Innledning
Kraftsystemet i Norge og resten av Norden forandrer seg raskt. Vindkraft, solkraft og nye måter å forbruke strøm på gjør at produksjon og forbruk endrer seg hele tiden. For at alt skal fungere må Statnett og andre aktører ha kontroll på balansen mellom produksjon og forbruk. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor automatisert balansering er nødvendig, hva som driver kostnadene opp, og hvilke gevinster vi får – selv om de er vanskelige å måle i kroner og øre.
Nødvendig automatisering
I dag skjer endringer i kraftsystemet langt raskere enn for noen år siden. Vind kan gå fra svært sterk til helt stille på få timer, og fabrikker kan skru opp eller ned for forbruket nesten øyeblikkelig. Dette betyr at strømflytet mellom områder også endrer seg ofte og raskt.
For å holde frekvensen stabil – altså at strømmen holder seg på 50 Hz – må systemet hele tiden justere produksjon og forbruk. Tidligere gjorde operatører dette manuelt, ved å se på målinger og ta beslutninger basert på erfaring. Når endringene blir hyppigere og større, blir manuell justering for treg og usikker.
Derfor har Statnett innført automatisert balansering, der datamaskiner hele tiden regner ut hvor mye ekstra effekt som trengs eller kan reduseres, og sender signaler til kraftverk og forbrukere i sanntid. Resultatet er en jevnere frekvens og mindre risiko for at nettet kollapser. For oss som bruker strøm hver dag betyr det færre uventede strømavbrudd og en tryggere hverdag.
Kostnadene var allerede store
Selv om den automatiserte balanseringen (kalt mFRR EAM) ble satt i drift mars 2023, begyndte kostnadene for systemdrift å stige allerede før det. En viktig årsak er at kraftprisen har gått opp kraftig siden 2020. Når prisen på strøm stiger, blir det også dyrere å kjøpe kapasitet – det vil si å betale for at kraftverk står klare til å levere ekstra effekt dersom det trengs. Disse kostnadene vises i såkalte kapasitetsmarkeder, og de påvirker direkte systemdriftskostnadene.
En annen faktor er områdevis balansering. Tidligere kunne man dele reserver på tvers av landegrenser uten å tenke så mye på om det faktisk var nok kapasitet i nettet mellom områdene. Nå må hvert område sikre sine egne reserver, fordi vi vil at markedet skal ta hensyn til de faktiske begrensningene i nettet. Dette betyr at Statnett må kjøpe mer reservasjonskapacitet lokalt, og dermed øker utgiftene.
Til slutt har overgangen til mFRR EAM krevet at vi kjøpte ekstra mye reserver i starten, bare for å være sikre på at alt skulle fungere hvis noe gikk galt. Etter noen måneder har vi justert nivået ned igjen, men kostnadene ligger fortsatt høyere enn før automatiseringen ble introdusert.
Må kjøpe mer reserver
Når nettet utnyttes bedre gjennom flytbasert markedskobling (som tillater at strøm flyter der det er mest effektivt, basert på de faktiske linjekapasitetene), blir det vanskeligere å dele reserver på tvers av områder. Å si det enkelt: hvis ett område har overskudd av vindkraft og et annet har underskudd, kan vi ikke alltid flytte den ekstra strømmen dit den trengs, fordi linjene mellom områdene kan være fullastet.
Derfor må vi sørge for at hvert område har nok egne reserver til å håndtere ubalanser og uforutsett hendelser som pludselig nedbrudd i ett kraftverk eller en pløselig økning i forbruk. Dette betyr at Statnett må signe flere kontrakter med kraftverk og andre leverandører for å ha backup klar. Selv om dette øker kostnadene, gir det også et tryggere nett fordi vi ikke er avhengig av at overførselskapaciteten alltid er tilgjengelig.
Gevinstene vanskelige å tallfeste
Det er lett å måle hvor mye vi betaler for reserver – vi ser direkte på fakturaene. Men å sette en pris på de samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelig. Hvor mye verdien er av å unngå et strømavbrudd som kunne ha lammet en hel by i flere timer? Hvor mye sparer vi når kraften flyter der den trenger mest, i stedet for å bli låst i områder med overskudd?
Parallellkjøringen før flytbasert markedskobling viste at samfunnsøkonomisk nytte økte betydelig: lavere prisforskjell mellom områdene, høyere utnyttelse av eksisterende kraftverk og mindre behov for å bygge nye overførselslinjer. Disse gevinstene kommer til uttrykk i lavere energipriser for forbrukere, mindre behov for investeringer i nettinfrastruktur og en mer miljøvennlig bruk av fornybar energi. Selv om vi ikke kan sette et nøyaktig tall på hver enkelt gevinst, er konsensusen blant eksperter at positivene langt overvekker de ekstra kostnadene ved automatisert balansering.
Ingen er tjent med uforutsigbarhet
Når priser på balansemarkedet svinger sterk, blir det vanskelig for både kraftprodusenter og store forbrukere å planlegge. Et kraftverk som skal bestille brensel eller planlegge vedlikehold kan bli usikker på om det vil få betalt nok for den ekstra effekten det kan levere. Tilsvarende kan en fabrikk som drar mye strøm bli nervøs for at pludselige prisøkninger vil gjøre drift dyrt og uforutsigbar.
Dette er noe både Statnett og markedet jobber hardt for å redusere. Ved å optimalisere prosesser, forbedre kommunikasjonen og gjøre markedet mer gjennomsiktig, håper vi å dæmpe de ekstreme prisutsvignene. Samtidig oppfordrer vi alle aktører til å dele erfaringer og forslag – jo mer vi snakker sammen, jo lettere blir det å finne løsninger som fungerer for både teknikk og økonomi.
Avsluttende kommentarer
Automatisert balansering er ikke bare en teknisk oppgradering; det er en nødvendig tilpasning til et kraftsystem som blir stadig mer dynamisk og avhengig av fornybar energi. Kostnadene er steget, men de fleste av økningene hadde allerede begynt før automatiseringen ble fullt innført, og de er delvis et resultat av høyere kraftpriser og behovet for å sikre reserver lokalt.
Gevinstene – jevnere frekvens, bedre utnyttelse av nettet, lavere samfunnsøkonomiske kostnader og et tryggere nett – er vanskelige å sette et nøyaktig tall på, men de er reelle og viktige for samfunnet som helhet. Ved å fortsette å jobbe sammen, forbedre prosesser og holde god dialog med markedet
