Innledning
I juni 2026 sendte departementet to svarbrev til EØS‑tilsynet Esa. Brevene handler om klagen som 20 bedrifter og organisasjoner har sendt inn mot ordningen “norgespris”. Norgespris er et tiltak som skal gi husholdningene en fast, lavere pris på strøm opp til 5000 kWh per måned, og den skal gjelde fram til 2029. Klagerne mener at ordningen fører til mer strømforbruk og at den utgjør ulovlig statsstøtte. Departementet har nå svart i detalj på alle spørsmål og argumenter som Esa har stilt. Under følger en gjennomgang av departementets svar, skrevet på en måte som er lett å forstå for tenåringer.
Ingen ny informasjon
Det første brevene fra departementet slår fast at klagerne ikke har kommet med noe nytt som kan endre vurderingen av norgespris. I brevet fra 15. desember 2025 forklart departementet allerede hvorfor ordningen er nødvendig og hvordan den funker. Klagerne har i sitt brev fra 22. april 2026 tatt opp de samme punktene igjen, men uten å legge til ny fakta eller nye analyser.
Departementet pointerer at verden rundt har sett på strømprisene de siste månedene. Kulde på nyåret og høyere priser i Europa har gjort at mange husholdninger har fått større strømregninger. Dette har gjort argumentene for norgespris og den tilhørende strømstøkten enda sterke. Med andre ord: situasjonen har ikke endret seg på en måte som gjør at norgespris blir mindre nødvendig – tværtimot, den blir enda mer relevant.
Departementet avslutter dette avsnittet med å si at de ikke ser noen grunn til å endre sin vurdering basert på det nye brevet fra klagerne. De vil fortsatt stå bak at norgespris er et verktøy for å gi husholdningene forutsigbarhet og lavere kostnader for en kostnad de ikke kan unngå: strøm.
Viser til høyt rentenivå
Klagerne har også ment at norgespris gjør det mindre attraktivt for bedrifter som selger energieffektive produkter og tjenester. De mener at interesse og salg for slike tilbud har gått ned etter at ordningen ble innført. Departementet er imidlertid ikke enig i at nedgangen skyldes norgespris alene.
De peger på at Norge for øyeblikket har en betydelig høyere rente enn både våre nordiske naboland og mange europeiske land. Hoy rente gjør det dyrere å låne penger, og det påvirker hvor villig folk er til å investere i store endringer hjemme – for eksempel å bytte ut gamle varmeanlegg, installere solpaneler eller kjøpe energieffektive husholdningsapparater. Når lånekostnadene stiger, tenker mange husholdninger to ganger før de bruker penger på slags oppgraderinger, selv om de på lang sikt kan spare penger.
Departementet understreker at dette er en generell økonomisk effekt, ikke noe som er spesielt knyttet til norgespris. De viser også at Enova, den statlige organisasjonen som jobber med energieffektivisering, har lansert flere nye tiltak og støtteprogrammer siden norgespris ble introdusert. Det finnes “et stort antall” av regulatoriske krav, tilskudd og informasjonskampanjer som fortsatt oppfordrer til å spare energi og investere i grønn teknologi. Så selv om interesse for noen produkter kan ha gått ned, er det ikke nødvendigvis fordi norgespris har gjort energieffektivisering mindre viktig – det kan like gjerne være fordi økonomien generelt har blitt strengere pga. høye renter.
Ingen bevis for påvirkning på strømpris
Det sterkeste argumentet fra klagerne er at norgespris fører til at husholdningene bruker mer strøm, og at dette dermed utgjør indirekte statsstøtte. Departementet har imidlertid gått gjennom alle tilgjengelige data og funnet at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom innføringen av norgespris og en økning i totalt strømforbruk.
De forklarer at strømforbruket i et hjem påvirkes av mange faktorer: hvor kaldt det er ute, hvor mange personer som bor i huset, hvor mye økonomien tillater å bruke på andre ting, hvor raskt elbiler blir vanlig, og endringer i hvordan vi bruker apparater (for eksempel om vi vasker klær oftere eller bruker mer klimaanlegg). Disse faktorene kan få forbruket til å gå opp og ned fra måned til måned, og de kan variere kraftig fra år til år.
Fordi det er så mange ulike påvirkninger, sier departementet at det ikke er mulig å si at norgespris alene er årsaken til eventuelle endringer i forbruket. Uten et tydelig bevis kan klagerne ikke legge grunnlaget for et krav om at ordningen utgir ulovlig statsstøtte. Departementet konkluderer derfor at klagerne har et svakt grunnlag når de påstår at norgespris fører til mer strømforbruk og dermed til statsstøtte.
Uunngåelig husholdnings‑kostnad
Til slutt forsvarer departementet ideen om at strøm er en grunnleggende nødvendighet for norske hjem. Uansett pris betaler husholdningene stadig for strøm gjennom nettleie, avgifter og andre påslag. Selv om norgespris reduserer prisen på den første delen av forbruket (opp til 5000 kWh per måned), betaler husstanden fortsatt resten av strømmen til markedspris. Dette betyr at det fortsatt finnes en sterk økonomisk grunn til å spare strøm – hver kilowatt-time som ikke brukes sparer penger både på den subsidierte delen og på den vanlige delen.
Departementet mener derfor at norgespris ikke er laget for å få folk til å bruke mer strøm, men for å gi dem en mer forutsigbar og lav kostnad på en nødvendig vare. Taket på 5000 kWh per måned er et tydelig tegn på dette: det dekker det som de fleste husstander faktisk trenger for daglig drift (lys, oppvarming, apparater, lading av elbiler osv.), men hindrer at man får ubegrenset billig strøm som kunne føre til overforbruk.
Med andre ord: norgespris fungerer som en slags “prisgaranti” for grunnbehovet, samtidig som den ikke fjerner insentivet til å være energieffektiv. Departementet avslutter med å si at så lenge strøm forblir en nødvendighet som vi ikke kan unngå, vil ord
