Bakgrunn
Det har i løpet av de siste månedene kommet mange meldinger fra kraftbransjen om at det ikke bør være ekstra kostnader knyttet til Kile når nettoperatørene holder beredskapsøvelser. Kile er den avgiften som forbrukerne betaler for å få strøm fra nettet, og den blir normalt beregnet basert på hvor mye strøm som faktisk blir levert. Når ett område blir midlertidig frakoblet for å teste hvordan nettet klarer seg ved nødsituasjoner, kan Kile-avgiften bli pålagt selv om ingen faktisk får strøm. Dette har ført til at selskaper som Griug og Vevik har søkt om unntak – altså dispensasjon – slik at de ikke skal betale Kile for de planlagte avbruddene som skjer under øvelsene. Energiteknikk har omtalt søknadene, og saken har nå nådd Reguleringsrådet for energi (RME).

Hvorfor er Kile-kostnader et problem?
For mange unge kan det virke mærkelig å snakke om avgifter når snakken går om strømavbrudd, men poenget er enkel: hvis du må betale for noe du ikke får, føles det urimelig. Tenk deg at du betaler for en billett til en konsert, men konserten blir avlyst fordi arrangøren vil teste nødutgangene. Du får ingen musikk, men du må likevel betale. På samme måte kan Kile-avgiften føles som en urettferdig ekstra belastning når nettet blir avsiktlig slått fra for å øve seg på krisesituasjoner. Dette kan også avskrekke selskaper fra å gjennomføre viktige øvelser, noe som i sidste ende kan gjøre nettet mindre trygt for alle.

Forslaget fra RME
På Distriktsenergis årskonferanse i Loen i Stryn fortalte seksjonssjef Roar Amundsveen at RME har bestemt seg for å legge fram et forslag på høring. Forslaget går ut på at det, akkurat som ved rasjonering, ikke skal være Kile-kostnader ved kostnader som oppstår når nettoperatørene holder øvelser på øydrift – altså når et område blir midlertidig frakoblet fra hovednettet for å teste egenkraftverk og lokale løsninger. Med andre ord: hvis ett samfunnet blir midlertidig frakoblet for å øve seg på hvordan de klarer seg selv, skal ikke forbrukerne bli belastet med Kile for den perioden.

Betingelsene for unntak
RME vil ikke bare fjerne Kile-kostnadene uten videre. De har foreslått en rekke betingelser som må være oppfylt for at unntaket skal gjelde:

1. Koordinering med Statnett – Planene for øvelsen må bli koordinert med systemansvarlig Statnett. Dette sikrer at øvelsen ikke skaper uforutsette problemer i resten av nettet.
2. Forkunnskap til sluttbrukerne – Kunder som kan bli ramt av avbruddet må få varsel på forhånd. På den måten kan de forberede seg, for eksempel ved å lade opp telefoner, ha lys tilgjengelig eller flytte følsom utstyr.
3. Mulighet til tiltak på forhånd – Når kunder får vite at det er en viss sannsynlighet for at de mister strømmen noen dager frem i tid, kan de ta enkle forholdsregler som å slå av ikke‑nødvendig utstyr eller bruke alternative energikilder.
4. Retningslinjer fra systemansvarlig – Dersom Statnett lager egne retningslinjer for denne typen øvelser, må øvelsene følge disse. Dette sikrer ensartet praksis over hele landet.
5. Del av KBO-enhetens beredskapsplaner – Planen for øvelsen må være en del av den gjeldende beredskapsplanen til KBO-enheten (kommunal beredskapsorganisasjon). På den måten blir øvelsen ikke et isolert tiltak, men en del av en større, godt gjennomekt beredskapsstrategi.

Hvordan varsling fungerer i praksis
For å gjøre forslaget lettere å forstå, tenk på et varslingsystem som ligner på værvarselet du får på mobilen. Når Statnett og den lokale nettoperatøren har lagt fast en dato for en øvelse, sender de ut en melding til alle husholdninger og bedrifter i området som kan bli påvirket. Meldingen inneholder:

• Dato og tidspunkt for når strømmen kan bli avslått.
• Hvor lenge avbruddet forventes å vare (oftest noen timer).
• Hva kunder kan gjøre for å redusere ulempen (for eksempel lade opp powerbanks, ha lykter eller bruke nødgeneratorer).
• Kontaktinformasjon til kundeservice hvis de har spørsmål eller opplever problemer som ikke er relatert til den planlagte øvelsen.

Dette gjør at avbruddet ikke kommer som en overraskelse, og folk kan ta enkle forholdsregler som å slå av komfyr eller unngå å starte vaskemaskinen akkurat før strømmen går.

Rollen til Statnett
Som systemansvarlig har Statnett den overordnede plikten til å sikre at hele kraftnettet fungerer stabilt og trygt. Når de koordinerer øvelser, ser de på hvordan avkoblingen av ett område vil påvirke strømflyten i naboregjonene og i hele landet. De kan også kreve at nettoperatørene har tilstrekkelig reservasjekraft eller at de har testet kommunikasjonen med nødtjenester før de går videre med øvelsen. På denne måten blir ikke bare Kile-kostnaden fjernet, men hele prosessen blir sikrere og mer gjennomtenkt.

