dem under installasjon. Etter

Siste artikler

spot_img

Kråkeelvi-ulykken: – Ikke vant med stålskred

Stålskred
Fredag for to uker siden skjedde noe som få i Høyanger har opplevd før: et 1,2 kilometer langt stålrør slo seg løs fra borehullet ved Kråkeelvi kraftverk og rullet nedover fjellsiden som et enormt metallskred. Røret, som skulle bli en del av vandvei‑systemet til kraftverket som fortsatt er under bygning, falt med en braksom lyd som liknete et tordensmell. Bjarne Senneseth, som bor i nærheten og driver et lite landbruk, satt inne i stuen og så på TV da det skjedde. Han merket ikke noe før det kom et høyt brakk, og han beskriver varigheten som omtrent ett sekund. “Det var omtrent som når du hører et tordensmell,” sier han. Når han åpnet verandadøra, møtte han et syn av stålrør spredt ut over marken, like ved redskapshuset hans. Han er vant med snøskred, sørpeskred og steinskred, men aldri med et stålskred, og det gjorde at han først måttet samle seg før han klarte å forstå hva som faktisk hadde skjedd.

Smadret traktor
Stålrøret fortsatte sin vei nedover fjellsiden og knuste alt i sin bane. Først rev det tre vegger i redskapshuset til Senneseth, og deretter slo det seg inn i bygningen der han hadde en 22 tonn tung gravemaskin. Maskinen flyttet seg flere centimeter, førerhuset falt ned og ble totalt ødelagt – motoren er knust, og det er lite håp om å få den til å fungere igjen. Bak redskapshuset sto naboens lille traktor, som ble fullstendig smadret av røret. Bildet som ble tatt av Øyvind Zambrano Lie viser hvordan traktoren ligger i en krøll av metall og tre, med hjulene bøyd og karosseriet flosset. Naboens bil, som stod inne i redskapshuset, fikk ødelagt baklukaen, men klarte å unngå større skader fordi den var bak en stålbjelke som hindret taket i å falle helt ned. Senneseth forklarer at hadde det ikke vært for den bjelken, ville taket også ha kollapset og skadet enda mer av utstyret i huset.

– Sveisen var varm
Et av de mest overraskende detaljene Senneseth legger merke til er at de siste bitene av røret som lå nær naboens garasje fortsatt var varme fra sveisen som hadde blitt brukt under monteringen. “På det siste ører som lå der borte, var sveisen varm,” forteller han. Dette tyder på at røret ikke hadde kjølt ned helt før det slo seg løs, noe som kan ha påvirket hvordan det oppførte seg når det begyndte å glide. Når Energiteknikk besøkte Senneseth onsdag samme uke, var rørene som hadde nådd redskapshuset og garasjen allerede fjernet fra stedet. Arbeidslaget hadde begynt å rydde opp, men måtte snart pause på grunn av ferieavvikling blant de ansatte.

En teori for hver person
Senneseth vil ikke spekulere i hva som forårsakte ulykken. Han sier at “det blir en teori for hver person,” og ler lett når han blir spurt om han hørte noe før hendelsen. “Nei. Hva som teknisk har skjedd, har jeg ingen mulighet til å si noe om,” forklarer han. Dette holder åpen for mange muligheter: kanskje en sveising som ikke holdt, kanskje en feil i borehullet, eller kanskje en kombinasjon av jordbevegelse og mekanisk spenning. Politiet har sagt at de ser på hendelsen som alvorlig, men at de ennå ikke har frigitt området eller gitt ut en offisiell rapport. Så lenge etterforskningen pågår, vil hver som har interesse i saken – fra naboer til kraftselskapet – ha sin egen forklaring på hva som skjedde.

Fornøyd med oppfølgingen
Tross den dramatiske hendelsen, er Senneseth positivt overrasket over hvordan både Hywer og Sognekraft har håndtert etterspillet. Etter ulykken kontaktet de ham raskt, uttrykte beklagelse og ga ham en stor kurv med forskjellige snacks, godteri og en blomst som tegn på anerkjennelse for hvordan han og naboene hadde oppført seg. “De har hatt veldig god kontakt. Hywer ga uttrykk for at vi hadde oppført oss veldig bra. Vi fikk en stor kurv med forskjellige saker og godteri pluss blomst til anerkjennelse for hvordan vi hadde oppført oss. Det har bare vært pluss hele veien,” sier han. Han legger til at Sognekraft har vist samme nivå av oppmerksomhet og hjelpsomhet. Nå venter han på at forsikringsselskapene skal ta seg av skadene, og han er usikker på om han vil få nok penger til å dekke både verdien av gravemaskinen og den daglige nytten han har av den. “Det kan jeg ikke svare på. Salgsverdien for gravemaskina som ble ødelagt var ikke på topp, men bruksverdien var veldig bra,” sier Senneseth. Han tenker at hvis forsikringen ikke dekker hele tapet, kunne kraftselskapet kanskje bidra med ekstra kompensasjon slik at han i det minste får tilbake verdien av hva maskinen betyr for hans daglige arbeid.

Tror ikke vil skje igjen
Når det gjelder fremtiden, er Senneseth ikke redd for at noe lignende skal skje igjen. Han tror at byggeleiret vil ta lærdom av hendelsen og innføre ekstra sikkerhetstiltak for å hindre at stålrør løsner seg fra borehullet. “Nei, jeg regner med at de kommer til å gjøre tiltak slik at noe slik ikke skjer flere gange,” sier han. Han understreker at det er viktig å følge opp med grundige inspekter av sveisinger, avspærringer og overvåking av trykk i rørene under både montering og drift. Slik tiltak kan redusere sannsynligheten for at et nytt stålskred skal oppstå, og samtidig vise naboene at kraftselskapet tar deres sikkerhet på alvor.

Politiet: Vi har funnet noen avvik
I en senere uttalelse har politiet bekræftet at de har oppdaget noen avvik i byggearbeidet ved Kråkeelvi. De vil ikke gå inn i detaljer ennå, men sier at avvikene kan ha sammenheng med måten rørene var festet eller med trykket som ble lagt på dem under installasjon. Etter

Siste artikler

spot_img