Innledning
I mandags tok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en viktig beslutning: de gav konsesjon til Wold solkraftverk i Skjeberg, Sarpsborg. Dette er det første solkraftverket i landet som får en konsesjonstid på hele 40 år, noe som tidligere ikke var mulig før endringen av Energiloven i fjor. Artikkelen ser nærmere på hva dette betyr for energiutbygging, lokalsamfunnet og miljøet.
Hva er konsesjon og hvorfor betyr lengden noe?
En konsesjon er en tillatelse fra staten til å bygge og drive et energianlegg i en bestemt periode. Tidligere kunne solkraftverk maks få 30 års konsesjon, men etter at Stortinget endret Energiloven i 2023 kan perioden nå strekke seg opp til 50 år. Lengre konsesjonstid gir utbyggeren bedre økonomisk trygghet, fordi investeringen i solpaneler og infrastruktur kan betales tilbake over flere år. For Wold solkraftverk betyr 40 år at de kan planlegge driften langt inn i fremtiden, samtidig som de må følge strenge krav til natur og naboer.
**Wold solkraftverk – grunnleggende.
Wold solkraftverk – tall og fakta
Wold solkraftverk skal bli et bakkemontert anlegg på cirka 390 dekar skogsterreng i Jeberg-området. Når det er i drift forventes det å produsere rundt 27 gigawatttimer (GWh) elektrisitet per år, nok til å forsyne omtrent 2 700 hjem. Den installerede effekten er 23,9 megawatt (MW). Anlegget vil bruke tosiderte solpaneler som monteres i en fast vinkel på 30 grader, og hvert panel måler omtrent 2,4 × 1,3 meter. Panelerne settes to og to i portrettorientering og kobles sammen i serier som igjen forbindes parallelt til vekselretterne.
Teknologien bak panelerne
De tosiderte panelene kan fange sollys både fra den direkte siden og fra diffus lys som reflekteres fra bakken eller snø. Dette øker energiutbyttet sammenlignet med ensidige paneler, spesielt i nordlige breddegrader hvor solen står lavere på himmelen. Vekselretterne, som monteres direkte på festestrukturen til panelene, omformer likestrøm (DC) fra solcellene til vekselstrøm (AC) som kan sendes ut på nettet. De har en utgangsspenning på 0,8 kV og plasseres for å minimere tap i kablingen.
Nett- og infrastrukturkrav
Utover selve solpanelene får Hafslund Magnora Sol tillatelse til å bygge inntil tre nettstasjoner med transformatorer på opp til 22 kV, en koblings- og bryterstasjon samt et nødvendig høyspenningsanlegg på samme spenningsnivå. Et gjerde rundt hele anlegget skal også etableres for å sikre området. Før noen byggearbeider kan starte må utbyggeren levere en detaljplan til NVE og få den godkjent – et viktig steg for å sikre at alle tekniske og miljømessige krav blir oppfylt før første spade går i jorda.
Lokal motstand – “det glade vanvid”
Ikke alle i området er like begeistrede for prosjektet. Senterpartiets fylkestopp i Østfold, Ole André Myhrvold, har kalt Wold solkraftverk for “det glade vanvid”. Han argumenterer for at bakkemontert solkraft har dårlig arealeffektivitet: det krever store arealer for å produsere relativt lite energi sammenlignet med vindkraft eller vannkraft. Under en demonstrasjon i august 2023 sa Myhrvold at han mener at kommunen bør fokusere på andre fornybare løsninger som tar mindre plass i naturen.
NVE’s svar på kritikk
NVE anerkjenner at arealbruk er en utfordring, men mener at kravene de har stillet oppveier ulemper. For å redusere innsyn og støy for de nærmeste bolgene skal utbyggeren etablere vegetasjonsskjerm – altså et bälte av trær og busker som skjuler solpanelene fra husene. Deretter vil det bli tatt vare på kulturminner og gammelskog som sammen utgjør 77 dekar innenfor anlegget. Disse områdene får status som restriksjonsområder, noe som betyr at ingen byggeaktivitet får foregå der og at naturen skal beskyttes.
Beskyttelse av storsalamander og andre arter
I området finnes det trolig en betydelig bestand av storsalamander, et amfibie som er sensitiv for endringer i habitatet. NVE krever derfor at utbyggeren får en fagkyndig vurdering av salamanderbestanden før bygget starter. Hvis vurderingen viser at arten vil bli påvirket, må det settes inn avbøtende tiltak – for eksempel å skape nye damplommer eller å flytte individer til egnet territorium utenfor byggeområdet.
Sandarium – et lite men viktig tiltak
Et av de mer spesifikke kravene er etablering av et sandarium. Dette er et spesielt laget sandbed eller sandhabitat som skal etterligne naturlige, tørre og porøse sandområder. Formålet er å skape et gunstig miljø for insekter, spesielt bakkebesøkende villbier og andre småkryp som trenger slik sand for å grave reir og overvintre. Ved å tilby dette habitatet håper NVE å kompensere for noen av de forstyrrelser som solkraftverket kan forårsake i jordlaget.
Produksjon og fremtidig drift
Når anlegget er fullt i drift forventes den årlige produksjonen å ligge på rundt 27 GWh. Dette tilsvarer omtrent 0,03 prosent av Norges totale elektrisitetsforbruk, men er likevel et viktig bidrag til landets mål om å øke andelen fornybar energi. Med en konsesjon på 40 år kan Hafslund Magnora Sol planlegge langsiktig vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av teknologi uten å måtte søke om ny tillatelse hver tiår.
Hva betyr dette for andre solkraftprosjekter?
Wold solkraftverk setter en ny standard for hvor lange konsesjonstider solkraftverk kan få i Norge. Dette kan gjøre det mer attraktivt for investorer å satse på store solanlegg, spesielt i områder hvor det er vanskelig å bygge vindkraft eller vannkraft på grunn av natur- eller kulturminnehensyn. Samtidig viser prosjektet at selv med lange konsesjonstider må utbyggeren ta hensyn til både lokale samfunn og biologisk mangfold – en balanse som trolig vil bli standard i fremtidige søknader.
Avsluttende refleksjon
Wold solkraftverk er mer enn bare et tall på en konsesjonsdokument: det er et eksempel på hvordan Norge forsøker å kombinere fornybar energi med hensyn til natur, kultur og lokalsamfunn. Selv om det finnes kritikk om arealbruk, viser de krav som NVE
