Vil statsråden avklare om regelverket åpner for at strøm kjøpt gjennom norgespris-ordningen kan lagres i batterier og senere selges tilbake til nettet gjennom plusskundeordningen til en høyere pris enn innkjøpsprisen?
Frøya Skjold Sjursæther, stortingsrepresentant for MDG, leste en artikkel i Teknisk Ukeblad som beskrev en privatkunde som kjøper billig strøm gjennom norgespris-ordningen, lagrer den i et hjemmebatteri og selger den senere til spotpris gjennom plusskundeordningen. Hun spurte energiminister Terje Aasland om dette er tillatt ifølge gjeldene lover og regelverk, og om det kan føre til en form for subventionsbasert strømhandel som strider mot hensikten med ordningene. Spørsmålet hennes viser hvor nysgjerrig mange unge er på hvordan energimarkedet faktisk fungerer i praksis, og hvor viktig det er å få klare svar fra myndighetene når nye teknologier som batterier blir mer tilgjengelige for vanlig folk.
Lovlig og med skattefritak
Energiminister Aasland svarte at regelverket for norgespris-ordningen ikke hindrer at plusskunder selger strøm de har kjøpt gjennom ordningen tilbake til nettet. Han poengterte at norgesprisregelverket kun regulerer prisene på strøm som kjøpes direkte fra Nord Pool til den faste norgesprisen, og ikke hva som skjer med strømmen etter at den er kjøpt. Dermed er det lovlig å ta den billige norgesprisen-strømmen, lagre den i et batteri og selge den senere når spotprisen er høyere.
Det som gjør denne praksisen spesielt interessant for mange unge er at den også kan være skattefri under visse betingelser. Plusskunder – det vil si private personer som har egen, ikke‑konsesjonspliktig kraftproduksjon (for eksempel solpaneler på taket) og hvis hovedformål er å dekke eget strømforbruk – er omfattet av en særregel i skatteloven. Denne regelen gir skattefrihet for inntekt fra salg av strøm opp til en beløpsgrense på 15 000 kroner per år. For beløp over denne grensen gir loven et sjablongfradrag på 15 prosent, noe som betyr at bare 85 prosent av resten skal beskattes.
Viktig å merke seg er at skattefriheten også gjelder når plusskunden kombinerer egenproduksjon med et batterilagringssystem. Energiministeren forklarte at selv om inntekten ved salg og overføring av strøm kan komme fra kjøpt norgespris-strøm og ikke fra egenprodusert strøm, så kan man ikke i praksis skille de to kildene fra hverandre når de blandes i samme batteri. Derfor tillater skattereglene at hele inntekten behandles som om den kom fra egenproduksjon, så lenge personen oppfyller kravene til plusskunde. Dette åpner for at en ungdom med et lite solpanel-anlegg og et hjemmebatteri kan tjene ekstra penger på å kjøpe billig norgespris-strøm om natten, lagre den, og selge den til dagspris når forbruket og prisen er høyest – uten å måtte betale skatt på gevinsten opp til 15 000 kroner.
Mulig også uten egenproduksjon
Aasland påpekte likevel at det er fullt mulig å tjene på prisforskjellen mellom innkjøpt norgespris-strøm og spotpris selv om man ikke har noen egen kraftproduksjon. Man kan enkelt kjøpe billig strøm gjennom norgespris-ordningen, lagre den i et batteri, og selge den senere når spotprisen stiger. Denne typen handel er imidlertid ikke omfattet av den skattefrie særregelen for plusskunder, fordi man ikke oppfyller betingelsen om å ha egenproduksjon som hovedformål. I slike tilfeller vil gevinsten fra handelen bli betraktet som vanlig inntekt etter skatteloven § 5‑1, og dermed må den rapporteres og beskattes som annen kapitalinntekt.
Desuten vil en kunde som kun har et batteri til å kjøpe og selge strøm – uten noen form for egenproduksjon – ikke bli anerkjent som plusskunde. Det betyr at vedkommende må betale den ordinære innmatingstariffen for å kunne levere strøm til nettet, og eventuelle nettleie eller andre avgifter som gjelder for alle som sender strøm inn i nettverket. Energiministeren understrekte at dette er viktig for å unngå at systemet blir misbrukt som en ren arbitrage-mulighet som ikke bidrar til faktisk produksjon eller effektiv bruk av fornybar energi.
For en tenåring som liker teknologi og miljø kan dette virke som en enkel måte å tjene penger på, men det er også en påminnelse om at energimarkedet har mange regler som er laget for å balansere interessekonflikter mellom produsenter, konsumenter og nettoperatører. Å forstå forskjellen på å være plusskunde (med egenproduksjon og skattefordeler) og å være en ren handelspartner (uten egenproduksjon og dermed skattepliktig) hjelper til å ta mer informerte valg om hvorvidt det lønner seg å investere i solpaneler, batterier eller bare å bruke nettet som en slags “magasin” for billig strøm.
Hva betyr dette for unge som tenker på fremtiden?
Det er tydelig at teknologi som hjemmebatterier blir billigere og mer tilgjengelig. Solpaneler på taket er nå et vanlig syn i mange norske kvarter, og unge som vokser opp med denne teknologien ser ofte muligheten til å redusere både sin strømregning og sitt klimaavtrykk. Når man vet at man kan kjøpe billig norgespris-strøm om kvelden og selge den til dagspris, kan det virke som en smart økonomisk strategi. Men det er like viktig å vite at hvis man ikke har egenproduksjon, vil eventuell fortjeneste bli beskattet, og man må også ta med kostnadene for batteriet selv – både innkjøpspris, vedlikehold og eventuell nedgradert
