Må se helheten
Når snakken går om strøm og vær, er det lett å bli fokusert på ett tall: hvor mye det kostet å erstatte kunder som mistet strømmen etter en storm. Det tallet kalles Kile‑kostnader, og det viser hvor meget netselskapet må betale ut i erstatning når det blir strømbrudd. Men å se bare på dette tallet er som å forsøke å forstå en fotballkamp ved å se bare på hvor mange mål ett lag scoret – du får ikke hele bildet.

For Linea, som leverer strøm til rundt 46 700 kunder på Helgeland, har vi i mange år vært forsiktige med å ta ut utbytte. I stedet har vi sett på pengene vi tjener som en mulighet til å gjøre nettet bedre. Vi har satt inn penger i nye kabler, sterkere stolper og smarte systemer som kan finne feil raskere. På den måten håper vi å unngå at kunder blir liggende uten strøm når vær blir verre.

Det er viktig å huske at Kile‑kostnadene kun viser en del av bilden. De forteller oss hvor mye vi har måttet betale ut, men de sier ikke noe om hvor mye vi har investert for å forebygge problemer, eller hvor vanskelig terrengen er der vi jobber. Fjell, lange avstander mellom hus og tett bebyggelse, og en mengde trær som kan falle ned i ledningene gjør at selv små stormer kan forårsake store problemer. Derfor må vi se på hele situasjonen – ikke kun på erstatningene, men også på hva vi gjør for å gjøre nettet sterkere før vær slår til.

Store investeringer
Framtiden stiller store krav til strømnettet. Vi ser flere og flere elbiler, varmepumper og industri som trenger mye strøm. Samtidig blir klimaet verre, og vi får oftere ekstremvær som kraftig vind, snøstormer og tung regn. Disse endringene betyr at nettet må bli både større og mer robust.

For Linea betyr det at vi står overfor noen store prosjekter de neste årene:

• Utbyggelse av hovedlinjene slik at vi kan transportere mer strøm fra kraftverkene til bygder og nabokommuner.
• Ersættelse av gamle stolper og ledninger med materialer som tåler kaldt vær og tung is.
• Smart teknologi som kan føle når en gren faller på en ledning og automatisk omdirigere strømmen før kunder merker noe.
• Rydding av vegetation langs ledningsgater for å redusere risikoen for at tre faller ned i nettet.

Alle disse tiltakene kostar penger, og de kommer i tillegg til de vanlige driftskostnadene. Vi har valgt å la en stor del av overskuddet vårt gå tilbake inn i nettet akkurat fordi vi vet at jo bedre nettet er nå, jo mindre sannsynlig er det at vi får store Kile‑kostnader senere. Det er litt som å sykle opp en bakke: jo mer du trener og styrker benene før, jo lettere blir det å komme opp når bakken blir stejlere.

Særlig værutsatt
Helgeland ligger i et område hvor vær kan være særlig hardt. Fjellene fanger opp vind, og dalene kan bli fanget i kall luft som ligger stagnert i dager. Dette gjør at nettselskapene her ofte møter utfordringer som andre deler av landet ikke ser like ofte.

Når vi snakker om Kile‑kostnader, er det derfor ikke rettferdig å sammenligne oss direkte med et netselskap i Østlandet som kanskje bare får noen få timers vind hver vinter. Vår geografi, den måten nettet er bygget på, og hvilke typer kunder vi har (mange små hytter, fiskebruk og små bedrifter) påvirker hvor mye en storm faktisk påvirker oss. Ett sted kan en fallen tre kutte av strømmen til noen få hus, mens et annet sted kan samme tre føre til at hele en bygd står uten strøm i flere timer.

Det er også viktig å huske at ikke alle tiltak vi gjør er like synlige. Noen ganger bruker vi penger på å forbedre driften – for eksempel å opplære ansatte i rask feilsøking eller å skaffe bedre utstyr for å finne hvor en feil er før den spre seg. Disse investeringene viser seg ikke alltid i direkte tall på Kile‑kostnadene, men de har en stor betydning for hvor raskt vi kan få strømmen tilbake når noe skjer.

Må balanseres
Det er ingen tvil om at kunder som blir rammet av strømbrudd skal få ersatting. Det er rimelig og rettferdig at de som opplever ulempen får kompensasjon for den ulempen de har hatt – enten det gjelder ødelagt mat i fryseren, avbrudd i arbeid eller enkel ubehagelighet ved å sitte i mørket.

Samtidig må vi spørre oss selv om dagens system er den beste måten å balansere to viktige mål: å erstatte kunder som har lidt, og å sikre at vi har nok penger til å gjøre nettet sterkere slik at fremtidige brudd blir sjeldnere. Når Kile‑kostnadene blir meget høye etter ett ekstremt vær, kan det bety at det blir mindre penger tilgjengelig for langsiktige forbedringer. Det er litt som å bruke hele lommepengen på å reparere en sykelslipp etter ett styrt, og deretter ikke ha penger til å kjøpe bedre dekk som kunne ha unngått styrtet fra første gang.

