Utgangspunktet for prosjektet er at Statkraft Varme har identifisert 23 bygg i Stjørdal kommune i Trøndelag som de mener vil egne seg for konvertering fra heleelektrisk oppvarming til vannbåren varme.
Poenget er å løse barrierer ved slik konvertering og utvikle en ny modell for konvertering av elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Det er byggets egen varmedistribusjon som er hovedtema og ikke selve forsyningen av bygningene.
– Vi har en teknologinøytral tilnærming siden formålet er å se på hva som skal til for å få til en massekonvertering i hele Norge, sier Audun Brenne, som er visepresident for marked og kunderelasjoner i Statkraft Varme.
Fjernvarme og geobrønner
Derfor er det ikke bare bygninger som er aktuelle for forsyning fra fjernvarmenettet i byen, som er med i prosjektet.
– Vi har inkludert et par bygg som vi ønsker å teste ut med effektavlastende varmepumpeløsning basert på geobrønner. Sistnevnte vil også gi god innsikt i kost/nytte ved slike løsninger både når det kommer til kostnadsbildet og reell effektavlasting, forklarer Brenne.
Han understreker at lokale energiløsninger basert på vannbåren varme i områder uten fjernvarme også vil bidra med effektavlastning.
Bruker 5 GWh strøm
De 23 bygningene, hvorav tre er kommunale, bruker i dag rundt 5 GWh strøm til oppvarming, men enda viktigere er at oppvarmingen legger beslag på 2,7 MW effekt i kraftnettet.
Nettselskapet Tensio er med som partner i prosjektet og har lenge vist interesse for den effekten de vannbårne løsningene kan bidra med, ikke minst gjennom energikoordinator-prosjektet de deltar i.
– Vi mener at det kan være samfunnsøkonomisk særdeles smart å utnytte samspillet mellom det termiske energisystemet og strøm bedre enn hva tilfellet er i dag i Norge, sier Brenne om samarbeidet med Tensio.
– Blir det ikke en sammenblanding av roller når det lokale nettselskapet er med her?
– I og med at Tensio og Statkraft Varme ikke har samme eiere, og at et nettselskap heller ikke kan eie et fjernvarmeselskap, så ser jeg ingen problemer med dette. Snarere tvert om, sier Brenne.
Stort potensial
Han peker på at Tensio har anslag som viser at fjernvarmenettet i Trondheim, Norges nest største, så langt har spart nettinvesteringer på rundt 2 milliarder kroner i byen.
– Videre har Statkraft vurdert at fjernvarmen også har dempet spotprisen med mellom 10 og 20 øre/kWh i NO3. Så må vi heller ikke glemme at vi i tillegg stiller våre elkjeler til rådighet både i reguleringsmarkedet for Statnett og i Euroflex for Tensio, nettopp for å spille strømsystemet enda bedre, sier Brenne.
Potensialet for kraftnettet ved konvertering av bygninger til vannbåren varme, er betydelig. Enova publiserte en rapport tidligere i år som identifisert at en omlegging fra elektrisitet til vannbåren varme i norske bygninger over 500 kvadratmeter kan spare kraftnettet for 3,5 GW frigjort effekt i topplasttimene.
13,2 TWh nasjonalt
I rapporten påpeker samtidig Enova at det er betydelige barrierer for å få til en slik konvertering, som ville flytte et strømforbruk på hele 13,2 TWh over på løsninger basert på varmepumper, bioenergi og fjernvarme.
I korte trekk handler det om totalkostnader ved konvertering, byggeieres bestillerkompetanse og rørleggeres erfaring med slike prosjekter og deres systemkompetanse.
Det er nettopp disse barrierene prosjektet i Stjørdal vil identifisere og komme til livs, basert på tekniske løsninger som finnes i markedet.
Vil dele forretningsmodell
Målet er å utvikle en modell basert på de 23 byggene, der byggeiere tilbys helhetlige pakkeløsninger for konvertering.
– Denne forretningsmodellen vil bli tilgjengelig også for andre, gitt at vi får tildelt Enova-støtte, understreker Brenne.
Samtidig ser han for seg at det vil være nødvendig med en målrettet støtteordning i regi av Enova for på få selve markedet i gang.
– Det beste er at dette vil kreve lav Enova-støtte i en oppstart, sammenlignet med andre støtteordninger for ny, fornybarproduksjon, sier Brenne.
Ikke bare indrefilet
Han mener en sjablongmessig støtte er løsningen på dette. I en konkurranse-basert løsning, med usikkerhet både om støttenivå og om man i det hele tatt får noe, vil det det bli vanskelig å få fart på konverteringsmarkedet, mener Brenne.
– Da vil man ta ut indrefiletene i prisområder med høye priser, noe som ikke vil bidra til å utløse det store potensialet i Norge, mener Brenne.
Økonomisk boost
Ved en eventuell Enova-støtteordning til huseiere for konvertering, kan det selvsagt bety at også fjernvarmen må foreta investeringer, uten at Brenne er bekymret for akkurat den kostnaden.
Han mener det derimot vil bidra til å styrke økonomien i fjernvarmesektoren som i dag er under sterkt press.
– Økt konvertering vil ikke bare bidra til å frigjøre effekt på de kaldeste dagene når strømnettet trenger det som mest, men også være bra for lommeboka til folk flest og bedrifter, redusere behovet for naturinngrep og hjelpe fjernvarmebransjen opp å stå økonomisk, resonnerer han.
Stjørdal-prosjektet, som ligger på Enovas bord, har fått grønt lys fra saksbehandler til videre behandling i Enovas vedtakskomité.
Statkraft Varme har søkt Enova om støtte til å dekke halvparten av prosjektets kostnader, som er anslått til rundt 50 millioner kroner, mens Statkraft Varme-eide Stjørdal Fjernvarme dekker resten.
Blir det grønt lys fra Enova, regner Statkraft Varme med å ha fullført prosjektet høsten 2028.
