Introduksjon
Hvert år utdeler Norsk Arkitekturforening en pris som setter fokus på hvordan vi kan bygge bedre ved å ta vare på det vi allerede har. I 2024 lå vekten på transformasjon av eksisterende bygninger til boliger, med spesielt fokus på varsom ressursbruk gjennom ombruk, gjenbruk og sambruk. Vinneren ble Grande Panorama i Drøbak – en ombygging av det tidligere Grande sykehjem fra 60‑tallet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor prosjektet skilte seg ut, hva juryen la merke til, og hva vi kan lære av det som unge som er interessert i arkitektur, miljø og samfunn.

Hva er Grande Panorama?
Grande sykehjem ble bygget i starten av 1960‑årene og tjente som omsorgsinstallasjon for eldre i flere årtier. Da bygningen ikke lenger oppfylte moderne krav til tilgjengelighet og energieffektivitet, stod kommunen overfor et valg: rive ned og bygge nytt, eller finne en måte å gi bygningen nytt liv på. De valgte det senere, og resultatet ble Grande Panorama – et boligkomplex med 48 leiligheter, fellesområder og grønne områder som er integrert i den eksisterende bygningens struktur.

Arkitektene har beholdt mange av de originale betong- og teglelementene, men har åpnet opp fasaden med store vinduer for å få mer dagslys inn. Innenfor har de brukt eksisterende bjelkelag og bårer, men har erstattet gamle isolasjonsmaterialer med miljovenlige alternativer som trefibre og gjenbrukt glassull. Taket er beklätt med solceller som leverer en del av bygningens strømbehov, og regnvann samles opp til bruk i hageanlegg og toalettspolering. På denne måten har man kunnet redusere både materialeavfall og energiforbruk betydelig sammenlignet med å rive ned og bygge nytt fra bunnen av.

Juryens vurdering
Etter å ha vurderet 16 nominasjoner, pekte juryen på Grande Panorama som tydelig vinner. De la spesielt merke til tre aspekter:

1. Respekt for den originale arkitekturen – I stedet for å skjule bygningens 60‑talls karakter, har man fremhevet den ved å beholde synlige betongplater og tegelverk, samtidig som man har tilpasset bygningen til dagens boligstandarder.
2. Innovativ ressursbruk – Prosjektet viser hvordan man kan kombinere ombruk av konstruksjonsdelar med nye, bæredyktige løsninger som solenergi og regnvannshåndtering. Dette reduserer behovet for nye råmaterialer og nedbringer bygningens klimavtrykk.
3. Sosial kvalitet – Boligens utforming legger vekt på fellesskap. Felleshager, lekesteder og delingsrom for verktøy og sykler gjør at beboerne enkelt kan møtes og samarbeide, noe som styrker naboskapsfølelsen og reduserer behovet for individuelle kjøp.

Juryen understreket at Grande Panorama ikke bare er en teknisk suksess, men også et eksempel på hvordan ombygging kan skape både miljømessige og sociale gevinster.

Ministerens kommentar
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran uttrykte sin begeistring ved prisutdelingen:

“Gratulerer til Grande Panorama i Drøbak. Prosjektet er et flott eksempel på hvordan et sykehjem, som mange steder ville blitt revet, har blitt gode boliger med høy kvalitet, ombruk og varsom ressursbruk.”

Han pekket på at slik transformasjon er nødvendig hvis Norge skal nå sine klimamål og samtidig sikre at folk har råd til gode boliger. Ministeren fremhevet også at prosjektet viser at det er mulig å beholde kulturhistorisk verdifulle bygninger samtidig som man gjør dem fremtidssikre.

Andre finalistene
Utover vinneren fikk fire andre prosjekter hederlig omtale, og juryen mener at alle fem finalistene representerer bredden av muligheter innen ombygging og gjenbruk:

• Høyegården i Bergen – En ombygging av et tidligere kontorkomplex til studenterboliger, der eksisterende stålkonstruksjon blev beholdt og kombinasjon av nye treelementer og grønne tak skapte et varmt innendørsmiljø.
• Nedre Sem Låve i Asker – Transformering av en gammal låve til en familiebolig med åpen planløsning, hvorOriginale trebjälker ble eksponert og isolert med naturlige materialer som fårull.
• Kampengata 16‑18 i Oslo – Et blokk-leilighetskomplex fra 1970-tallet som fikk nye altaner, bedre isolasjon og solceller på taket, samtidig som fasaden ble pudset opp for å matche nabobyggene.
• Haakon Tveters vei 88 i Oslo – En tidligere industribygg som ble omgjort til kollektivboliger med delte verksteder, sykkelrom og felleskjøkken, med sterk vektt på sambruk av verktøy og rom.

Alle disse prosjektene viser at det ikke finnes én enkelt løsning på utfordringen med å gjøre eksisterende bygninger mer bæredyktige – tilnærmingen må tilpasses bygningens historie, beliggenhet og fremtidig bruk.

Hvorfor er ombygging viktig?
For mange unge kan det virke som at “nytt er best”, særlig når vi ser glitrende nye bygninger i bybilde. Men fakta viser at byggebranchen står for omtrent 40 % av verdens energiforbruk og rundt en tredjedel av CO₂‑utslippene. Når vi river ned en bygning, kastes ikke bare materialer – også den energien som ble brukt til å produsere og transportere de originale delene går tapt. Ved å ombygge kan vi:

• Spare råmaterialer – Betong, stål og tegel er energikrevende å produsere. Gjjenbruk betyr mindre gruvedrift og mindre avfall på deponi.
• Redusere transport – Materialer som allerede er på stedet trenger ikke å kjøres langt, noe som reduserer utslipp fra lastbiler.
• Beholde kulturhistorie – Eldre bygninger forteller ofte historier om lokalsamfunnet. Å beholde dem gir oss en følelse av tilhørighet og identitet.
• Lage billigere boliger – Ombygging er ofte billigere enn nybygging, spesielt når man kan gjenbruke bærende konstruksjon. Dette kan hjelpe til å holde huspriser nere for unge familier og førstegangskjøpere.

Selvfølgelig er det utfordringer: eldre bygninger kan inneholde farlige stoffer som asbest eller bly, og de oppfyller sjelden dagens krav til tilgjengelighet og energieffektivitet uten omfattende arbeid.

Introduksjon
Hvert år utdeler Norsk Arkitekturforening en pris som setter fokus på hvordan vi kan bygge bedre ved å ta vare på det vi allerede har. I 2024 lå vekten på transformasjon av eksisterende bygninger til boliger, med spesielt fokus på varsom ressursbruk gjennom ombruk, gjenbruk og sambruk. Vinneren ble Grande Panorama i Drøbak – en ombygging av det tidligere Grande sykehjem fra 60‑tallet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor prosjektet skilte seg ut, hva juryen la merke til, og hva vi kan lære av det som unge som er interessert i arkitektur, miljø og samfunn.

Hva er Grande Panorama?
Grande sykehjem ble bygget i starten av 1960‑årene og tjente som omsorgsinstallasjon for eldre i flere årtier. Da bygningen ikke lenger oppfylte moderne krav til tilgjengelighet og energieffektivitet, stod kommunen overfor et valg: rive ned og bygge nytt, eller finne en måte å gi bygningen nytt liv på. De valgte det senere, og resultatet ble Grande Panorama – et boligkomplex med 48 leiligheter, fellesområder og grønne områder som er integrert i den eksisterende bygningens struktur.

Arkitektene har beholdt mange av de originale betong- og teglelementene, men har åpnet opp fasaden med store vinduer for å få mer dagslys inn. Innenfor har de brukt eksisterende bjelkelag og bårer, men har erstattet gamle isolasjonsmaterialer med miljovenlige alternativer som trefibre og gjenbrukt glassull. Taket er beklätt med solceller som leverer en del av bygningens strømbehov, og regnvann samles opp til bruk i hageanlegg og toalettspolering. På denne måten har man kunnet redusere både materialeavfall og energiforbruk betydelig sammenlignet med å rive ned og bygge nytt fra bunnen av.

Juryens vurdering
Etter å ha vurderet 16 nominasjoner, pekte juryen på Grande Panorama som tydelig vinner. De la spesielt merke til tre aspekter:

1. Respekt for den originale arkitekturen – I stedet for å skjule bygningens 60‑talls karakter, har man fremhevet den ved å beholde synlige betongplater og tegelverk, samtidig som man har tilpasset bygningen til dagens boligstandarder.
2. Innovativ ressursbruk – Prosjektet viser hvordan man kan kombinere ombruk av konstruksjonsdelar med nye, bæredyktige løsninger som solenergi og regnvannshåndtering. Dette reduserer behovet for nye råmaterialer og nedbringer bygningens klimavtrykk.
3. Sosial kvalitet – Boligens utforming legger vekt på fellesskap. Felleshager, lekesteder og delingsrom for verktøy og sykler gjør at beboerne enkelt kan møtes og samarbeide, noe som styrker naboskapsfølelsen og reduserer behovet for individuelle kjøp.

Juryen understreket at Grande Panorama ikke bare er en teknisk suksess, men også et eksempel på hvordan ombygging kan skape både miljømessige og sociale gevinster.

Ministerens kommentar
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran uttrykte sin begeistring ved prisutdelingen:

“Gratulerer til Grande Panorama i Drøbak. Prosjektet er et flott eksempel på hvordan et sykehjem, som mange steder ville blitt revet, har blitt gode boliger med høy kvalitet, ombruk og varsom ressursbruk.”

Han pekket på at slik transformasjon er nødvendig hvis Norge skal nå sine klimamål og samtidig sikre at folk har råd til gode boliger. Ministeren fremhevet også at prosjektet viser at det er mulig å beholde kulturhistorisk verdifulle bygninger samtidig som man gjør dem fremtidssikre.

Andre finalistene
Utover vinneren fikk fire andre prosjekter hederlig omtale, og juryen mener at alle fem finalistene representerer bredden av muligheter innen ombygging og gjenbruk:

• Høyegården i Bergen – En ombygging av et tidligere kontorkomplex til studenterboliger, der eksisterende stålkonstruksjon blev beholdt og kombinasjon av nye treelementer og grønne tak skapte et varmt innendørsmiljø.
• Nedre Sem Låve i Asker – Transformering av en gammal låve til en familiebolig med åpen planløsning, hvorOriginale trebjälker ble eksponert og isolert med naturlige materialer som fårull.
• Kampengata 16‑18 i Oslo – Et blokk-leilighetskomplex fra 1970-tallet som fikk nye altaner, bedre isolasjon og solceller på taket, samtidig som fasaden ble pudset opp for å matche nabobyggene.
• Haakon Tveters vei 88 i Oslo – En tidligere industribygg som ble omgjort til kollektivboliger med delte verksteder, sykkelrom og felleskjøkken, med sterk vektt på sambruk av verktøy og rom.

Alle disse prosjektene viser at det ikke finnes én enkelt løsning på utfordringen med å gjøre eksisterende bygninger mer bæredyktige – tilnærmingen må tilpasses bygningens historie, beliggenhet og fremtidig bruk.

Hvorfor er ombygging viktig?
For mange unge kan det virke som at “nytt er best”, særlig når vi ser glitrende nye bygninger i bybilde. Men fakta viser at byggebranchen står for omtrent 40 % av verdens energiforbruk og rundt en tredjedel av CO₂‑utslippene. Når vi river ned en bygning, kastes ikke bare materialer – også den energien som ble brukt til å produsere og transportere de originale delene går tapt. Ved å ombygge kan vi:

• Spare råmaterialer – Betong, stål og tegel er energikrevende å produsere. Gjjenbruk betyr mindre gruvedrift og mindre avfall på deponi.
• Redusere transport – Materialer som allerede er på stedet trenger ikke å kjøres langt, noe som reduserer utslipp fra lastbiler.
• Beholde kulturhistorie – Eldre bygninger forteller ofte historier om lokalsamfunnet. Å beholde dem gir oss en følelse av tilhørighet og identitet.
• Lage billigere boliger – Ombygging er ofte billigere enn nybygging, spesielt når man kan gjenbruke bærende konstruksjon. Dette kan hjelpe til å holde huspriser nere for unge familier og førstegangskjøpere.

Selvfølgelig er det utfordringer: eldre bygninger kan inneholde farlige stoffer som asbest eller bly, og de oppfyller sjelden dagens krav til tilgjengelighet og energieffektivitet uten omfattende arbeid.