Introduksjon: Et nytt senter for psykisk helse i Trondheim
I Trondheim er det i gang med å planlegge et av de største helsebyggsprosjektene i Norge de siste årene. NCC har nylig signert kontrakt med Sykehusbygg HF for å utvikle Senter for psykisk helse på Øya. Prosjektet omfatter rundt 35 000 kvadratmeter og har en styringsramme på cirka 3,5 milliarder kroner. Målet er å samle tjenester for psykisk helsevern og spesialisert tverrfaglig rusbehandling under ett tak, som en del av det nye universitetssykehuset. For mange unge kan dette bety raskere hjelp, mer koordinert behandling og et miljø som er tilpasset deres behov.

Hva innebærer prosjektet?
Senteret skal ikke bare være en ny bygning, men også inkludere oppgradering og tilpasning av eksisterende bygninger på Øya. Dette betyr at arkitekter, ingeniører og helsefagfolk må tenke på hvordan gamle strukturer kan kombineres med moderne løsninger for å skape trygge, åpne og helsefremmende rom. Innenfor de 35 000 kvadratmeter planlegger man å ha:

• Åpne samtalerom og gruppetrom for terapi
• Spesialiserte avdelinger for rusbehandling med medisinsk og psykososjonal støtte
• Aktivitets- og rekreasjonsområder som kan brukes av både pasienter og pårørende
• Moderne administrativa og forskningsfasiliteter knyttet til NTNU og St. Olavs hospital

Det er tenkt at senteret skal fungere som et “helse‑hjem” hvor ulike faggrupper jobber tett sammen – fra psykiatere og psykologer til sosiarbeidere, ergoterapeuter og rusfaglige konsulenter.

Samarbeid fra første dag
En av de største styrkerne ved dette prosjektet er at alle parter – byggherre (Sykehusbygg HF), rådgivere og entreprenør (NCC) – går inn i prosjektet allerede i utviklingsfasen. Dette kalles ofte for et “samspillprosjekt”. I stedet for at hver part jobber for seg selv og senere prøver å tilpasse seg hverandre, møtes de tidlig for å diskutere løsninger, utfordringer og ønsker.

Eivind Svarva, avdelingsleder i NCC Building Nordics, forklarer:

“Når vi samler kompetansen tidlig, kan vi finne gode løsninger sammen og forme prosjektet på best mulig måte fra start. Det gir de beste forutsetningene for å skape et godt helsebygg.”

I praksis betyr dette at møter holder hver eller hver anden uke, hvor arkitekter viser skisser, ingeniører forklarer tekniske krav, og helsefagfolk kommer med tilbakemeldinger om hvordan rommene vil fungere i hverdagen. På denne måten unngår man dyre endringer senere i byggeprosessen og sikrer at bygget faktisk møter brukerne der de trenger det mest.

Mål og verdier
Prosjektet har flere klare mål som er viktige både for helsevesenet og for samfunnet i stort:

1. Integrert behandling – Ved å samle psykisk helsevern og rusbehandling under ett tak reduseres behovet for å flytte pasienter mellom ulike institusjoner. Dette kan føre til kortere ventetider og mer sammenhengende oppfølging.
2. Brukerorientert design – Rommenes utforming skal ta hensyn til lys, lydnivå, tilgjengelighet og mulighet til å trekke seg tilbake når det blir overveldende. For unge som kanskje føler seg usikre i store, sterkt belyste rom, er dette avgjørende.
3. Bærekraft – Bygget skal oppfylle strenge miljøkrav, med energieffektive løsninger, bruk av gjenvinningmateriale og grønne tak eller gårdsområder. Dette viser at helsebyggeri også kan være klimavennlig.
4. Forskning og læring – Nærheten til NTNU og St. Olavs hospital gjør det lettere å koble klinisk arbeid med forskning. Studenter kan få praktisk erfaring, og nye behandlingsmetoder kan testes og evalueres raskere.
5. Trygghet og inkludering – Setter fokus på å skape et miljø der alle føler seg respekteret, uansett bakgrunn, kjønnsidentitet eller funksjonsevne. Dette inkluderer tilpassede fasiliteter for personer med funksjonsnedslettelse og kulturfølsomme tilbud.

