Innledning
Når snakken går på strøm og hvordan vi holder lyset på, tenker de fleste kanskje på store kraftverk eller kompliserte tekniske løsninger. Men bak kulissene jobber også de mindre netselskapene med å sørge for at vi får strøm når vi trenger det – selv i vanskelige situasjoner. Ett av verktøyet de bruker er såkalte beredskapsøvelser, hvor de tester hvordan nettet klarer seg hvis en del av det blir skilt fra resten. Disse øvelsene er viktig, men de kan også utløse en kostnad som kalles KILE (kompensasjon for ikke-levert energi). Nå vurderer Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om man skal gjøre unntak for KILE når øvelsene er planlagt og nødvendige. La oss se nærmere på hva dette betyr, og hvorfor det kan være interessant for deg som tenåring.
Hva er KILE?
KILE står for “kompensasjon for ikke-levert energi”. Kort fortalt er det en økonomisk kompensasjon som netselskapene må betale når de ikke klarer å levere strøm til kundene som avtalt. Tanken er at hvis et nett svekker leveringskvaliteten, skal de som eier nettet bære kostnaden for å oppmuntre til bedre drift og vedlikehold. I praksis betyr det at hver gang strømmen går av – enten fordi det er en feil, et stormveær eller fordi nettet blir avsiktlig skilt fra for en øvelse – kan netselskapet få en regning som avhenger av hvor mye strøm som ikke ble levert og hvor lenge avbruddet varte.
For vanlige kunder betyr KILE egentlig ikke noe direkte på regningen, men den påvirker hvordan netselskapene prioriterer investeringer og vedlikehold. Hvis KILE-kostnadene blir høye, kan det bli dyrere å drive nettet, og i lengden kan det føre til høyere nettarifter for oss alle. Derfor er det viktig å forstå når og hvorfor KILE blir utløst, slik at vi kan finne balansen mellom sikker drift og rimelige kostnader.
Rammes ved øydrift
En av de situasjonene hvor KILE kan bli aktuell er når et nettverk settes i “øydrift”. Øydrift betyr at en del av nettet blir skilt fra resten og driftes isolert, ofte for å teste hvordan systemet klarer seg hvis hovednettet svikter. Dette er en viktig del av beredskapsarbeidet: hvis det skulle skje en større krise – for eksempel en storm som river ned ledninger eller et cyberangrep – vil vi ha brug for at deler av nettet kan klare seg selv i en periode.
I dag gir RME som hovedregel ikke unntak for KILE når netselskapet setter et område i øydrift, selv om avbruddet er planlagt og varslet. Dette betyr at selv om øvelsen er nødvendig for å øke forsyningssikkerheten, kan netselskapet likevel få en regning for den ikke-leverte energien under øvelsen. Seniorrådgiver Mona Helen Heien i RME påpekte under et webinar at mange har uttrykt bekymring over at denne regelen kan avholde netselskapene fra å gjennomføre viktige øvelser, fordi de er redd for uforutsigbare kostnader.
Heien understreket likevel at hvis man har gjort et godt forkunnskapsarbeid – for eksempel ved å redusere lasten i området før øydriften starter – så kan KILE-beløpet holdes lavt. Men det ligger fortsatt en viss usikkerhet i hvor stor kostnaden vil bli, og den usikkerheten kan få noen til å tenke to ganger før de setter i gang med en øvelse.
To søknader satt på vent
På grunn av netthensynene har RME mottatt to konkrete søknader om unntak for KILE i forbindelse med planlagte beredskapsøvelser. Den ene søknaden kommer fra Vevig, som ønsker å teste svartstart og øydrift i sitt distribusjonsnett sammen med Hafslund Kraft. Den andre kommer fra Griug, som vil gjøre en tilsvarende øvelse sammen med Skagerak Energi og Elvia. Begge søknadene peker på at avbruddene under øvelsene er fullt kontrollert, varslet og nødvendige for å oppfylle kravene i kraftberedskapsregelverket.
RME har valgt å sette behandlingen av disse søknadene på vent til de har avklart prinsippene for hvordan slike unntak skal håndteres fremover. Med andre ord vil de først bestemme om det overhovedet skal være mulig å få unntak for KILE når øvelsene er planlagt og myndighetspålagt. Hvis de kommer frem til at det er behov for en særregulering, planlegger de å sende forslaget på høring slik at alle interesserte parter – inkludert oss som forbrugere – kan komme med innspill før det eventuelt blir vedtatt.
Heien fortalte også at hun ikke kjenner til at mange andre aktører vurderer å søke om lignende unntak, men at de to søknadene har fått RME til å ta spørsmålet alvorlig.
Gjennomfører uansett
Selv om søknadene ligger på vent, har både Vevig og Griug erklært at de vil gjennomføre øvelsene likevel. Vevig har utsatt sin øvelse fra april til tidlig sommer, men planen er å gå videre med testing av svartstart og øydritt i samarbeid med Hafslund Kraft. Griug har også beholdt sin øvelse planlagt, selv om de ikke har fått noen garanti om at de vil slippe KILE-kostnaden.
Det interessante er at begge selskapene ser øvelsene som en investering i fremtidens forsyningssikkerhet. De mener at hvis de kan bevise at nettet klarer seg godt i øydrift, vil det gjøre det lettere å motstå reelle krisesituasjoner senere. Samtidig erkjenner de at de ikke vet hvor store KILE-beløpene kan bli, siden de ikke har gjort tilsvarende tester tidligere. Dette viser hvor viktig det er å ha klare regler som både beskytter forbrukerne og gir netselskapene rom til å lære og forbedre seg uten å bli straffet for å gjøre det riktige.
Hvorfor er dette viktig for deg?
Du kanskje tenker: “Hvorfor skal jeg bry meg om KILE og øydrift når jeg bare vil ha strøm til telefonen og spillkonsollen?” Svaret er at alt som påvirker hvor pålitelig strømforsyningen er, har en direkte innvirkning på din hverdag. Hvis nettet ofte svikter eller hvis kostnadene for å holde det stabilt blir høye, kan det ende opp med at du betaler mer i nettarift eller at du opplever flere og lengre strømavbrudd.
På den andre siden, hvis netselskapene får lov til å gjennomføre nødvendige øvelser uten å bli straffet med uforutsigbare KILE-kostnader, kan de
