Introduksjon
Stad Skipstunnel er et av de mest ambisiøse infrastrukturprosjektene i Norge de siste årene. Tanken er enkel: bygge en tunnel under Stadhalvøya som skip kan kjøre gjennom i stedet for å gå rundt den farlige og værutsatte kysten. Når den står ferdig, vil den bli verdens første tunnel som er laget spesielt for skip, og den kan endre måten vi tenker på sjøtransport i Norge og i resten av verden.

Hva er Stad Skipstunnel?
Stad Skipstunnel er en 1,7 kilometer lang tunnel som skal gå gjennom fjellmassivet på Stadhalvøya i Vestlandet. Tunnelen vil ha en bredde på 36 meter og en høyde på 49 meter, noe som gjør den stor nok til å ta imot de fleste lasteskip og ferger som i dag må gå udenom Stad. Innvendig vil tunnelen være utstyrt med lys, ventilasjon og et styringssystem som sørger for at skip kan kjøre trygt og jevnt gjennom den.

Illustrasjonen viser hvordan skipstunnelen vil se ut innvendig
Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta/Plomp

Historien bak prosjektet
Idéen om en skipstunnel ved Stad er ikke ny. Allerede på 1800-tallet ble det diskutert å bygge en kanal eller tunnel for å unngå de farlige vannene rundt Stadhalvøya, som er kjent for sterke vindar og høye bølger. I løpet av 1900-tallet ble flere forslag fremleggt, men ingen fikk nok politisk eller økonomisk støtte til å bli realisert.

Først i 2013 ble det offisielt besluttet å gå videre med en forundersøkelse. Etter flere år med geotekniske undersøkelser, miljevurderinger og offentlige høringer, vedtek Stortinget i 2018 å avsette midler til byggefasen. Kontrakten på totalentreprisen for Stad Skipstunnel har en verdi på ca. 5,600 millioner kroner til forprosjektet. I 2020 ble det klart at prosjektet skulle gå videre som et offentlig‑privat partnerskap, og i august 2024 signerte staten og den vinnende totalentreprenøren kontrakten på cirka 5,6 milliarder kroner uten merverdiavgift.

Teknisk beskrivelse
Tunnelen er utformet for å kunne ta imot skip med en dødvekt på opptil 16 000 tonn og en lengde på opptil 220 meter. Dette dekker de fleste lasteskip, tankskip og ferger som i dag trafikerer kysten mellom Bergen og Ålesund.

• Fjellforhold: Stadhalvøya består av hard gneiss og granitt, som er egnet for tunneling, men også krever nøye boring og sprengning for å unngå ras.
• Ventilasjon: Etter hvert som skip passerer, vil avgass og varme bygges opp. Derfor har tunnelen et system med store ventilasjonsflakter ved hver ende som sørger for frisk luftstrøm.
• Lys og signalisering: Innvendig LED-lys langs veggen gir jevn belysning, og et radarbasert trafikkstyringssystem vil vise skip hvor de skal holde seg og når de kan gå videre.
• Nødutganger: Langs tunnelen vil det være nødutganger hver 250 meter, samt sikkerhetsnischer der skip kan feste seg ved uhell eller tekniske problemer.

Byggeprosessen
Bygget av Stad Skipstunnel er delt inn i flere hovedfaser:

1. Forberedelse og tilgangsveier – Bygging av midlertidige veier, byggeplasser og båter for å transportere masse og utstyr til arbeidsområdet.
2. Innboring av pilot tunnel – En mindre diameter tunnel borres først for å kartlegge fjellforhold og teste ventilasjonssystemer.
3. Sprenging og utgraving – Ved hjelp av kontrollerte sprengninger borres hovedtunnelen ut i etaper. Massen som sprenges bort blir lastet på båter og kjørt bort til godkjente deponier.
4. Innkledning og armering – Etter at tunnelen har nådd full størrelse, setter arbeiderne inn betongsegementer og stål armering for å sikre at konstruktionen holder i minst 100 år.
5. Installasjon av tekniske systemer – Lys, ventilasjon, styringsutstyr og nødutstyr monteres og testes.
6. Oppstart og testing – Før tunnelen åpnes for kommersiell trafik blir den testet med mindre fartøy for å sikre at alle systemer fungerer som planlagt.

Hele prosessen forventes å ta rundt fem år fra første sprengning til åpning, med arbeid som foregår både sommer og vinter, selv om værforhold kan påvirke fremdriften.

Miljø og sikkerhet
Et av de største argumentene for Stad Skipstunnel er at den kan redusere utslipp og øke sikkerheten sammenliknet med dagens rute rundt Stadhalvøya.

• Utslipp: Skip som går rundt Stad må ofte kjøre ekstra hundre kilometer på grunn av vind og bølger. Dette fører til mer bruk av bunkerolje og dermed større CO₂-utslipp. Ved å gå gjennom tunnelen kan skip redusere distansen med opptil 30 prosent, noe som kan senke utslipp av drivhusgasser med tilsvarende mengde.
• Oljeutslipp: Stadområdet er kjent for sine sterke stormer, som kan føre til at skip får maskinskade og utslipp av olje eller andre farlige stoffer. En tunnel reduserer risikoen for at skip havner i vær som de ikke klarer å mestre.
• Veiliv og fiskeri: Byggearbeidet kan påvirke lokale fisk og havdyr, men omfattende tiltak er gjort for å begrense skade. Dette inkluderer tidsbegrenset arbeid under yngelperioder, overvåking av lydnivå og etablering av erstatningsområder for marine arter.
• Sikkerhet til sjøs: Med et styringsystem som holder skip på riktig kurs og nødutstyr lett tilgjengelig, forventes antallet av ulykker og grunnstøtninger å gå ned betraktelig.

