Innledning
Trebygninger blir stadig mer vanlige, særlig i boligblokker hvor fasaden er av tre. Det er både fint og miljøvennlig, men det stiller også nye krav til brannsikkerhet. For å beskytte tre mot brann bruker man ofte kemiske behandlinger som skal hemme flammer og redusere røyktap. Men hvor lenge holder egentlig denne beskyttelsen? Et forskningsteam fra Lunds universitet har sett nærmere på hva som skjer med brannbeskyttende midler når de blir utsatt for vær og vind over tid. Studiens resultat gir viktig innsikt for både byggebrannen og de som bor i trehus.
Test på ekte trefasader
Forskerne ville vite hvordan behandlet tre oppfører seg i det virkelige liv, ikke bare i laboratoriet. Derfor tok de prøver fra to faktiske bygninger med trefasader. På den ene bygningen var noen deler av fasaden helt eksponert for regn, sol og vind, mens andre deler stod under tak eller inne i bygningen der værpåvirkningen var minimal. På den andre bygningen gjorde de det samme, men med litt andre værforhold for å få et bredere bilde. Prøvene ble tatt etter ulike eksponeringstider: fra så lite som 11 uker helt opp til tre år. På denne måten kunne forskerne sammenligne hvordan beskyttelsen endrer seg når materialet får litt vær sammenlignet med når det får mye.
Ny testmetode – enklere og mindre skadelig
Tradisjonelle måter å sjekke brannbeskyttelse på krever ofte at man tar bort store stykker av materialet eller utsetter det for intensiv varme i en ovn. Det er både dyrt og kan ødeleggere delen av fasaden som man ønsker å beholde. I studien ble det foreslått en ny metode som bygger på å måle likevektsfuktigheten i det behandlede treet. Ideen er enkel: når treet absorberer eller frigir fukt, endrer seg også hvordan brannhemmelstoffet oppfører seg. Ved å måle denne fuktigheten kan man få et pekepunkt på hvor mye av beskyttelsen som er tapt, uten å skulle skjære i materialet eller brenne det opp. Metoden krever kun enkel utstyr og kan utføres direkte på bygningen, noe som gjør den både billigere og mindre inntrengende.
Resultater og funn
Resultatene viste et tydelig mønster: jo lengre treet har vært utsatt for vær, jo svakere blir brannbeskyttelsen. Allerede etter 11 uker med direkte regn og sol begynte noen av behandlingene å tape effekt. Etter ett år var nedgangen tydelig, og etter tre år hadde flere av prøvene sunket til et nivå som tilsvarer brannklasse D i Euroklasseskalaen. For sammenligning er det behandlet tre som ikke har vært utsatt for vær vanligvis klassifisert som klasse B, som er den nivået man ønsker å oppnå for god brannsikkerhet i bygninger.
En viktig detalje er at forskjellen mellom beskyttet og eksponert tre er stor. Material som har stått under tak eller inne i bygningen viste næsten ingen endring i brannegenskapene, selv etter flere år. Dette understreker at det ikke er treet selv som blir dårligere, men at værpåvirkningen vasker bort eller nedbryter de brannhemmende stoffer som er på overflaten.
Forskjell mellom ulike brannhemmende midler
I studien ble flere vanlige behandlinger for tre testet. Alle bygger på salter som kan hemme brann, men noen av dem inneholder også et polymerbasert bindemiddel. Dette polymeret tenkes å redusere hvor lett saltene vaskes ut når det blir fuktig. Resultatene viste at behandlene med polymer faktisk klarte fukt bedre enn de som kun hadde salter. Likevel så selv polymerbaserte behandlinger et tap av beskyttelse over tid – utvasking skjedde fortsatt, bare i et langsommere tempo.
Behandlene som kun bestod av salter mistet brannbeskyttelsen raskere. Etter eksponering viste de en tydelig reduksjon i evnen til å stanshe flammer, og deres ytelse lå nær klasse D. Dette betyr at selv om polymer hjelper, er det ikke en fullstendig løsning på problemet med værpåvirkning. Overflaten til treet er der flammer først får fatt, og hvis den mister sin beskyttelse kan brann spre seg raskere enn ønsket.
Behov for mer forskning og bedre metoder
Studien gjør det klart at vi trenger mer kunnskap om hvordan brannbeskyttende behandlinger påvirkes av tid og vær. Den nye fuktighetsbaserte metoden viser lovende takter, men før den kan bli en standard må forskerne jobbe litt mer med den. Det er nødvendig å fastsette klare grenseverdier for hvor mye fuktighetsendring som er akseptabel for hver type behandling. På den måten kan byggeentreprenører og tilsynsmyndigheter enkelt sjekke om en fasade fortsatt oppfyller kravene til brannsikkerhet uten å måtte gjøre omfattende og kostbare tester.
Samtidig peker resultatene på at produsenter kanskje må tenke på å utvikle behandlinger som er enda mer motstandsdyktige mot utvasking, eller kombinere flere teknologier for å få lengre varig beskyttelse. Det kan også være lurt å se på alternative måter å beskytte trefasader på, for eksempel ved å bruke fysiske barrierer eller beklædning som reduserer direkte værkontakt på det behandlede treet.
Fakta om studien
- Hva: Forskere ved Lunds universitet har undersøkt hvordan brannbeskyttende behandlinger på tre påvirkes av vær over tid.
- Hvem: Studiens leder var Gustav Midéus fra LF Forskningsstiftelse, med bidrag fra Nils Johansson (universitetslektor ved Lunds universitet) og Björn Källander (prosjektleder).
- Hvor: Prøver ble tatt fra to ekte bygninger med trefasader i Sverige.
- Hvor lenge: Materialet ble eksponert for vær i perioder fra 11 uker til opp til tre år.
- Hva ble målt: Forskerne sammenliknet en ny metode basert på måling av likevektsfuktighet i det behandlede treet med tradisjonelle branntester.
- Hovedfunnet: Alle testede behandlinger svekkes over tid, og graden av værpåvirkning har stor innvirkning på hvor raskt dette skjer. Etter tre år lå mange av prøvene på brannklasse D, mens ubehandlet eller beskyttet tre hadde beholdt klasse B.
- Konklusjon: Det er behov for både mer forskning og en enkel, billig testmetode som kan brukes direkte på bygninger for å sikre at brannbeskyttelsen holder seg tilstrekkelig gjennom bygningens levetid.
Denne artikk
