Flere milliarder til strømbruk
Regjeringen vil legge til rundt 10 milliarder kroner til de eksisterende støttetilbuddene Norgespris og strømstøtte i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2026. Det betyr at totalt 21,5 milliarder kroner skal gå til å hjelpe husholdninger med strømregningen neste år – nesten en dobling av det som først ble planlagt (11,5 milliarder).
Hvorfor skjer dette? Dels fordi strømprisene har gått opp, og dels fordi langt flere familier enn ventet har valgt å gå med på Norgespris. Ordningen gir en fast pris på 50 øre per kilowattime (inkludert mva). Hvis markedsprisen blir høyere enn det, betaler staten differansen. På den måten får folk en mer forutsigbar regning, uansett hvordan markedet svanger.
Norgespris gjelder både vanlige boliger og fritidsboliger, og varer frem til utgangen av 2029. I en vanlig bolig dekker den opp til 5 000 kWh per måned, mens en fritidsbolig får dekket opp til 1 000 kWh per måned.
Tall fra Energidepartementet viser at i første kvartal 2026 har husholdningene allerede spart over 8,5 milliarder kroner ved å bruke Norgespris fremfor å betale spotpris. De som får ordinær strømstøtte har spart nesten 2,8 milliarder kroner i samme periode. Energiminister Terje Aasland sa ved presenteringen av tallene at det er viktig at folk føler seg trygge med penger i lommeboken og kan velge en stabil strømregning.
Strømsparing og ENØK-tiltak velges vekk
For håndverkere og byggevarebransjen er den største bekymringen hvordan denne ekstra støtten vil påvirke lönnsomheten til energitiltak i eksisterende boliger. Når strømregningen blir lavere fordi staten betaler en del av den, blir det mindre lønnsomt å investere i tiltak som etterisolering, vindusbytte eller andre energieffektiviseringstiltak (ENØK). Tilbakebetalingstiden på slike investeringer blir lengre, og det kan gjøre at boligeiere velger å vente eller hoppe over dem helt.
NHO Byggenæringen kaller regjeringens satsing for «et kjempeparadoks». På den ene siden bruker staten historisk store summer på å subventionere strømforbruk. På den andre siden reduseres ikke energibruken – faktisk kan den endda øke hvis folk føler at de har råd til å bruke mer strøm fordi staten dekker en del av regningen. Bransjen mener at energieffektivisering er den raskeste og billigste måten å frigjøre tilgjengelig kraft på, og peker på at bygg står for rundt halvparten av Norges totale strømforbruk.
Spesielt i ROT‑markedet (reparasjon, ombygging og tilbygg) frykter aktørene at Norgespris vil svekke investeringen i både ENØK‑tiltak og lokal energiproduksjon som solceller på taket eller små vindturbinar. Når husholdningene får en større del av strømregningen betalt av staten, regner de mindre på hvor mye de kan spare ved å isolere bedre eller bytte til energivinduer. Dette er et problem fordi byggebransjen allerede opplever svak aktivitet i privatmarkedet – færre bestiller prosjekter, og mange små bedrifter kjemper for å holde seg flytende.
En håndverker fra Oslo forklarer at tidligere kunne en kunde se at et vindusbytte kunne spare 15 000 kroner på strømregningen over ti år, og derfor var det lett å rättferdige kostnaden på 80 000 kroner. Når staten dekker halvparten av strømkostnaden, faller den årlige besparelsen kanskje til 7 500 kroner, og tilbakebetalingstiden strekker seg fra ti til over tyve år. For mange blir det da ikke verdt å ta lånet eller bruke sparepenger på prosjektet.
Bransjen foreslår derfor at staten skal kombinere strømstøtte med tydelige incitament til energieffektivisering. Eksempelvis kunne man gi ekstra tilskudd eller lave lånerenter for de som velger å isolere huset, bytte til energivinduer eller installere solpaneler. På den måten får folk både trygghet med strømregningen og en økonomisk grunn til å redusere energiforbruket.
Hva kan skje fremover?
Om regjeringen går videre med kun å øke strømstøtten uten å knytte den til energitiltak, kan vi få en situasjon hvor husholdningene har lav strømregning men fortsatt bruker mye energi i gamle, dårlig isolerte hus. Dette kan føre til at Norges totale strømforbruk ikke synker like raskt som politikere håper, og at behovet for ny kraftproduksjon – som vindparker eller vandkraft – kan bli større enn nødvendig.
Samtidig kan byggebransjen lide hvis privatmarkedet fortsatt er svakt. Færre renoveringer betyr mindre inntekt for håndverkere, mindre behov for byggvarer og potensielt flere konkurser blant små bedrifter. Dette kan i sin tur påvirke arbeidsmarkedet i hele landet, siden mange unge får sin første jobb i bygge- eller håndverkerbransjen.
En mulig utvei er å skape klare pakker som kombinerer både strømstøtte og energitiltak. For eksempel kunne staten tilby en «grønn boligpakke»: fast strømpris på 50 øre per kWh, pluss ett tilskudd på 20 000 kroner for etterisolering, eller ett rentefritt lån for solceller på taket. Slik får folk både økonomisk trygghet og et konkret tilbud om å redusere energiforbruket på lang sikt.
Avslutningsvis viser debatten rundt Norgespris og strømstøtte hvor viktig det er å tenke på både kortsiktig trygghet og langsiktig bærekraft. For tenåringer som kanskje snart skal flytte hjemmefra eller tenke på å kjøpe egen bolig, er det lurt