Vi mener derfor at det er på tide å se på om regelverket kan bli litt mer fleksibel når det gjelder ekstraordinære værhendelser. Kanskje kunne man tillate at en del av de ekstra Kile‑kostnadene blir regnet som en investering i nettets robusthet, eller at det opprettes en fond som netselskapene kan trekke på når de står over

Må se helheten
Når snakken går om strøm og vær, er det lett å bli fokusert på ett tall: hvor mye det kostet å erstatte kunder som mistet strømmen etter en storm. Det tallet kalles Kile‑kostnader, og det viser hvor meget netselskapet må betale ut i erstatning når det blir strømbrudd. Men å se bare på dette tallet er som å forsøke å forstå en fotballkamp ved å se bare på hvor mange mål ett lag scoret – du får ikke hele bildet.

For Linea, som leverer strøm til rundt 46 700 kunder på Helgeland, har vi i mange år vært forsiktige med å ta ut utbytte. I stedet har vi sett på pengene vi tjener som en mulighet til å gjøre nettet bedre. Vi har satt inn penger i nye kabler, sterkere stolper og smarte systemer som kan finne feil raskere. På den måten håper vi å unngå at kunder blir liggende uten strøm når vær blir verre.

Det er viktig å huske at Kile‑kostnadene kun viser en del av bilden. De forteller oss hvor mye vi har måttet betale ut, men de sier ikke noe om hvor mye vi har investert for å forebygge problemer, eller hvor vanskelig terrengen er der vi jobber. Fjell, lange avstander mellom hus og tett bebyggelse, og en mengde trær som kan falle ned i ledningene gjør at selv små stormer kan forårsake store problemer. Derfor må vi se på hele situasjonen – ikke kun på erstatningene, men også på hva vi gjør for å gjøre nettet sterkere før vær slår til.

Store investeringer
Framtiden stiller store krav til strømnettet. Vi ser flere og flere elbiler, varmepumper og industri som trenger mye strøm. Samtidig blir klimaet verre, og vi får oftere ekstremvær som kraftig vind, snøstormer og tung regn. Disse endringene betyr at nettet må bli både større og mer robust.

For Linea betyr det at vi står overfor noen store prosjekter de neste årene:

• Utbyggelse av hovedlinjene slik at vi kan transportere mer strøm fra kraftverkene til bygder og nabokommuner.
• Ersættelse av gamle stolper og ledninger med materialer som tåler kaldt vær og tung is.
• Smart teknologi som kan føle når en gren faller på en ledning og automatisk omdirigere strømmen før kunder merker noe.
• Rydding av vegetation langs ledningsgater for å redusere risikoen for at tre faller ned i nettet.

Alle disse tiltakene kostar penger, og de kommer i tillegg til de vanlige driftskostnadene. Vi har valgt å la en stor del av overskuddet vårt gå tilbake inn i nettet akkurat fordi vi vet at jo bedre nettet er nå, jo mindre sannsynlig er det at vi får store Kile‑kostnader senere. Det er litt som å sykle opp en bakke: jo mer du trener og styrker benene før, jo lettere blir det å komme opp når bakken blir stejlere.

Særlig værutsatt
Helgeland ligger i et område hvor vær kan være særlig hardt. Fjellene fanger opp vind, og dalene kan bli fanget i kall luft som ligger stagnert i dager. Dette gjør at nettselskapene her ofte møter utfordringer som andre deler av landet ikke ser like ofte.

Når vi snakker om Kile‑kostnader, er det derfor ikke rettferdig å sammenligne oss direkte med et netselskap i Østlandet som kanskje bare får noen få timers vind hver vinter. Vår geografi, den måten nettet er bygget på, og hvilke typer kunder vi har (mange små hytter, fiskebruk og små bedrifter) påvirker hvor mye en storm faktisk påvirker oss. Ett sted kan en fallen tre kutte av strømmen til noen få hus, mens et annet sted kan samme tre føre til at hele en bygd står uten strøm i flere timer.

Det er også viktig å huske at ikke alle tiltak vi gjør er like synlige. Noen ganger bruker vi penger på å forbedre driften – for eksempel å opplære ansatte i rask feilsøking eller å skaffe bedre utstyr for å finne hvor en feil er før den spre seg. Disse investeringene viser seg ikke alltid i direkte tall på Kile‑kostnadene, men de har en stor betydning for hvor raskt vi kan få strømmen tilbake når noe skjer.

Må balanseres
Det er ingen tvil om at kunder som blir rammet av strømbrudd skal få ersatting. Det er rimelig og rettferdig at de som opplever ulempen får kompensasjon for den ulempen de har hatt – enten det gjelder ødelagt mat i fryseren, avbrudd i arbeid eller enkel ubehagelighet ved å sitte i mørket.

Samtidig må vi spørre oss selv om dagens system er den beste måten å balansere to viktige mål: å erstatte kunder som har lidt, og å sikre at vi har nok penger til å gjøre nettet sterkere slik at fremtidige brudd blir sjeldnere. Når Kile‑kostnadene blir meget høye etter ett ekstremt vær, kan det bety at det blir mindre penger tilgjengelig for langsiktige forbedringer. Det er litt som å bruke hele lommepengen på å reparere en sykelslipp etter ett styrt, og deretter ikke ha penger til å kjøpe bedre dekk som kunne ha unngått styrtet fra første gang.

Vi mener derfor at det er på tide å se på om regelverket kan bli litt mer fleksibel når det gjelder ekstraordinære værhendelser. Kanskje kunne man tillate at en del av de ekstra Kile‑kostnadene blir regnet som en investering i nettets robusthet, eller at det opprettes en fond som netselskapene kan trekke på når de står over