Bakgrunn – hvorfor trenger Sunnhordland ny kraft?
I mange år har Stord-transmisjonsnettstasjonen vært en flaskehals for kraftforsyningen i Sunnhordland. Når forbruket stiger, særlig fra næringslivet og nye boliger, har kapasiteten blitt utilstrekkelig. Dette har ført til at Statnett tidligere har satt en begrensning på hvor mye nytt forbruk som kunne tilkobles nettet under 1 MW. Begrensningen ble først hevet i fjor, men behovet for å styrke nettet har fortsatt å vokse. Derfor har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gitt Fagne konsesjon til å bygge en ny 132 kV‑ledning mellom Midtfjellet transformatorstasjon i Fitjar og Søreid i Tysnes, sammen med en ny transformatorstasjon på Tjøreneset.
Hva konsesjonen innebærer
Konsesjonen gir Fagne rett til å bygge, drive og vedlikeholde den nye kraftledningen og tilhørende transformatorstasjon. Påleggene i konsesjonen kommer tross for at konsekvensutredningen for utbyggingen viser få negative konsekvenser for miljø og samfunn sammenlignet med nåsituasjonen, og få innvendinger fra høringsinstansene. Dette betyr at myndighetene har vurderat at prosjektet kan gjennomføres uten å skape store skader på natur eller lokalsamfunn, men at det fortsatt er viktig å ta vare på sensitive områder.
Miljøtiltak – hvordan beskytter vi naturen?
Ingrid Myrtveit, seksjonssjef i NVE, forklarer at det er flere konkrete krav som Fagne må følge for å redusere innvirkningen på miljøet:
- Redusere skogrydding: Fagne må begrense hvor meget skog som fjernes langs ledningstraseen. Dette beskytter dyreliv og bevarer CO₂‑lagrende skogområder.
- Hensyn ved arbeid i verdifull natur: Der ledningen går gjennom områder med spesielt høy biologisk verdi, må arbeidet tilpasses slik at følsomme arter og habitater ikke blir forstyrrt.
- Merking av ledningene for å unngå fuglekollisjoner: Ved å sette opp synlige markeringer på ledningene reduseres risikoen for at fugler flytter inn i ledningen og blir skadet.
- Bruke master med mørke farger: Master som er mørke (brun eller svart) er mindre synlige mot bakgrunnen av skog og fjell, noe som gjør inntrykket i landskapet mindre dominerende.
Disse tiltakene er tenkt å gjøre ledningen mindre iøynefallende og samtidig beskytte både fugler og andre dyr som lever i området.
Transformatorstasjon på Tjøreneset – hva skal den gjøre?
Fagne får også bygge en ny transformatorstasjon på Tjøreneset i Tysnes. Denne stasjonen skal ligge i Søreidsvika, noen kilometer sør for kommunesenteret Uggdal i Tysnes. På sikt skal den erstatte dagens Langeland stasjon. Transformatorstasjonens hovedjobb er å spenne ned eller opp spenningen i kraftnettet, slik at elektrisiteten kan transporteres effektivt over lange avstander og deretter brukes trygt i hjem og bedrifter. Ved å plassere stasjonen nær Søreid får nettet bedre kapasitet og blir mindre avhengig av den eldre Stord-stasjonen.
Hvorfor er dette viktig for forsyningen i Sunnhordland?
Myrtveit understreker at anleggene i regionalnettet mellom Midtfjellet transformatorstasjon i Fitjar og Søreid i Tysnes vil avlaste Stord transmisjonsnettstasjon og er av stor verdi for forsyningen i området. Med andre ord: når den nye ledningen og stasjonen er i drift, vil Stord-stasjonen ikke lenger måtte ta hele belastningen selv. Dette har flere fordeler:
- Styrket forsyningssikkerhet: hvis én del av nettet skulle ha problemer, kan resten ta over og unngå strømavbrudd.
- Økt tilgang på kraft: mer kapasitet betyr at flere bedrifter kan etablere seg eller utvide produksjonen uten å bekymre seg for at nettet ikke klarer å levere nok strøm.
- Bedre muligheter for næringslivet: med stabil og riktilgang på elektrisk energi blir det lettere å tiltrekke nye industrier, datasentre eller grønne teknologier som trenger mye kraft.
Teknisk spesifikasjon – hvordan ser ledningen ut?
For å gi en klar forståelse av hva som faktisk skal bygges, har NVE publisert en tabell med de viktigste tekniske detaljene for luftledningsdelen av prosjektet. Her er en forenklet versjon som er lett å lese for tenåringer:
| Komponent/egenskap | Beskrivelse |
|---|---|
| Lengde | Ca. 10 km (luftledning) |
| Spenningsnivå | 66 kV fra starten, med planlagt overgang til 132 kV senere |
| Isolasjonsnivå | 145 kV (for å sikre at ledningen klarer høy spennning uten å gnistre) |
| Type mast | Master med stolper i kompositt eller stål |
| Farge | Brun innfarging av kompositt/brunmalt travers i stål eller aluminium; brunmalte stålrørmaster |
| Strømførende liner | Minimum AL59‑454 (en type aluminiumsleder som er både lett og sterk) |
| Toppline | En til to stk. gjennomgående toppliner (for å beskytte mot lyn og kortslutning) |
| Isolatorer | Isolatorer av herdet glass (holdbare og motstandsdyktige mot vær) |
| Faseavstand | Normalt 5 meter mellom hver fase (for å unngå elektrisk bue mellom ledningene) |
| Mastehøyde | Normalt 15‑20 meter for H‑master, 25‑35 meter for søylemaster |
Den marine delen av ledningen blir en sjøkabel som går over Langenuen mellom Kalhagevika i Fitjar og Breidavika på Tysnes. På land går den som vanlig luftledning, med de overnevnte master og linjene.
Først 66 kV – hvorfor ikke starte med 132 kV direkte?
Selv om ledningen er bygget for å klare 132 kV, skal den i starten driftes på 66 kV. Dette er en vanlig praksis når man introduserer nytt nett: man starter på et lavere spenningsnivå for å teste at alt fungerer som det skal, før man øker kapasiteten. Når alle tester er bestått og eventuelle justeringer er gjort, kan spenningen økes til 132 kV, noe som vil gi enda mer overføringskapacitet og gj
