Endringene i Linjas tariffering
Endringene i Linjas tariffering bidrar til en svekkelse av vilkårene og konkurransekraften for den kraftintensive industrien i regionen inkludert Årdal og Høyanger metallverk, hevdet Hydro i et brev til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i høst. Bakgrunnen for saken er at Linja i 2021 overtok 132 kV-nett i Høyanger og Indre Sogn samt annet nett i regionen fra Statnett. 132 kV-nettet i Indre Sogn og Høyanger er ikke knyttet direkte sammen, heller ikke til Linjas øvrige 132 kV-nett i regionen.
Første reaksjoner
For både Indre Sogn og Høyanger fortsatte Linja først Statnetts separate tariffering av 132 kV-områdene, samt en tariffering av industri som i transmisjonsnettet, det vil si med 50 prosent tariffreduksjon. I fjor innførte imidlertid Linja en felles regionalnettstariff for alle Linjas regionalnett, uavhengig av fysisk sammenknytning, og bortfall av industritarifferingen. I tarifferingsgrunnlaget for regionalnettstariffen inngår både Linjas 132 kV- og 66 kV-anlegg, selv om det i Indre Sogn og Høyanger kun finnes 132 kV-anlegg og ikke 66 kV-anlegg.
Peker på Statnett
I sitt brev i høst ønsket Hydro svar på om Linjas praksis er lovlig. Det første spørsmålet RME tar for seg i sitt svar er om det er lov å benyttes lik tariff for regionalnett som ikke er fysisk sammenhengende og som har vesentlige forskjeller i egenskap og alder. Slik RME ser det, er det ikke noe i regelverket som forhindrer et nettselskap å samle alt regionalnett i et felles tarifferingsgrunnlag. Slik vi vurderer det, gjelder det uavhengig av om nettanleggene er sammenhengende eller ikke.
Tillatt, men ikke obligatorisk
RME har blant annet godtatt at distribusjonsnettselskap som har områdekonsesjon i ulike deler av landet har lik tariff. Når det gjelder spørsmålet om lik tariff for 132 kV- og 66 kV-anlegg, påpeker RME at det i forskrift for omsetningskonsesjonærer § 13-1 er åpnet for at nettselskap kan differensiere tariffene etter objektive og kontrollerbare nettforhold. Differensiering på ulike spenningsnivå vil være både objektivt, kontrollerbart og et relevant nettforhold. Det vil derfor være tillatt å ha ulike tariffer for 132 kV-anlegg og 66 kV-anlegg.
Kan ikke kreve tariffreduksjon
Heller ikke når det gjelder spørsmålet om industritariffering, altså redusert tariff for stort forbruk, får Hydro det svaret de nok ønsket. RME viser til at Energiklagenemda har uttalt at unnlatelse av differensiering ikke utløser et krav om at nettselskapene må dokumentere at kostnadsansvaret er helt likt mellom alle kundegruppene. Nemda kom til at det ikke er noe krav å ha tariffreduksjon for store kunder i regionalnettet og at klagen fra industrikunden ikke ble tatt til følge.
Ingen uenighetssak
RME understreker at nemda ikke avviser at regionalnett kan gi tariffreduksjon for stort forbruk, dersom dette kan begrunnes med nettmessige forhold. Men de er tydelige på at regionalnettselskap ikke er forpliktet til å gi en slik reduksjon. RME understreker i brevet at de oppfatter Hydros henvendelse som en anmodning om å svare på hva som er gjeldende regelverk, og ikke som en uenighetssak.
Hydro vurderer RMEs svar
Energiteknikk har spurt Hydro hva de vil gjøre videre, og om det er aktuelt for dem å sende bringe inn saken for RME gjennom en slik klage Linjas tariffering. Vi gjennomgår nå svaret fra RME. Linjas endring av tariffmodell fra 2025 innebærer betydelig økning i nettkostnadene for Hydro Årdal og Hydro Høyanger, noe som er krevende for aluminiumsindustri som konkurrerer på et globalt marked. Det vil bli økt fokus på Linjas investeringsplaner og kostnadsutvikling de neste årene, som vi i utgangspunktet forventes å øke.
