Hva skjedde etter ekstremværet Ingunn?
Vinteren 2024 ble prøvd av et ekstremt vær som kalt seg Ingunn. Stormen brakte kraftig vind, tung snø og is som førte til at mange ledninger brakte sammen og strømmen forsvant for tusentalls husstander i Andøy-området. For Noranett Andøy, det lokale netselskapet, betydde dette at de måtte betale erstatning for den energien som ikke nådde kundene. Disse kostnadene kalles “Kile-belastning” og kan bli meget store når værforholdene er ekstraordinære. Etter stormen viste regnskapen at Noranett Andøy hadde en Kile-belastning på rundt 15,4 millioner kroner kun knyttet til Ingunn. Så store tall gjør at både selskapet og reguleringsmyndigheten må se på om det er rimelig å legge hele belastningen på nettbedriften, eller om det er grunn til å gi litt lettnad.

Hvorfor får Noranett Andøy dispensasjon?
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har ett sett av regler som sier når et netselskap kan få unntak fra den normale Kile-ordningen. For å kvalifisere må to betingelser være oppfylt: først må hendelsen ha forårsaket svært store økonomiske konsekvenser, og for det andre må hendelsen være ekstraordinær – altså noe som ikke skjer hver vinter. RME vurderte at begge punktene var oppfylt etter Ingunn. Økonomisk kostnaden på over 15 millioner kroner var langt over det som normalt forventes, og værforholdene var så ekstreme at de ble klassifisert som et “særlig tilfelle”. Derfor bestemte RME å gi delvis dispensasjon, slik at ikke hele belastningen skulle trekke ned avkastningen til selskapet.

Hva er Kile-ordningen og hvorfor er den viktig?
Kile-ordningen er en mekanisme som regulerer hvor mye et netselskap får lov å tjene gjennom sin tillatte inntekt. Hvis det oppstår strømavbrudd som ikke er selskapets skyld, trekkes et beløp fra inntekten – dette beløpet kalles Kile-belastningen. Formålet er å gi netselskapene et økonomisk insentiv til å unngå avbrudd og raskt gjenopprette strøm når det skjer. Uten denne ordningen kunne selskapet spare pære velge å investere mindre i vedlikehold fordi de ikke skulle bære noen kostnad ved avbrudd. På den måten sørger Kile-ordningen for at både forbrukere og netselskap har et felles ansvar for å holde nettet stabilt.

Særlig tilfelle – hva betyr det?
I nettinntektsforskriften finnes en regel som tillater unntak ved “særlige tilfeller”. Dette betyr at når en hendelse er både ekstremt kostbar og ekstraordinær, kan RME gi en delvis unntakelse fra den normale Kile-trekken. For Noranett Andøy betyr dette at de ikke må ta hele smällen på 15,4 millioner kroner, men kun en del av belastningen over en viss terskel. RME har fastsatt at selskapet selv skal bære kostnadene som tilsvarer en reduksjon i avkastning på inntil 3 prosentpoeng. Alt over dette kan vurderes for dispensasjon. På denne måten beholder ordningen sitt formål: å stimulere netselskapene til å forbedre driften, samtidig som de ikke blir ruineret av ett enkelt ekstremt vær.

Hvor mye penger får de tilbake?
Etter vurderingen har RME bestemt å gi dispensasjon for 50 prosent av Kile-virkningen som overstiger 3 prosentpoengs reduksjon i avkastning. For Noranett Andøy betyr det at de får unntak for et beløp på 2,786 millioner kroner. Når man legger til rentejustering for å telle med inflasjon og tidverdien av penger, blir dette et tilskudd på 3,063 millioner kroner som kommer til å legge til inntektsrammen for 2026. Med andre ord: i stedet for å få en redusert avkastning på 6,19 prosentpoeng (som ville ha vært tilfellet uten dispensasjon), vil avkastningen bli redusert med bare 4,60 prosentpoeng. Dette er en lettnad, men fortsatt en betydelig kostnad som selskapet må bære.

Hvorfor får de bare halvparten?
RME ønsker å beholde insentivet i Kile-ordningen, også når det skjer ekstraordinære hendelser. Hvis selskapet skulle få helt unntak, kunne det føre til at de ikke lenger hadde nok motiv til å investere i robuste ledninger, bedre vedlikehold eller raskere utbedring ved storm. Ved å la selskapet selv stå for halvparten av kostnaden over terskel, sikrer RME at det fortsatt er økonomisk fornuftig å forebygge problemer. Terskelen på 3 prosentpoeng er hentet fra erfaringer etter uværet Dagmar, der man viste at nettbedriftene klarte å ta opp til den nivået av tap uden at det ble urimelig. Derfor er 50 % av beløpet over terskel et rimelig kompromis mellom hjelp og ansvar.

