Hvorfor NGU velger Norefjell
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har valgt Norefjellområdet som ett av de neste store målområdene for luftbåren geofysikk. Området strekker seg fra Krøderen i øst til Tinnsjå og Fauskofjellet i vest, og inneholder en variert berggrunn som kan fortelle oss mye om Norges geologiske historie. Ved å fly helikopter i parallell linjer i 80–100 meters høyde kan forskerne samle inn data over store flater på kort tid, noe som skulle ha tatt måneder eller år å gjøre til fot. Norefjell er også interessant fordi det ligger nær befolkede områder, og resultatene kan få direkte betydning for lokalsamfunnet, særlig når det gjelder forståelse av radon og eventuelle rester fra Tsjernobylulykken.
Helikopter og målesonde – hvordan det fungerer
Målingen utføres av Midtnorsk Helikopterservice, som har spesialutstyr til å bære en målesonde under helikopteret. Sonen er utstyrt med sensorer som måler både elektrisk motstand i bakken og jordens magnetfelt. Når helikopteret flyr fremover, sender sonen kontinuerlig signaler ned i jorden og måler hvordan de blir påvirket. Disse signalene blir deretter behandlet av datamaskiner ombord, og resultatet blir et detaljert kart som viser forskjeller i bergartstype, fuktighet og mineralinnhold. Metoden er rask, ikke-invasiv og gir et bredt overblikk som er vanskelig å oppnå med traditionelle boringsmetoder.
Elektrisk motstand og magnetfelt – grunnleggende geofysikk
Elektrisk motstand forteller oss hvor lett eller vanskelig strøm kan flyte gjennom jord og berg. Fuktige leirearter har lav motstand, mens tørre granitt eller gneiss har høy motstand. Ved å kartlegge disse variasjonene kan forskerne skille mellom forskjellige bergartslag og finne bruddsoner eller områder med spesiell sammensettelse. Magnetfeltmålingen derimot viser fordelingen av magnetiske mineraler som magnetitt. Disse mineralene er ofte forbundet med bestemte bergartsformer og kan hjelpe til å avdekke skjulte geologiske strukturer som ikke er synlige på overflaten. Sammen gir de to målingene et kraftig verktøy for å forstå den underliggende geologien uten å grave.
Naturlige radioaktive stoffer i jorden
Utover bergart og struktur måler sonen også naturlig radioaktivitet fra grunnstoff som kalium-40, uran og thorium. Disse grunnstoffene finnes i små mengder i næsten all berg og jord, men mengden varierer avhengig av bergartstype og geologisk prosess. Ved å kartlegge hvor disse elementerne er konsentrasjonsrike kan NGU bedre forstå hvor det kan være høyere nivåer av radon, en radioaktiv gass som dannes når thorium og uran nedbrytes. Radon er usynlig og luktløs, men kan samle seg i dårlig ventilerte rom og utgjøre en helserisiko ved langvarig eksponering.
Cesium fra Tsjernobyl – hva vi leter etter
Tsjernobylulykken i 1986 spredte radioaktive partikler over store deler av Europa, inkludert deler av Norge. Cesium-137 er et av de mest langvarige og lett målbare stoffene som ble sluppet ut. Selv om de fleste av partiklene har sunket ned i jordoverflaten eller blitt vasket bort av regn, finnes det fortsat spor i de øverste jordlagene, spesielt i områder med lite avrenning og god innslag av organisk stoff. Målesonens sensorer kan oppdage svake signaler fra cesium-137 ved å måle den svake gamma-strålingen den utsender. Hvis NGU finner forhøye nivåer, kan det hjelpe myndighe til å varsle lokalsamfunnet om områder hvor det kan være lurt å ta ekstra forholdsregler, særlig ved bygning av nye boliger eller landbruksdrift.
Radon – en usynlig fare i hjemmet
Radon dannes når uran og thorium i berg og jord nedbrytes. Gassen kan sypse opp gjennom spr i grunnmur og samle seg i kjemmer, stuer og soverom. Lange tids eksponering for høye radonnivåer øker risikoen for lungekreft, og derfor er det viktig å vite hvor i terrenget radonpotensialet er størst. Dataene fra helikoptermålingen gir NGU et grunnlag for å lage radonpotensialkart som viser hvilke områder som kan ha høy naturlig produksjon av radon. Disse kartene brukes deretter av kommuner og byggetilsyn når de vurderer hvor det er nødvendig med radonmålinger i eksisterende bygninger eller hvor det bør stilles krav til radonssperre i nybygging.
Samarbeid med lokalbefolkningen
NGU legger stor vekt på å involvere de som bor og jobber i området. Før flyvningene startet, ble det holdt informasjonsmøter i Krøderen, Tinnsjå og nærbygde skoler, hvor borgere kunne stille spørsmål om formålet, sikkerheten og hva resultatene vil bety for dem. Under kampanjene vil det også være mulig for lokale skoleklasser å følge med gjennom oppdateringer på NGUs nettsider og sosiale medier, og det vil bli arrangert en «åpen dag» hvor ungdom kan se helikopteren på nært hold og lære mer om hvordan målesonene fungerer. Dette skaper tillit og gjør vitenskap mer til