Tilpasning til beredskapsplaner
En av de viktigste betingelsene fra RME er at øvelsen må være en del av KBO-enhetens gjeldende beredskapsplaner. Dette betyr at kommunen eller regionen allerede har identifisert hvilke kritiske funksjoner som må holdes i gang ved en krise – for eksempel sykehus,

Bakgrunn
Det har i løpet av de siste månedene kommet mange meldinger fra kraftbransjen om at det ikke bør være ekstra kostnader knyttet til Kile når nettoperatørene holder beredskapsøvelser. Kile er den avgiften som forbrukerne betaler for å få strøm fra nettet, og den blir normalt beregnet basert på hvor mye strøm som faktisk blir levert. Når ett område blir midlertidig frakoblet for å teste hvordan nettet klarer seg ved nødsituasjoner, kan Kile-avgiften bli pålagt selv om ingen faktisk får strøm. Dette har ført til at selskaper som Griug og Vevik har søkt om unntak – altså dispensasjon – slik at de ikke skal betale Kile for de planlagte avbruddene som skjer under øvelsene. Energiteknikk har omtalt søknadene, og saken har nå nådd Reguleringsrådet for energi (RME).

Hvorfor er Kile-kostnader et problem?
For mange unge kan det virke mærkelig å snakke om avgifter når snakken går om strømavbrudd, men poenget er enkel: hvis du må betale for noe du ikke får, føles det urimelig. Tenk deg at du betaler for en billett til en konsert, men konserten blir avlyst fordi arrangøren vil teste nødutgangene. Du får ingen musikk, men du må likevel betale. På samme måte kan Kile-avgiften føles som en urettferdig ekstra belastning når nettet blir avsiktlig slått fra for å øve seg på krisesituasjoner. Dette kan også avskrekke selskaper fra å gjennomføre viktige øvelser, noe som i sidste ende kan gjøre nettet mindre trygt for alle.

Forslaget fra RME
På Distriktsenergis årskonferanse i Loen i Stryn fortalte seksjonssjef Roar Amundsveen at RME har bestemt seg for å legge fram et forslag på høring. Forslaget går ut på at det, akkurat som ved rasjonering, ikke skal være Kile-kostnader ved kostnader som oppstår når nettoperatørene holder øvelser på øydrift – altså når et område blir midlertidig frakoblet fra hovednettet for å teste egenkraftverk og lokale løsninger. Med andre ord: hvis ett samfunnet blir midlertidig frakoblet for å øve seg på hvordan de klarer seg selv, skal ikke forbrukerne bli belastet med Kile for den perioden.

Betingelsene for unntak
RME vil ikke bare fjerne Kile-kostnadene uten videre. De har foreslått en rekke betingelser som må være oppfylt for at unntaket skal gjelde:

1. Koordinering med Statnett – Planene for øvelsen må bli koordinert med systemansvarlig Statnett. Dette sikrer at øvelsen ikke skaper uforutsette problemer i resten av nettet.
2. Forkunnskap til sluttbrukerne – Kunder som kan bli ramt av avbruddet må få varsel på forhånd. På den måten kan de forberede seg, for eksempel ved å lade opp telefoner, ha lys tilgjengelig eller flytte følsom utstyr.
3. Mulighet til tiltak på forhånd – Når kunder får vite at det er en viss sannsynlighet for at de mister strømmen noen dager frem i tid, kan de ta enkle forholdsregler som å slå av ikke‑nødvendig utstyr eller bruke alternative energikilder.
4. Retningslinjer fra systemansvarlig – Dersom Statnett lager egne retningslinjer for denne typen øvelser, må øvelsene følge disse. Dette sikrer ensartet praksis over hele landet.
5. Del av KBO-enhetens beredskapsplaner – Planen for øvelsen må være en del av den gjeldende beredskapsplanen til KBO-enheten (kommunal beredskapsorganisasjon). På den måten blir øvelsen ikke et isolert tiltak, men en del av en større, godt gjennomekt beredskapsstrategi.

Hvordan varsling fungerer i praksis
For å gjøre forslaget lettere å forstå, tenk på et varslingsystem som ligner på værvarselet du får på mobilen. Når Statnett og den lokale nettoperatøren har lagt fast en dato for en øvelse, sender de ut en melding til alle husholdninger og bedrifter i området som kan bli påvirket. Meldingen inneholder:

• Dato og tidspunkt for når strømmen kan bli avslått.
• Hvor lenge avbruddet forventes å vare (oftest noen timer).
• Hva kunder kan gjøre for å redusere ulempen (for eksempel lade opp powerbanks, ha lykter eller bruke nødgeneratorer).
• Kontaktinformasjon til kundeservice hvis de har spørsmål eller opplever problemer som ikke er relatert til den planlagte øvelsen.

Dette gjør at avbruddet ikke kommer som en overraskelse, og folk kan ta enkle forholdsregler som å slå av komfyr eller unngå å starte vaskemaskinen akkurat før strømmen går.

Rollen til Statnett
Som systemansvarlig har Statnett den overordnede plikten til å sikre at hele kraftnettet fungerer stabilt og trygt. Når de koordinerer øvelser, ser de på hvordan avkoblingen av ett område vil påvirke strømflyten i naboregjonene og i hele landet. De kan også kreve at nettoperatørene har tilstrekkelig reservasjekraft eller at de har testet kommunikasjonen med nødtjenester før de går videre med øvelsen. På denne måten blir ikke bare Kile-kostnaden fjernet, men hele prosessen blir sikrere og mer gjennomtenkt.

Tilpasning til beredskapsplaner
En av de viktigste betingelsene fra RME er at øvelsen må være en del av KBO-enhetens gjeldende beredskapsplaner. Dette betyr at kommunen eller regionen allerede har identifisert hvilke kritiske funksjoner som må holdes i gang ved en krise – for eksempel sykehus,