Innlegg av:
Conrad Lehne Drangsland
Konsernsjef, Byggma ASA
Debatten om forskuttering av sykepenger
Debatten om forskuttering av sykepenger er viktig fordi den berører to ting som alle kan relatere til: trygghet for dem som blir syke, og hvordan vi organiserer ansvar i samfunnet. Jeg støtter fullt ut at arbeidstakere skal få de pengene de har rett til når de ikke kan jobbe på grunn av sykdom, og at de skal behandles med respekt og verdighet. Samtidig mener jeg at det er like viktig å se på hvem som skal ha ansvaret for at pengene kommer ut raskt og forutsigbart.
Hva sier Fellesforbundet?
I et innlegg på bygg.no den 11. april skrev Fellesforbundets forbundssekretær Hege Espe at jeg «fnyser av arbeidsfolks krav om å bli behandla på en verdig måte når de blir syke». Det er en karakterisering jeg ikke gjenkjenner meg i. Jeg har aldri sagt eller ment at arbeidstakere ikke skal behandles rettferdig. Mitt poeng har hele tiden vært et annet: at problemet med lange behandlingstider ikke skal løses ved å legge ekstra byrde på bedriftene, men ved å få staten og NAV til å fungere bedre.
Hege Espe har senere forklat at hennes setning ikke var ment å tillegge meg holdninger jeg ikke har, men å beskrive hvordan hun opplevde mine uttalelser. Selv om jeg setter pris på forklaringen, står fakta kvar: når det i offentligheten fremsettes formuleringer som gir inntrykk av at jeg mangler respekt for arbeidstakeres verdighet, må jeg korrigere det inntrykket. Derfor har jeg bedt Fellesforbundet om å rette dette på en ryddig måte, og når de ikke har gjort det, har jeg valgt å publisere mitt brev slik at alle kan lese hva saken egentlig handler om.
Mitt svar: ansvar hos NAV
Kjernen i min argumentasjon er enkel: ansvaret for rask og forutsigbar utbetaling av sykepenger bør ligge hos NAV og staten, ikke hos de offentlige myndighetene. Når NAV bruker lang tid på å behandle søknader, oppstår to problemer. For det første står arbeidstakeren uten inntekt i en periode der han eller hun egentlig skulle ha fått sykepenger. Dette kan skape økonomisk stress og usikkerhet, spesielt for unge som kanskje ikke har store sparepenger. For det andre kan bedriften bli tvunget til å «forskutte» utbetalingen, det vil si å betale ut sykepenger fra egen lomme i attese på at NAV skal refunderer senere. Dette fører til likviditetsbelastning og ekstra risiko, særlig for små og mellomstore bedrifter som allerede opererer under stramme rammevilkår.
Jeg har aldri motsatt meg at arbeidstakere skal få pengene de har krav på. Jeg har blot sagt at hvis systemet fungerte som det skal, ville ingen måtte vente på pengene, og ingen måtte bære økonomisk byrde unødvendig. Derfor mener jeg at løsningen er å forbedre NAVs behandlingskapasitet: mer personlig, bedre digitale verktøy, og klare tidsfrister som blir overholdt. Når staten gjør sin jobb, trengs det mindre forskuttering fra bedriftenes side, og både arbeidstakere og arbeidsgivere vinner.
Hvorfor er dette viktig for bedriftene?
For en bedrift som Byggma er likviditet – tilgjengelig kontant – avgjørende for å kunne investere i nye prosjekter, lønne ansatte og holde konkurransedyktige priser. Når vi må forskutte sykepenger, binder vi opp kapital som ellers kunne ha blitt brukt til vekst eller innovasjon. Dette blir spesielt tungt i perioder med økonomisk usikkerhet, hvor hver krone teller.
Samtidig vil vi ikke at våre ansatte skal føle seg sviktet når de blir syke. En trygg arbeidsplass er en der folk vet at de får hjelp når de trenger det, og der de ikke må bekymre seg for økonomi samtidig som de kjemper med helsen. Når NAV fungerer godt, kan vi fokusere på å være en god arbeidsgiver uten å bli trukket inn i administrative strider om hvem som skal betale hva.
Les også: – Burde vurdert å bytte næringskode til banker og kredittforetak
I en annen del av debatten har noen foreslått at bedrifter som ofte må forskutte sykepenger burde vurdere å bytte næringskode til kategorier som banker og kredittforetak, fordi de i praksis fungerer som korte-lånsgivere til de ansatte. Jeg ser dette som en interessant tanke, men også som et symptom på et større problem: at vi har lagt et finansielt ansvar på bedriftene som egentlig tilhører staten. I stedet for å endre næringskoden, burde vi endre systemet slik at bedriftene ikke må fungere som låneinstitutter.
Avsluttende tanker
Jeg tror på en åpen og ærlig diskusjon der vi kan være uenige uten å tillegge hverandre holdninger vi ikke har. Det er viktig at vi lytter til hva som faktisk blir sagt, og at vi svarer på de faktiske problemene fremfor å skape strawman-argumenter. Mitt håp er at Fellesforbundet, NAV og arbeidsgiverne kan finne frem til konkrete løsninger sammen: bedre rutiner i NAV, klar kommunikasjon om forventede behandlingstider, og kanskje et system hvor refusjon skjer automatisk og raskt når søknaden er godkjent.
Når vi lykkes med det, vil arbeidstakere få trygghet uten unødvendig ventetid, og bedrifter vil slippe å bære økonomisk byrde de ikke skal ha. Det er en vinna-vinna-situasjon som vi alle har gagn av – unge som gamle, arbeidstakere som arbeidsgivere. La oss fokusere på løsningene, ikke på å finne skyldige.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
