Intro: Hvorfor snakker vi om kraft og sikkerhet?
I Norge snakker vi mye om å ha strøm som alltid er tilgjengelig, spesielt når vinteren kommer eller når det skjer noe uventet som en storm eller et cyberangrep. Men hvor godt forstår vi egentlig hva som kan gå galt i kraftnettet, og hva kan vi gjøre for å forberede oss? Det er spørsmål som forskeren og senterdirektøren Taxt stiller seg hver dag. Han leder FME SecurEL, et forskningssenter som jobber for å gjøre strømforsyningen tryggere og mer robust. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva han mener om dagens situasjon, hva som må endres, og hvorfor ungdommen også har en rolle å spille.
Blir for sent
Taxt peker på at det ofte mangler en tydelig «sense of urgency» – altså en følelse av at noe må gjøres nå – når det gjelder forskning på sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. Det betyr at selv om det stilles nye krav til kraftbransjen, så blir ikke alltid forståelsen av hvor sårbare systemene er, løftet nok.
Han sier at det kan hjelpe å lappe på noen av utfordringene, men hvis vi ikke virkelig forstår hva som er sårbart og hvorfor, så kan vi ikke forberede oss på en måte som reduserer risikoen før det er for sent. Mye av det som skjer i dag blir først tydelig når noe faktisk går galt – da har vi ofte mistet muligheten til å handle i tide.
Forskningsrådet har startet en ny portefølje som skal se på forsvarsevne i samspillet mellom militær og sivil sektor. Energi kan få en rolle der, men det er ikke eksplisitt skrevet inn. Taxt spør om myndighetene virkelig ser hvor viktig kraftsystemet er for vårt beredskap. Han tror at noen begynner å se det, men at mange først forstår alvorligheten når de «føler det på kroppen» – og da er det ofte for sent.
Roser Kjølle
I januar tok Taxt over som senterdirektør for FME SecurEL etter Gerd Kjølle, som også hadde ledet forløperen Cineldi. Han beskriver seg selv som veldig privilevert fordi han fikk overtale et godt drevet senter med en solid faglig basis – noe som i stor grad er arven etter Gerd.
SecurELs hovedoppdrag er å utvikle løsninger som gjør strømforsyningen sikrere og nettet mer motstandsdyktig overfor nye utfordringer. Det inkluderer slitasje på komponenter, hvordan vi håndterer feil, og hvordan vi kan forbedre vår risikoforståelse. Taxt skal lede senteret i de neste seks og et halvt år, og han ser frem til å bygge videre på det som allerede er etablert.
Tetter interaksjon
Når Taxt blir spurt om hva han vil oppnå som leder av SecurEL, svarer han at han ønsker en tettare samhandling mellom bransjen og forskerne. Han mener at dette er nøkkelen til å skape både relevant og høy kvalitet forskning.
Taxt har en master i elkraftteknikk fra NTNU, jobbet to år i Sintef Energi med spenningskvalitet og smarte målere, og tok deretter en doktorgrad ved NTNU på SF6‑frie lastskillebrytere på mellomspenningsnivå. Etter doktorgraden kom han tilbake til Sintef Energi i 2018 som forskningsleder, før han i januar tok over lederrollen i SecurEL. Denne bakgrunnen gir honom både teknisk kunnskap og erfaring fra både forskning og næringsliv – egenskaper han tror er viktige for å bygge bro mellom de to verdener.
På stedet hvil
SecurEL har et totalbudsjett på 400 millioner kroner over åtte år. Av dette kommer 180 millioner kroner fra Forskningsrådet, mens omtrent 100 millioner kroner kommer fra partnerne som bidrar med egne midler.
Når Taxt blir spurt om hvordan han ser på finansieringen av energiforskning i dag, svarer han at i absolutte tall er det omtrent det samme som for åtte år siden – det vil si at det ikke har blitt justert for inflasjon. Mange tilskuddsordninger har enten ikke blitt justert eller bare fått små justeringer, noe som betyr at ramene for prosjekter står stille. Derfor blir prosjektene ofte mindre enn de egentlig burde vært for å nå målene.
Han legger til at det var en midlertidig økning i bevilgningene under covid‑pandemien, men at disse siden har redusert seg. Sintef Energi har forsøkt å dekke dette ved å delta i flere EU‑prosjekter, men konkurransen om EU‑midlene har blitt sterkere. Likevel får Sintef Energi også mange direkte prosjekter uten Forskningsrådets støtte, og de får ofte god medfinansiering når de søker forskningsmidler. Taxt mener at dette viser at institusjonen er attraktiv for både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.
Økende konkurranse
Selv om EU‑prosjektene har kompensert litt for nedgangen i norske bevilgninger, merker Taxt at det er blitt stadig vanskeligere å sikre seg midler fordi søknadsmengden har vokst. Dette betyr at forskerne må jobbe hardere for å skille seg ut med innovative og godt forberedte søknader.
Når han sammenligner Norge med andre land, sier han at det ikke er en tydelig satsing på energiforskning her sammenlignet med de andre nordiske landene eller USA. Det betyr at Norge får mindre støtte per innbygger til forskning på energiområdet, selv om vi har sterke tradisjoner og tidlig innføring av teknologi som andre senere har tatt etter.
Norge satser ikke
Taxt understreker at energiforskning er viktig for å bygge et konkurransedyktig næringsliv innen energisektoren. Norge har historisk sett vært tidlig ute med mange løsninger og teknologier som andre land har kopiert. Men hvis vi ikke fortsetter å investere i forskning, risikerer vi å gå glipp av det fulle potensialet i disse styrkene.
Han gir eksemplet på elektrifisering av bilparken: det finnes norske ladeaktører som klarer seg godt, men de kunne ha vokst enda mer hvis det hadde vært mer satsing på forskning og utvikling. Det samme gjelder løsninger for fleksibilitet i kraftsystemet og smarte nett – det ligger mange teknologimuligheter her som ennå ikke er helt utnyttet.
Viktig langsiktighet
Når han blir spurt om