**Økonom

Introduksjon
Stad Skipstunnel er et av de mest ambisiøse infrastrukturprosjektene i Norge de siste årene. Tanken er enkel: bygge en tunnel under Stadhalvøya som skip kan kjøre gjennom i stedet for å gå rundt den farlige og værutsatte kysten. Når den står ferdig, vil den bli verdens første tunnel som er laget spesielt for skip, og den kan endre måten vi tenker på sjøtransport i Norge og i resten av verden.

Hva er Stad Skipstunnel?
Stad Skipstunnel er en 1,7 kilometer lang tunnel som skal gå gjennom fjellmassivet på Stadhalvøya i Vestlandet. Tunnelen vil ha en bredde på 36 meter og en høyde på 49 meter, noe som gjør den stor nok til å ta imot de fleste lasteskip og ferger som i dag må gå udenom Stad. Innvendig vil tunnelen være utstyrt med lys, ventilasjon og et styringssystem som sørger for at skip kan kjøre trygt og jevnt gjennom den.

Illustrasjonen viser hvordan skipstunnelen vil se ut innvendig
Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta/Plomp

Historien bak prosjektet
Idéen om en skipstunnel ved Stad er ikke ny. Allerede på 1800-tallet ble det diskutert å bygge en kanal eller tunnel for å unngå de farlige vannene rundt Stadhalvøya, som er kjent for sterke vindar og høye bølger. I løpet av 1900-tallet ble flere forslag fremleggt, men ingen fikk nok politisk eller økonomisk støtte til å bli realisert.

Først i 2013 ble det offisielt besluttet å gå videre med en forundersøkelse. Etter flere år med geotekniske undersøkelser, miljevurderinger og offentlige høringer, vedtek Stortinget i 2018 å avsette midler til byggefasen. Kontrakten på totalentreprisen for Stad Skipstunnel har en verdi på ca. 5,600 millioner kroner til forprosjektet. I 2020 ble det klart at prosjektet skulle gå videre som et offentlig‑privat partnerskap, og i august 2024 signerte staten og den vinnende totalentreprenøren kontrakten på cirka 5,6 milliarder kroner uten merverdiavgift.

Teknisk beskrivelse
Tunnelen er utformet for å kunne ta imot skip med en dødvekt på opptil 16 000 tonn og en lengde på opptil 220 meter. Dette dekker de fleste lasteskip, tankskip og ferger som i dag trafikerer kysten mellom Bergen og Ålesund.

• Fjellforhold: Stadhalvøya består av hard gneiss og granitt, som er egnet for tunneling, men også krever nøye boring og sprengning for å unngå ras.
• Ventilasjon: Etter hvert som skip passerer, vil avgass og varme bygges opp. Derfor har tunnelen et system med store ventilasjonsflakter ved hver ende som sørger for frisk luftstrøm.
• Lys og signalisering: Innvendig LED-lys langs veggen gir jevn belysning, og et radarbasert trafikkstyringssystem vil vise skip hvor de skal holde seg og når de kan gå videre.
• Nødutganger: Langs tunnelen vil det være nødutganger hver 250 meter, samt sikkerhetsnischer der skip kan feste seg ved uhell eller tekniske problemer.

Byggeprosessen
Bygget av Stad Skipstunnel er delt inn i flere hovedfaser:

1. Forberedelse og tilgangsveier – Bygging av midlertidige veier, byggeplasser og båter for å transportere masse og utstyr til arbeidsområdet.
2. Innboring av pilot tunnel – En mindre diameter tunnel borres først for å kartlegge fjellforhold og teste ventilasjonssystemer.
3. Sprenging og utgraving – Ved hjelp av kontrollerte sprengninger borres hovedtunnelen ut i etaper. Massen som sprenges bort blir lastet på båter og kjørt bort til godkjente deponier.
4. Innkledning og armering – Etter at tunnelen har nådd full størrelse, setter arbeiderne inn betongsegementer og stål armering for å sikre at konstruktionen holder i minst 100 år.
5. Installasjon av tekniske systemer – Lys, ventilasjon, styringsutstyr og nødutstyr monteres og testes.
6. Oppstart og testing – Før tunnelen åpnes for kommersiell trafik blir den testet med mindre fartøy for å sikre at alle systemer fungerer som planlagt.

Hele prosessen forventes å ta rundt fem år fra første sprengning til åpning, med arbeid som foregår både sommer og vinter, selv om værforhold kan påvirke fremdriften.

Miljø og sikkerhet
Et av de største argumentene for Stad Skipstunnel er at den kan redusere utslipp og øke sikkerheten sammenliknet med dagens rute rundt Stadhalvøya.

• Utslipp: Skip som går rundt Stad må ofte kjøre ekstra hundre kilometer på grunn av vind og bølger. Dette fører til mer bruk av bunkerolje og dermed større CO₂-utslipp. Ved å gå gjennom tunnelen kan skip redusere distansen med opptil 30 prosent, noe som kan senke utslipp av drivhusgasser med tilsvarende mengde.
• Oljeutslipp: Stadområdet er kjent for sine sterke stormer, som kan føre til at skip får maskinskade og utslipp av olje eller andre farlige stoffer. En tunnel reduserer risikoen for at skip havner i vær som de ikke klarer å mestre.
• Veiliv og fiskeri: Byggearbeidet kan påvirke lokale fisk og havdyr, men omfattende tiltak er gjort for å begrense skade. Dette inkluderer tidsbegrenset arbeid under yngelperioder, overvåking av lydnivå og etablering av erstatningsområder for marine arter.
• Sikkerhet til sjøs: Med et styringsystem som holder skip på riktig kurs og nødutstyr lett tilgjengelig, forventes antallet av ulykker og grunnstøtninger å gå ned betraktelig.

**Økonom