– Det er urimelig å pålegge Statnett ansvar for å løse en situasjon som baserer seg på virkemidler som er utenfor Statnetts verktøykasse. Skal det tilrettelegges for mer forbruksvekst enn 2100 MW, som allerede er en betydelig økning, må noen produsere mer kraft, slår Statnett fast i et brev til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Brevet er svar på RMEs varsel om tre avvik og en anmerkning etter et tilsyn med Statnetts håndtering av tilknytningsplikten, praksis for anleggsbidrag og betaling for nettutredninger.
Statnett mangler ifølge RME konkrete planer for å imøtekomme flere av dagens modne tilknytningsforespørsler. Selskapet legger ifølge revisjonsrapporten heller ikke fram forsvarlige og veiledende tidsplaner for nettilknytning for kunder i kø.
Innrømmer brudd
I svarbrevet skriver Statnett at de «er enig i at det formelt sett foreligger brudd på NEM-forskriften § 3-2 fjerde ledd for området NO3».
– Vi har ikke konkrete planer som imøtekommer dagens etterspørsel etter kapasitet, og derfor kan vi heller ikke gi kundene som står i kø en forsvarlig og veiledende tidsplan for tilknytning, skriver selskapet i brevet.
Den fundamentale utfordringen er knapphet på kraftproduksjon i området.
Statnett
Selskapet mener imidlertid at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte mer forbruk enn de 2100 MW som er reservert i dagens eller planlagt nett, fordi dette gir risiko for energi- og effektknapphet i NO3.
Det er ifølge Statnett heller ikke rasjonelt å utrede konkrete nettiltak utover tiltakene de allerede har utredet og beskrevet i Områdeplan Midt, fordi utviklingen av forbruk og produksjon i NO3 og i naboområdene er så usikker.
Statnett framholder at nettiltak ikke kan løse Midt-Norges utfordringer alene.
– Den fundamentale utfordringen er knapphet på kraftproduksjon i området, kombinert med stor vekst i forbruksplanene i både Midt-Norge og naboregionene, skriver Statnett.
Advarer om rasjonering
Statnett drøfter i brevet muligheten for å komme seg ut av brudd-situasjonen ved å endre sine kriterier for hva som er driftsmessig forsvarlig (DF) tilknytning, slik at de ikke tar hensyn til risiko for effekt- og energimangel i et helt budområde.
– Den effekt- og energimangelen vi tar hensyn til i DF-vurderingen kan vare i opptil flere måneder, og da vil ikke virkemidlene i systemansvarsforskriften være hensiktsmessige å bruke, skriver selskapet.
Effekt- og energimangel kan håndteres gjennom forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering. Kraftrasjonering innebærer tvangsmessig utkobling av forbruk, påpeker Statnett.
I tørre og kalde år kan vi ende i en rasjoneringssituasjon og svært høye priser før det.
Statnett
– Av hensyn til sluttkundene i NO3 mener vi at det ikke er forsvarlig å tillate tilknytning av økt forbruk som øker risikoen for en slik situasjon, skriver Statnett.
Svært høye priser
Statnett skriver at 2100 MW økt forbruk i NO3, uten mer produksjon, kan gi utkobling av forbruk noen værår, selv med full import til området.
– I tørre og kalde år kan vi ende i en rasjoneringssituasjon og svært høye priser før det, skriver Statnett.
Selskapet understreker at utfordringen med energi- og effektmangel ikke bare gjelder NO3.
– En omlegging av DF-kriteriene våre vil derfor få betydning også andre steder i landet, skriver selskapet.
Ikke samfunnsøkonomisk rasjonelt
Nettet Statnett planlegger å ferdigstille mellom 2030 og 2035, vil ifølge selskapet redusere risikoen for energi- og effektknapphet vesentlig.
Utover dette vil ikke Statnett utrede nettiltak for etterspørselen som står i kø i NO3. Det er nemlig ikke mulig å si hvilken forbindelse inn til NO3 som eventuelt blir flaskehalsen i et tørrår.
– Statnett finner det ikke hensiktsmessig å bruke ressurser på å utrede nettiltak som vi vet med stor grad av sikkerhet ikke er samfunnsmessig rasjonelle, og som vi ikke vil få konsesjon for, skriver selskapet.
Vurderer å søke om unntak
En omlegging av praksis som senere blir kjent ulovlig av Energiklagenemnda vil ha store negative konsekvenser.
Statnett
Statnett skriver at de vil vurdere å søke om midlertidig unntak fra tilknytningsplikten, selv om terskelen for unntak er høy.
Statnett vurderer også muligheten for å stramme inn på modenhetskriteriene og oppfølgning av prosjekter med reservert kapasitet, for å sikre at bare de som har gjennomføringsevne får beholde reservasjonen.
– Det er imidlertid begrensninger i hvilke krav vi kan stille til prosjekter som allerede har fått reservert kapasitet, skriver selskapet.
Uenig om anleggsbidrag
Selskapet fikk også avvik for at de ikke har inngått avtale om nettutredning med noen kunder i område Midt, og anmerkning for at de ikke krever anleggsbidrag for nettinvesteringer som blir utløst når kunder tilknyttes nettet.
Statnett påpeker at de verken har rett eller plikt til å kreve anleggsbidrag fra kunder som er avhengige av tiltaket Isfjorden-Istad og ny stasjon Istad.
Anleggsbidrag skal kreves dersom det er uløst av en kunde. Dersom tiltaket er vurdert rasjonelt uavhengig av enkeltkunder, krever Statnett ikke anleggsbidrag, selv om kunder er avhengig av tiltaket for tilknytning.
Store konsekvenser
Statnett forstår RMEs varsel slik at dersom en kunde er avhengig av et tiltak for å få tilknytning, skal det kreves anleggsbidrag.
Statnett mener RME forstår regelverket feil.
– Konsekvensene av å endre praksis vil være store for nettkunder, for Statnett og sannsynligvis for de fleste andre nettselskap, skriver selskapet.
Kan stoppes i Energiklagenemda
For det første vil alle kunder som har fått reservert kapasitet i planlagt nett
