Introduksjon
I løpet av de kommende årene vil ein av Norges eldste fyllingsdammar få eit nytt liv. Skanska har signert kontrakten med Å Energi for å rehabilitere Dam Botsvatn, ein viktig del av kraftforsyningen i Sør‑Norge. Prosjektet kostar rundt 120 millioner kroner og skal gjera dammen tryggere, mer driftssikker og bedre tilpassa fremtidens energibehov. For mange kan ein dam virke som ein steinblokk i landskapet, men den spiller en sentral rolle i å produsere strøm, regulere vannstand og beskytte nedløpsområdene mot flom. I denne artikkelen skal vi se nøyre på kva som skal gjøres, korleis arbeidet skal planlegges, og kva det betyr for både natur og lokalsamfunnet.
Bakgrunn: Dam Botsvatn gjennom tidene
Dam Botsvatn blei bygd på midten av 1970‑åra og har siden da tjarta som magasin for vannkraftverkene til Å Energi. I perioden 2003‑2004 fick dammen ein første forsterking, der man la til ekstra materiale i morenekjernen for å økje stabiliteten. Själve konstruksjonen er ein såkalla fyllingsdam, der ein kjerne av leire og morene omgir ein ytre skal av stein og grus. Denne typen dam er effektiv til å holde store mengder vann, men med tid sliter materialet, og nye krav til sikkerhet og miljø gjør at ein oppgradering blir nødvendig. Nå står dammen overfor ein omfattende rehabilitering som skal sikre at den kan fortsette å fungere trygt i minst ein generasjon til.
Hva innebærer rehabiliteringen?
Arbeidet på Dam Botsvatn deles inn i flere hoveddelar. Først skal morenekjernen heves og komprimerast for å økje dens bæreevne. Dette gjøres ved å fjerne løs materiale, tilsetje ny komprimert morene og bruke spesielle vibrater som pressar materialet saman til ein fast blokk. Deretter etableres eit nytt skrånings‑ og kronevern langs damans ytre sider. Skråningsvernet beskytter mot erosjon frå vind og bølger, medan kronevernet hindrar at vannet skvulpar over kanten ved ekstreme vannnivå.
Flomløpet, som er den kanalen som leder overskottsvann bort frå dammen ved kraftig nedbør eller snøsmelt, får ein omfattende forsterking. Her setjes nye betongstrukturer og steinarmatur for å sikre at vannen kan flyte bort utan å skape skadar på damans grunnbygg. Til slutt blir all instrumentering – sensorer som målar trykk, bevegelse og vannstand – oppgradert til moderne, trådløse system som gir ingeniørene realtidsdata døgnet rundt. Alt dette gjøres med streng fokus på helse, miljø og sikkerhet (HSE), og med spesielle tiltak for å beskytte lokale plante- og dyrearter.
Tidsplan: frå start til ferdigstilling
Ifølge kontraktaren skal anleggsstarten setje i gang i juni 2026. Den første fasen vil handla om forberedande arbeid som å rydde bygdeplassen, etablere midlertidige veier og sette opp sikkerhetshegar. Deretter følger selve morenekjernshevingen, som forventast å ta omtrent ein år. Etter at kjernen er stabilisert, går arbeidet vidare med skrånings‑ og kronevern samt flomløpsforsterking – ein fase som kan ta ytterligare 18 månader. Til slutt kommer oppgradering av instrumentering og finjustering, før dammen kan tas i bruk på nytt. Målet er å ha allt ferdig og godkjent mot slutten av 2027, slik at dammen kan bidra til stabil kraftforsyning frå 2028 og fremdeles.
Samarbeid mellom Skanska og Å Energi
Skanska Norge har lang erfaring med rehabilitering av fyllingsdammer og har tidligere jobba med lignande prosjekter i både Norge og utlandet. Trond Valeur, regiondirektør for Samferdsel og Energi i Skanska Norge, understreker at tillit og klar kommunikasjon er nøkkelen til eit godt samarbeid. På den andre siden har Å Energi, genom konserndirektør vannkraft Jan Erik Eldor, uttrykt stor tilfredshet med valget av entreprenør. Dei pekar på Skanskas tekniske kompetanse, tilgang på erfaren arbeidskraft og evne til å møte strenge HSE‑krav. Dette samarbeidet er ikkje bare ein kontrakt; det er ein partnerskap der begge parta deler kunnskap, ressurser og ein felles vilje til å gjøre prosjektet så trygt og bærekraftig som mogleg.
Miljø- og naturhensyn
Ein viktig del av rehabiliteringen er å minimere skaden på det omgivande landskapet. Før arbeidet starter, gjøres grundlege undersøkelser av plante- og dyreliv i området rundt Dam Botsvatn. Spesiell oppmerksomhet rettes mot våtmarker, fiskelakk og nestingområdene for fuglar som bruker dammen som fødekilde eller rastested. Under bygget sett opp midlertidige avspærringer og vegetasjonsbånd for å hindre at støv og massejord spre seg til sensitive sone. Alle massar som fjernast frå dammen – både stein, morene og eventuelt forurenset materiale – blir kjekk sortert og enten gjenbrukt på stedet eller transportert til godkjente avfallsanlegg etter streng regelverk. Etter at arbeidet er ferdig, skal området re‑vegeterast med heimføre planteartar for å gjenskape naturlige habitat og redusere risikoen for erosjon.
Betydning for kraftforsyningen og regionen
Dam Botsvatn er ein viktig brikke i Å Energis portefølje av vannkraftverk. Ved å sikre at dammen kan holde høgare vannnivå og tåle ekstreme værsituasjonar, blir kraftproduksjonen mer stabil og prevedeieleg. Dette betyr at hushtar og bedrifter i Sør‑Norge kan regne med ein kontinuerlig strømtilførsel, selv når vind og sol ikke leverer nok energi. For lokalsamfunnet betyr prosjektet også arbeidsplassar. Under byggeperioden vil det være behov for både fagfolk som ingeniører, sveisar og maskinførar, og ufaglærte arbeidstakar for logistikk, rensing og sikkerhetsarbeid. Dette kan gi ein viktig inntektskilde for småbedrifter i kommunen og øke aktivitet i lokal næringsliv. På lang sikt vil ein tryggere dam redusere risikoen for kostnadskraftige skader eller nødutløp, som både kan vera dyre å utbedre og vera skadelig for omgivande natur og befolkning.
Sikkerhet og arbeidsmiljø
Helse, miljø og sikkerhet er integrerte delar av hver fase i prosjektet. Før arbeidet starter, blir alle arbeidstakar gjennomgått sikkerhetskurs som dekker fare ved arbeid i nærheten av vann, bruk av tung maskin og håndter
