Rask utvikling
Drone‑teknologi har eksplodert de siste årene, og nettselskapene i strømbransjen har raskt begynt å bruke dem til både inspeksjon og løft av utstyr. Petter Fyksen, prosjektleder i REN, forteller at de har hørt dette fra mange sider: “Vi har fått dette innspillet ved flere anledninger.” Hensikten med det nye fagforumet for luftfart, som starter i september, er å gi nettselskapene et sted hvor de kan dele erfaringer, snakke om sikkerhet, prosedyrer og kompetanse, samt diskutere utfordringer med dagens regelverk.
Det som skjer nå er at teknologien utvikler seg raskere enn lovverkene kan følge med. Fyksen påpeker at selv REN ikke har spesialkompetanse på droneområdet, men deres rolle er å skape ramene slik at selskapene selv kan komme med input. Ett konkret eksempel som ofte kommer opp er at noen droner kan løfte 100 kg, men regelverket tillater kun løft på maks 60 kg. Dette viser tydelig at det er behov for å justere godkjenninger og andre krav for å få ut det beste av teknologien.
Luftfartstilsynet invitert
For å sikre at snakken mellom bransjen og myndighetene blir så effektiv som mulig, har REN invitert Luftfartstilsynet til å være med i forumet. Målet er å skape en direkte kanal hvor erfaringer fra feltet kan bli oversendt til regelverkslaget, og deretter kan eventuelle endringer bli kommunisert tilbake til brukerne. På denne måten håper Fyksen at “veien litt kortere mellom regelverk, myndighet og bruker” kan bli en virkelighet.
REN har ennå ikke en full oversikt over hvor mange nettselskap som allerede eier droner, men de peker på at store aktører som Tensio, Lede og Statnett er i full gang med egne droneløsninger. Det er tydelig at flere selskap velger å kjøpe egen drone i stedet for å leie helikopter hver gang de trenger å få utstyr opp i masten eller over vanskelig terreng.
Blir mer effektive
Fyksen er overbevist om at dronebruk vil føre til både bedre effektivitet og betydelige kostnadsbesparelser. Når et selskap har en drone som kan løfte like mye som en voksen mann kan bære behagelig, kan utstyret settes rett opp i masta uten å måtte slite med tunge løft eller vente på helikopter. Dette gjelder ikke kun lange stenger og annet utstyr som normalt krever helikopter, men også mannskap som jobber i vanskelig tilgjengelig terreng.
Et konkret eksempel er hvordan Lede brukte droner under stormen Amy, da helikopterberedskapet var lammet. Ved å fly nødvendig utstyr med droner klarte de å holde beredskapen gående uten å måtte vente på værforhold som tillater helikopterflyging. Dette viser at droner kan være avgjørende i nødssituasjoner, samtidig som de reduserer slitasjen på både mennesker og maskiner.
Stor HMS-gevinst
En av de største fordelene med droner er forbedringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS). Fyksen beskriver hvordan tunge løft – selv når de består av komponenter som egentlig kan bæres – kan føre til slitestress og skader over tid. Ved å la dronen levere materialet akkurat der det trengs, blir kroppen skånet og risikoen for ulykker sinker.
Han mener at dette kan ha “veldig stor HMS-gevinst for den moderne linjemontøren.” I dag koster en helikopter ofte over 20 000 kroner i timen, noe som gjør det dyrt å bruke for små løft som egentlig ikke krever sånn tung utrustning. Med droner blir kostnaden per time betydelig lavere, og samtidig får arbeidstakeren en tryggere og mindre belastende arbeidsdag.
Kan gjøre AUS billigere
Innen arbeid under spenning (AUS) ser Fyksen også store muligheter. Selv om det teknisk sett er mulig å utføre mange oppgaver under spenning uten droner, gjør dronene prosessen mye enklere og raskere. Ett typisk eksempel er traversskift: når man må få traversen over en fase, er det enkelt å bruke enten kran eller drone. Uten hjelp blir jobben mer arbeidskrevende og tidkrevende.
Fordi droner kan fly og plassere utøy med presisjon, reduseres behovet for manuell justering og dermed også tiden som brukes på hvert arbeidssteg. Dette betyr at AUS kan bli både billigere og mindre belastende for de som utfører arbeidet.
Får gjort mer
Fyksen understreker at dronebruk ikke nødvendigvis betyr at man trenger færre ansatte. I stedet får man gjort samme mengde arbeid på en måte som er mer behagelig og tryggere. Ved å forkorte utkoblingstider og gjøre oppgaver enklere å utføre under spenning, kan selskapene øke produktiviteten uten å måtte redusere bemanningen.
Han knytter dette til visionen om å bygge ut nettverket raskere og med færre HMS-avvik. “Det skal bygges mer nett fortere, med mindre HMS-avvik. Drone-bruk er helt i tråd med den visjonen i hvert fall,” sier Fyksen. Med andre ord kan droner hjelpe bransjen til å nå sine mål om raskere utbygging samtidig som de passer på at arbeidstakernes helse og sikkerhet blir prioritet.
Bør ha droneansvarlig
Et spørsmål som ofte dukker opp er om hvert nettselskap må skape sin egen luftfartsavdeling, likt det Statnett har gjort. Fyksen mener at det ikke er nødvendig å gå så langt, men at det er lurt å ha en person med ansvar for droneoperasjoner. En droneansvarlig kan holde seg oppdatert på regelverk, sikkerhetskrav og trening, og dermed sikre at bruken av droner skjer på en kontrollert og lovmessig måte.
Han foreslår at selskapene kan se på hva Statnett har gjort: å ansette en tidligere pilot eller noen med flyerfaring til å holde orden på droneflåten. På denne måten får man både teknisk kunn