Tidsplan: Fra utvikling til bygge
Prosjektet er delt inn i flere faser:

• Utviklingsfasen (samspillfasen) – Starter i juni 2026 og varer frem til desember 2027. I denne perioden jobber laget med å optimalisere løsninger, lage detaliterte tegninger og kostnadsoverslag, samt sikre at alle krav fra helsevesetet og brukere blir oppfylt.
• Byggefase – Etter at utviklingsavtalen er på plass, kan byggekontrakten inngås. Byggearbeidet forventes å starte rundt 2028 og pågå i omtrent 3‑4 år, avhengig av hvor raskt man får nødvendige tillatelser og hvor effektivt samarbeidet fungerer.
• Overlevering og ibrukta – Målet er å ha senteret fullt funksjonsdyktig ved utgangen av 2031 eller tidlig 2032, avhengig av eventuelle justeringer under byggeprosessen.

For en tenåring kan dette virke som en lang tid, men i store byggprosjekter er det nødvendig å ha god framføring for å unngå feil som kan bli kostbare eller farlige senere.

NCCs erfaring – hvorfor de er valgt
NCC har jobbet med flere store helse- og sykehusprosjekter i Norge og Norden. Ett nytt eksempel er det sikkerhetspsykiatribygget på Ila i Bærum, som nylig ble overført og tatt i bruk. Bygget der er spesielt tilpasset for pasienter som trenger ekstra sikkerhet, men likevel ønsker et humant og verdig miljø. Erfaringen fra Ila har lært NCC viktigheten av:

• Tidlig inndragelse av sikkerhetsexperter og helsefagfolk
• Fleksible romløsninger som kan endres etter behov
• Bruk av robuste, lett å rengjøre materialer som samtidig føles varme og innbydende

Denne bakjoungen gjør at NCC kan bidra med både teknisk kunnskap og en forståelse for de menneskelige aspektene ved helsebyggeri – noe som er avgjørende når man skal skape rom for personer som kanskje allerede føler seg sårbare.

Hva betyr dette for unge i Trondheim?
For mange unge kan psykisk helse være et vanskelig tema å snakke om. Lang ventetid, uklarhet om hvor man skal gå, og følelsen av å ikke bli hørt kan gjøre at man unngår å søke hjelp. Senter for psykisk helse på Øya har potentialet til å endre dette ved:

Introduksjon: Et nytt senter for psykisk helse i Trondheim
I Trondheim er det i gang med å planlegge et av de største helsebyggsprosjektene i Norge de siste årene. NCC har nylig signert kontrakt med Sykehusbygg HF for å utvikle Senter for psykisk helse på Øya. Prosjektet omfatter rundt 35 000 kvadratmeter og har en styringsramme på cirka 3,5 milliarder kroner. Målet er å samle tjenester for psykisk helsevern og spesialisert tverrfaglig rusbehandling under ett tak, som en del av det nye universitetssykehuset. For mange unge kan dette bety raskere hjelp, mer koordinert behandling og et miljø som er tilpasset deres behov.

Hva innebærer prosjektet?
Senteret skal ikke bare være en ny bygning, men også inkludere oppgradering og tilpasning av eksisterende bygninger på Øya. Dette betyr at arkitekter, ingeniører og helsefagfolk må tenke på hvordan gamle strukturer kan kombineres med moderne løsninger for å skape trygge, åpne og helsefremmende rom. Innenfor de 35 000 kvadratmeter planlegger man å ha:

• Åpne samtalerom og gruppetrom for terapi
• Spesialiserte avdelinger for rusbehandling med medisinsk og psykososjonal støtte
• Aktivitets- og rekreasjonsområder som kan brukes av både pasienter og pårørende
• Moderne administrativa og forskningsfasiliteter knyttet til NTNU og St. Olavs hospital

Det er tenkt at senteret skal fungere som et “helse‑hjem” hvor ulike faggrupper jobber tett sammen – fra psykiatere og psykologer til sosiarbeidere, ergoterapeuter og rusfaglige konsulenter.

Samarbeid fra første dag
En av de største styrkerne ved dette prosjektet er at alle parter – byggherre (Sykehusbygg HF), rådgivere og entreprenør (NCC) – går inn i prosjektet allerede i utviklingsfasen. Dette kalles ofte for et “samspillprosjekt”. I stedet for at hver part jobber for seg selv og senere prøver å tilpasse seg hverandre, møtes de tidlig for å diskutere løsninger, utfordringer og ønsker.

