Innledning
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til et stort kraftledningsprosjekt i Nordfjord. Prospektet skal øke overføringskapasiteten, styrke forsyningssikkerheten og gjøre nettet mer robust for fremtidens energibehov. Arbeidet forventes å koste litt over en halv milliard kroner og byggestart er satt til etter sommeren neste år. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skal bygges, hvorfor det er nødvendig, hvilke tiltak som gjøres for å ta hensyn til natur og lokalsamfunnet, og hva det betyr for unge som vokser opp i området.

Hva skal bygges?
Kjerneelementet i prosjektet er en spenningsoppgradering av den eksisterende 66 kV‑ledningen mellom Tomasgard transformatorstasjon og Geitskaret i Volda kommune. Når arbeidet er ferdig, vil denne strekningen gå fra 66 kV til 132 kV. For å holde kostnadene nere og redusere innvirkningen på landskapet, vil NVE i stor grad gjenbruke de eksisterende mastene. Dette betyr at færre nye konstruksjoner må settes opp, og at arbeidet kan gå raskere.

Fra Geitskaret fortsetter linjen på en ny trasé som blant annet går utenom Markane IL sin skistadion på Ullsheim. Dette er et viktig hensyn, fordi skistadionet er et populært samlingspunkt for lokale ungdomslag og skolegrupper. Ved å holde seg unna stadionet unngår man både støy under byggearbeidet og eventuelle skader på anlegget som kan påvirke trenings- og konkurranseaktivitetene.

Etter å ha passert Ullsheim, gjenbrukes den gamle traséen mellom Lundasætra og Vinsryggsætra. De siste 200 metrene før den nye Bø transformatorstasjon blir lagt ned som jordkabel. Dette er en vanlig løsning når ledningen kommer tett på bebyggelse eller andre følsomme områder, fordi jordkabel reduserer både elektromagnetisk stråling og risikoen for at ledningen blir skadet av vind eller nedfallende trær.

Sør for Bø transformatorstasjon blir det også lagt 300 meter jordkabel for å ta hensyn til bebyggelsen i området. På denne måten unngår man at høye master står tett på boliger, skoler eller fritidsområder, noe som både ser bedre ut og reduserer potensielle helsebekymringer hos naboer.

Oppgradering av transformatorstasjoner
Foruten ledningsarbeidet får prosjektet også konsesjon til å spenningsoppgradere fire eksisterende transformatorstasjoner: Drageset, Reed, Sandane og Tomasgard. Oppgraderingen av disse stasjonene er nødvendig for at de skal kunne håndtere den høyere spenningen på 132 kV uten å bli overbelastet. Når stasjonene er oppgradert, kan de overføre mer energi effektivt og redusere tap i nettet, noe som både er godt for miljøet og for forbrukerne som får en mer stabil strømforsyning.

Flomvoller for ekstra sikring
NVE har også gitt tillatelse til å bygge flomvoller ved både Bø og Tomasgard transformatorstasjoner. Flomvoller er jordverk som beskytter anlegget mot oversvømmelser og erosjon, spesielt viktig i et område som Nordfjord hvor kraftig nedbør og snøsmelting kan føre til raske vannføringer i elver og elveleier. Ved å sikre stasjonene mot flom, reduseres risikoen for driftsavbrudd som kan påvirke både husholdninger og næringsliv i området.

Miljøkrav og detaljplan
Tillatelsen kommer med flere viktige forutsetninger. Regionalnettselskapet må utarbeide en detaljplan som beskriver hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å redusere negative virkninger på omgivelsene. I detaljplanen må det spesifikt beskrives:

• Hensyn til hekkende fugl – Byggetiden må planlegges slik at den unngår kritiske perioder for fuglene som holder til i området. Dette kan betyde at visse arbeidsoperasjoner utsettes eller at det settes opp midlertidige barrierer for å holde fuglene unna arbeidsområdet.
• Vern av gammel fattig sumpskog – Dette er en sårbar naturtype som er viktig for biodiversiteten. Detaljplanen må vise hvordan man vil unngå å skade eller fragmentere denne skogtypen under arbeidet, kanskje ved å velge alternative ruter, begrense bruken av tunge maskiner i følsomme sone, eller gjennomføre gjenopprettingstiltak etter at arbeidet er ferdig.
• Bredere ryddebelte og høyere master – Den nye ledningen vil bygges med høyere master enn dagens og få et bredere ryddebelte. For å kompensere for den økte innvirkningen på landskapet, krever NVE at tiltak som skånsom rydding, bruk av lavtrykksteknikker og gjenplanting av lokale planter skal inkluderes i planen.