Hva betyr dette for kundene og fremtiden?
For hus

Hva skjedde etter ekstremværet Ingunn?
Vinteren 2024 ble prøvd av et ekstremt vær som kalt seg Ingunn. Stormen brakte kraftig vind, tung snø og is som førte til at mange ledninger brakte sammen og strømmen forsvant for tusentalls husstander i Andøy-området. For Noranett Andøy, det lokale netselskapet, betydde dette at de måtte betale erstatning for den energien som ikke nådde kundene. Disse kostnadene kalles “Kile-belastning” og kan bli meget store når værforholdene er ekstraordinære. Etter stormen viste regnskapen at Noranett Andøy hadde en Kile-belastning på rundt 15,4 millioner kroner kun knyttet til Ingunn. Så store tall gjør at både selskapet og reguleringsmyndigheten må se på om det er rimelig å legge hele belastningen på nettbedriften, eller om det er grunn til å gi litt lettnad.

Hvorfor får Noranett Andøy dispensasjon?
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har ett sett av regler som sier når et netselskap kan få unntak fra den normale Kile-ordningen. For å kvalifisere må to betingelser være oppfylt: først må hendelsen ha forårsaket svært store økonomiske konsekvenser, og for det andre må hendelsen være ekstraordinær – altså noe som ikke skjer hver vinter. RME vurderte at begge punktene var oppfylt etter Ingunn. Økonomisk kostnaden på over 15 millioner kroner var langt over det som normalt forventes, og værforholdene var så ekstreme at de ble klassifisert som et “særlig tilfelle”. Derfor bestemte RME å gi delvis dispensasjon, slik at ikke hele belastningen skulle trekke ned avkastningen til selskapet.

Hva er Kile-ordningen og hvorfor er den viktig?
Kile-ordningen er en mekanisme som regulerer hvor mye et netselskap får lov å tjene gjennom sin tillatte inntekt. Hvis det oppstår strømavbrudd som ikke er selskapets skyld, trekkes et beløp fra inntekten – dette beløpet kalles Kile-belastningen. Formålet er å gi netselskapene et økonomisk insentiv til å unngå avbrudd og raskt gjenopprette strøm når det skjer. Uten denne ordningen kunne selskapet spare pære velge å investere mindre i vedlikehold fordi de ikke skulle bære noen kostnad ved avbrudd. På den måten sørger Kile-ordningen for at både forbrukere og netselskap har et felles ansvar for å holde nettet stabilt.

Særlig tilfelle – hva betyr det?
I nettinntektsforskriften finnes en regel som tillater unntak ved “særlige tilfeller”. Dette betyr at når en hendelse er både ekstremt kostbar og ekstraordinær, kan RME gi en delvis unntakelse fra den normale Kile-trekken. For Noranett Andøy betyr dette at de ikke må ta hele smällen på 15,4 millioner kroner, men kun en del av belastningen over en viss terskel. RME har fastsatt at selskapet selv skal bære kostnadene som tilsvarer en reduksjon i avkastning på inntil 3 prosentpoeng. Alt over dette kan vurderes for dispensasjon. På denne måten beholder ordningen sitt formål: å stimulere netselskapene til å forbedre driften, samtidig som de ikke blir ruineret av ett enkelt ekstremt vær.

Hvor mye penger får de tilbake?
Etter vurderingen har RME bestemt å gi dispensasjon for 50 prosent av Kile-virkningen som overstiger 3 prosentpoengs reduksjon i avkastning. For Noranett Andøy betyr det at de får unntak for et beløp på 2,786 millioner kroner. Når man legger til rentejustering for å telle med inflasjon og tidverdien av penger, blir dette et tilskudd på 3,063 millioner kroner som kommer til å legge til inntektsrammen for 2026. Med andre ord: i stedet for å få en redusert avkastning på 6,19 prosentpoeng (som ville ha vært tilfellet uten dispensasjon), vil avkastningen bli redusert med bare 4,60 prosentpoeng. Dette er en lettnad, men fortsatt en betydelig kostnad som selskapet må bære.

Hvorfor får de bare halvparten?
RME ønsker å beholde insentivet i Kile-ordningen, også når det skjer ekstraordinære hendelser. Hvis selskapet skulle få helt unntak, kunne det føre til at de ikke lenger hadde nok motiv til å investere i robuste ledninger, bedre vedlikehold eller raskere utbedring ved storm. Ved å la selskapet selv stå for halvparten av kostnaden over terskel, sikrer RME at det fortsatt er økonomisk fornuftig å forebygge problemer. Terskelen på 3 prosentpoeng er hentet fra erfaringer etter uværet Dagmar, der man viste at nettbedriftene klarte å ta opp til den nivået av tap uden at det ble urimelig. Derfor er 50 % av beløpet over terskel et rimelig kompromis mellom hjelp og ansvar.

Hva betyr dette for kundene og fremtiden?
For hus