LOGISTIKK26:
Logistikk er blant bransjene som ligger best til rette for kunstig intelligens. Nå handler det mindre om fremtidsvisjoner – og mer om hvem som faktisk klarer å bruke teknologien operativt.
Tidligere år har Ole Andreas Hagen gått på scenen på Logistikk26 med et bredt blikk på geopolitikk, internasjonal handel og globale forsyningskjeder. I år har fokuset blitt mye snævrere – til ett av temaene som kan få størst betydning for logistikkbransjen de neste årene: kunstig intelligens. I innlegget «Smart logistikk i praksis» skal den næringspolitiske direktøren i NHO Logistikk og Transport se nærmere på hvordan AI er i ferd med å bevege seg fra hype og pilotprosjekter til praktisk drift i bransjen.
– Nå handler det mindre om fremtidsvisjoner, men om hvem som faktisk klarer å bruke teknologien operativt
Hagen sier direkte at diskusjonen nå ikke lenger handler om flotte fremtidsdrømmer, men om hvem som faktisk får teknologien til å fungere i hverdagen. Det er ikke nok å ha en kul idé; man må få den til å løse reelle problemer på lageret, i transporten og i kundekontakten.
– Logistikk er perfekt for AI
Ifølge Hagen er det ikke tilfeldig at logistikk ofte blir nevnt som en av de bransjene med størst potensial for kunstig intelligens. Ingen annen sektor håndterer så mye sanntidsdata, koordinering, avvik, dokumentflyt og planlegging. Hele forretningsmodellen går ut på å «se orden i kaos» – og akkurat der kan AI hente ut store gevinster.
Samtidig mener han at mange tenker for stort og for futuristisk når de snakker om AI. Det er lett å bli fascineret av humanoide roboter, selvkjørende lastebiler og droner. Disse teknologiene er spennende og vil få betydning på sikt, men utrulling i stor skala ligger fortsatt flere år frem i tid, spesielt i Norge. Hagen kaller dette for «fysisk AI» – der kunstig intelligens brukes til å håndtere eller flytte fysiske objekter. Selv om slike løsninger allerede testes enkelte steder, tror han at de mest merkbare AI-effektene i norsk logistikk de nærmeste årene kommer et helt annet sted.
– Den «usynlige» delen av AI kommer først
Hagen peker på at det er den usynlige delen av AI – den som jobber bak kulissene – som vil gi størst effekt først. Internasjonale trender viser at AI allerede gjør forskjell i områder som dokumenthåndtering, booking, kundedialog, ETA-varsling, prognoser, planlegging, tollbehandling og avvikshåndtering. Disse oppgavene er repetitive og svært godt egnet for automatisering og analyse, så AI blir på mange måter kollegaen til speditøren.
I større internasjonale logistikkmiljøer automatiseres flere av disse funksjonene allerede, mens norske aktører befinner seg svært ulike steder i løpet. Hagen sammenligner situasjonen med et kostbart multiverktøy hjemme i boden: verktøyet er fantastisk, men mange bruker bare en liten del av det. En fagperson kunne gjort små mirakler med det samme verktøyet – og akkurat det er det som nå begynner å skille selskapene fra hverandre.
– Har du husket å ta «helsesjekken» på forsyningskjedene dine?
Et annet viktig punkt Hagen tar opp er at AI ikke bare handler om å kjøpe dyr teknologi. Det handler like mye om å forstå og forbedre de eksisterende prosessene. Han mener at selskapene først må gjøre en slags «helsesjekk» på forsyningskjeden: hvor flyter dataene? Hvor oppstår flaskalser? Hvor mye tid brukes på manuelt arbeid som kunne automatiseres? Uten denne innsikten risikerer man å investere i løsninger som ikke løser de virkelige problemene.
– Norske selskaper kan havne bakpå
Mens store globale logistikkaktører investerer tungt i AI, frykter Hagen at deler av norsk logistikkbransje kan få problemer med å holde tempoet opp. Han peker på flere utfordringer: gamle IT-systemer, konservative selskapskulturer, begrensede investeringer i forskning og innovasjon, og mangel på AI-kompetanse. Dette er et nytt fagfelt som vokser ekstremt raskt, og det betyr hard kamp om de skarpeste hodene.
Logistikkbransjen konkurrerer ikke bare med andre logistikk- og transportselskaper om denne kompetansen – den må også stå opp mot teknologi-, finans- og konsulentmiljøer som har langt større ressurser. Hagen mener at bransjen historisk har investert for lite i forskning, innovasjon og teknologiutvikling sammenlignet med flere andre næringer. Hvis man ikke henger med, er det noen andre som gjør det for deg.
På sikt kan AI bidra til et nytt klasseskille i bransjen. Selskaper som har kontroll på data, systemer og prosesser kommer til å ha et helt annet utgangspunkt enn dem som ikke har det. De som lykkes med å strukturere informasjonen og bruke den aktivt vil få en klar konkurransefordel.
– Fra hype til strategi
Hagen mener at logistikkbransjen nå går inn i en ny fase der AI ikke lenger først og fremst handler om eksperimentering og teknologi-demonstrasjoner. Vi går fra pilotprosjekter til praktisk bruk. Derfor må selskapen ha et langt mer bevisst forhold til hva de faktisk ønsker å oppnå med AI. Det er ikke nok å si «vi bruker AI fordi det er trendy». Man må ha en klar strategi: skal AI bidra til økt kvalitet, bedre effektivitet, høyere lønnsomhet – eller kanskje alle tre på en gang? Målet må være tydelig, og planen må være realistisk.
Samtidig understreker han at AI ikke bare handler om gigantiske teknologiprosjekter. Det fine med AI er at den spenner vidt – fra enorme investeringer og store systemend