Disse kravene er ment å sikre at fremdriften ikke skjer på bekostning av naturverdiene som gjør Nordfjord spesielt – de flotte fjordene, fjellandskapet og de unike økosystemene som tiltrækker både friluftsentusiaster og forskere.

Hvorfor er prosjektet nødvendig?
Nordfjord har i de siste årene sett en stadig økning i både befolkning og næringsaktivitet. Flere nye næringsbygg, utbyggelse av turisttilbud og økende bruk av elbiler stiller større krav til kraftnettet. Den eksisterende 66 kV‑infrastrukturen begynner å nå sin kapasitetsgrense, særlig i perioder med høy forbruk som kalde vintermåneder eller når turiststrømmen toppar om sommeren. Ved å oppgradere til 132 kV kan nettet overføre dobbelt så meget energi uten å bygge helt nye linjer fra bunn av, noe som både sparer penger og reduserer miljøbelastningen.

Et sterkere nett betyr også bedre forsyningssikkerhet. Hvis en del av nettet skulle falle ut på grunn av vær eller teknisk feil, har et høyere kapasitetsnett større evne til å omdirigere strøm fra andre retninger og unngå lengre strømsvakninger. Dette er spesielt viktig for kritiske funksjoner som sykehus, redningstjenester og kommunale tjenester som ikke kan tillate seg lengre strømavbrudd.

Økonomiske og samfunnsmessige effekter
Med et budsjett på litt over en halv milliard kroner vil prosjektet skape mange arbeidsplasser i byggeperioden. Lokale entreprenører, teknikkere og arbeidere vil få inntekter, og det kan også føre til økt aktivitet i næringslivet rundt prosjektområdet – fra hoteller og restauranter som tar imot arbeidslag, til leverandører av materialer og tjenester. Selv om byggearbeidet kan medføre midlertidig gener i form av støy og trafikksomlegging, er målet at de langsiktige gevinstene skal overveie de kortsiktige ulempe.

For ungdom i området betyr et mer stabilt og kapasitetsrikt nett at fremtidige utdannings- og jobbmuligheter blir mindre avhengige av ustabile strømforsyninger.

Innledning
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til et stort kraftledningsprosjekt i Nordfjord. Prospektet skal øke overføringskapasiteten, styrke forsyningssikkerheten og gjøre nettet mer robust for fremtidens energibehov. Arbeidet forventes å koste litt over en halv milliard kroner og byggestart er satt til etter sommeren neste år. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skal bygges, hvorfor det er nødvendig, hvilke tiltak som gjøres for å ta hensyn til natur og lokalsamfunnet, og hva det betyr for unge som vokser opp i området.

Hva skal bygges?
Kjerneelementet i prosjektet er en spenningsoppgradering av den eksisterende 66 kV‑ledningen mellom Tomasgard transformatorstasjon og Geitskaret i Volda kommune. Når arbeidet er ferdig, vil denne strekningen gå fra 66 kV til 132 kV. For å holde kostnadene nere og redusere innvirkningen på landskapet, vil NVE i stor grad gjenbruke de eksisterende mastene. Dette betyr at færre nye konstruksjoner må settes opp, og at arbeidet kan gå raskere.

Fra Geitskaret fortsetter linjen på en ny trasé som blant annet går utenom Markane IL sin skistadion på Ullsheim. Dette er et viktig hensyn, fordi skistadionet er et populært samlingspunkt for lokale ungdomslag og skolegrupper. Ved å holde seg unna stadionet unngår man både støy under byggearbeidet og eventuelle skader på anlegget som kan påvirke trenings- og konkurranseaktivitetene.

Etter å ha passert Ullsheim, gjenbrukes den gamle traséen mellom Lundasætra og Vinsryggsætra. De siste 200 metrene før den nye Bø transformatorstasjon blir lagt ned som jordkabel. Dette er en vanlig løsning når ledningen kommer tett på bebyggelse eller andre følsomme områder, fordi jordkabel reduserer både elektromagnetisk stråling og risikoen for at ledningen blir skadet av vind eller nedfallende trær.

Sør for Bø transformatorstasjon blir det også lagt 300 meter jordkabel for å ta hensyn til bebyggelsen i området. På denne måten unngår man at høye master står tett på boliger, skoler eller fritidsområder, noe som både ser bedre ut og reduserer potensielle helsebekymringer hos naboer.

Oppgradering av transformatorstasjoner
Foruten ledningsarbeidet får prosjektet også konsesjon til å spenningsoppgradere fire eksisterende transformatorstasjoner: Drageset, Reed, Sandane og Tomasgard. Oppgraderingen av disse stasjonene er nødvendig for at de skal kunne håndtere den høyere spenningen på 132 kV uten å bli overbelastet. Når stasjonene er oppgradert, kan de overføre mer energi effektivt og redusere tap i nettet, noe som både er godt for miljøet og for forbrukerne som får en mer stabil strømforsyning.

Flomvoller for ekstra sikring
NVE har også gitt tillatelse til å bygge flomvoller ved både Bø og Tomasgard transformatorstasjoner. Flomvoller er jordverk som beskytter anlegget mot oversvømmelser og erosjon, spesielt viktig i et område som Nordfjord hvor kraftig nedbør og snøsmelting kan føre til raske vannføringer i elver og elveleier. Ved å sikre stasjonene mot flom, reduseres risikoen for driftsavbrudd som kan påvirke både husholdninger og næringsliv i området.

Miljøkrav og detaljplan
Tillatelsen kommer med flere viktige forutsetninger. Regionalnettselskapet må utarbeide en detaljplan som beskriver hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å redusere negative virkninger på omgivelsene. I detaljplanen må det spesifikt beskrives:

• Hensyn til hekkende fugl – Byggetiden må planlegges slik at den unngår kritiske perioder for fuglene som holder til i området. Dette kan betyde at visse arbeidsoperasjoner utsettes eller at det settes opp midlertidige barrierer for å holde fuglene unna arbeidsområdet.
• Vern av gammel fattig sumpskog – Dette er en sårbar naturtype som er viktig for biodiversiteten. Detaljplanen må vise hvordan man vil unngå å skade eller fragmentere denne skogtypen under arbeidet, kanskje ved å velge alternative ruter, begrense bruken av tunge maskiner i følsomme sone, eller gjennomføre gjenopprettingstiltak etter at arbeidet er ferdig.
• Bredere ryddebelte og høyere master – Den nye ledningen vil bygges med høyere master enn dagens og få et bredere ryddebelte. For å kompensere for den økte innvirkningen på landskapet, krever NVE at tiltak som skånsom rydding, bruk av lavtrykksteknikker og gjenplanting av lokale planter skal inkluderes i planen.

Disse kravene er ment å sikre at fremdriften ikke skjer på bekostning av naturverdiene som gjør Nordfjord spesielt – de flotte fjordene, fjellandskapet og de unike økosystemene som tiltrækker både friluftsentusiaster og forskere.

Hvorfor er prosjektet nødvendig?
Nordfjord har i de siste årene sett en stadig økning i både befolkning og næringsaktivitet. Flere nye næringsbygg, utbyggelse av turisttilbud og økende bruk av elbiler stiller større krav til kraftnettet. Den eksisterende 66 kV‑infrastrukturen begynner å nå sin kapasitetsgrense, særlig i perioder med høy forbruk som kalde vintermåneder eller når turiststrømmen toppar om sommeren. Ved å oppgradere til 132 kV kan nettet overføre dobbelt så meget energi uten å bygge helt nye linjer fra bunn av, noe som både sparer penger og reduserer miljøbelastningen.

Et sterkere nett betyr også bedre forsyningssikkerhet. Hvis en del av nettet skulle falle ut på grunn av vær eller teknisk feil, har et høyere kapasitetsnett større evne til å omdirigere strøm fra andre retninger og unngå lengre strømsvakninger. Dette er spesielt viktig for kritiske funksjoner som sykehus, redningstjenester og kommunale tjenester som ikke kan tillate seg lengre strømavbrudd.

Økonomiske og samfunnsmessige effekter
Med et budsjett på litt over en halv milliard kroner vil prosjektet skape mange arbeidsplasser i byggeperioden. Lokale entreprenører, teknikkere og arbeidere vil få inntekter, og det kan også føre til økt aktivitet i næringslivet rundt prosjektområdet – fra hoteller og restauranter som tar imot arbeidslag, til leverandører av materialer og tjenester. Selv om byggearbeidet kan medføre midlertidig gener i form av støy og trafikksomlegging, er målet at de langsiktige gevinstene skal overveie de kortsiktige ulempe.

For ungdom i området betyr et mer stabilt og kapasitetsrikt nett at fremtidige utdannings- og jobbmuligheter blir mindre avhengige av ustabile strømforsyninger.