Eivind Svarva, avdelingsleder i NCC Building Nordics, forklarer:

“Når vi samler kompetansen tidlig, kan vi finne gode løsninger sammen og forme prosjektet på best mulig måte fra start. Det gir de beste forutsetningene for å skape et godt helsebygg.”

I praksis betyr dette at møter holder hver eller hver anden uke, hvor arkitekter viser skisser, ingeniører forklarer tekniske krav, og helsefagfolk kommer med tilbakemeldinger om hvordan rommene vil fungere i hverdagen. På denne måten unngår man dyre endringer senere i byggeprosessen og sikrer at bygget faktisk møter brukerne der de trenger det mest.

Mål og verdier
Prosjektet har flere klare mål som er viktige både for helsevesenet og for samfunnet i stort:

1. Integrert behandling – Ved å samle psykisk helsevern og rusbehandling under ett tak reduseres behovet for å flytte pasienter mellom ulike institusjoner. Dette kan føre til kortere ventetider og mer sammenhengende oppfølging.
2. Brukerorientert design – Rommenes utforming skal ta hensyn til lys, lydnivå, tilgjengelighet og mulighet til å trekke seg tilbake når det blir overveldende. For unge som kanskje føler seg usikre i store, sterkt belyste rom, er dette avgjørende.
3. Bærekraft – Bygget skal oppfylle strenge miljøkrav, med energieffektive løsninger, bruk av gjenvinningmateriale og grønne tak eller gårdsområder. Dette viser at helsebyggeri også kan være klimavennlig.
4. Forskning og læring – Nærheten til NTNU og St. Olavs hospital gjør det lettere å koble klinisk arbeid med forskning. Studenter kan få praktisk erfaring, og nye behandlingsmetoder kan testes og evalueres raskere.
5. Trygghet og inkludering – Setter fokus på å skape et miljø der alle føler seg respekteret, uansett bakgrunn, kjønnsidentitet eller funksjonsevne. Dette inkluderer tilpassede fasiliteter for personer med funksjonsnedslettelse og kulturfølsomme tilbud.

Tidsplan: Fra utvikling til bygge
Prosjektet er delt inn i flere faser:

• Utviklingsfasen (samspillfasen) – Starter i juni 2026 og varer frem til desember 2027. I denne perioden jobber laget med å optimalisere løsninger, lage detaliterte tegninger og kostnadsoverslag, samt sikre at alle krav fra helsevesetet og brukere blir oppfylt.
• Byggefase – Etter at utviklingsavtalen er på plass, kan byggekontrakten inngås. Byggearbeidet forventes å starte rundt 2028 og pågå i omtrent 3‑4 år, avhengig av hvor raskt man får nødvendige tillatelser og hvor effektivt samarbeidet fungerer.
• Overlevering og ibrukta – Målet er å ha senteret fullt funksjonsdyktig ved utgangen av 2031 eller tidlig 2032, avhengig av eventuelle justeringer under byggeprosessen.

For en tenåring kan dette virke som en lang tid, men i store byggprosjekter er det nødvendig å ha god framføring for å unngå feil som kan bli kostbare eller farlige senere.

NCCs erfaring – hvorfor de er valgt
NCC har jobbet med flere store helse- og sykehusprosjekter i Norge og Norden. Ett nytt eksempel er det sikkerhetspsykiatribygget på Ila i Bærum, som nylig ble overført og tatt i bruk. Bygget der er spesielt tilpasset for pasienter som trenger ekstra sikkerhet, men likevel ønsker et humant og verdig miljø. Erfaringen fra Ila har lært NCC viktigheten av:

• Tidlig inndragelse av sikkerhetsexperter og helsefagfolk
• Fleksible romløsninger som kan endres etter behov
• Bruk av robuste, lett å rengjøre materialer som samtidig føles varme og innbydende

Denne bakjoungen gjør at NCC kan bidra med både teknisk kunnskap og en forståelse for de menneskelige aspektene ved helsebyggeri – noe som er avgjørende når man skal skape rom for personer som kanskje allerede føler seg sårbare.

Hva betyr dette for unge i Trondheim?
For mange unge kan psykisk helse være et vanskelig tema å snakke om. Lang ventetid, uklarhet om hvor man skal gå, og følelsen av å ikke bli hørt kan gjøre at man unngår å søke hjelp. Senter for psykisk helse på Øya har potentialet til å endre dette ved: