NVE og Statnett har engasjert Forvarets forskningsinstitutt (FFI) for å gjennomføre et prosjekt knyttet til sikkerhet og beredskap. Rapporten har ikke kommet ut ennå, men på Norges energidager presenterte sjefsforsker Stig Rune Sellevåg i FFI anbefalingene i rapporten. Et grunnleggende spørsmål rapporten forsøker å besvare, er hva kraftbransjen bør gjøre i en ustabil og usikker verden samtidig som den skal sikre Norge rikelig tilgang på fornybar kraft.
Rapporten kommer med sju hovedråd. Det første rådet er å ha en helhetlig tilnærming til risiko i hele konfliktspekteret. – Hvordan vi tenker rundt risiko, må være basert på at man i større grad trekker inn usikkerhetsdimensjonen og ikke bare ser dette som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Usikkerhetsdimensjonen er svært stor nå, sa Sellevåg. Det betyr ifølge forskeren at man i større grad må bruke scenarioer for å vurdere beredskapen i sektoren, og at man må ha planforutsetninger for hva beredskapen skal dimensjoneres for.
Det andre rådet handler om krigsutflytting. Han fortalte at Norge tidligere har hatt slike dimensjonerende scenarioer, men at dette ble avsluttet på 1990-tallet. En utfordring med det operative planverket for hvordan Norge skal bruke militære styrker for å forsvare landet, er at det er høyt gradert. – Gjennom å sette planforutsetninger kan man si noe om hva ulike sivile etater skal dimensjonere for, uten at man nødvendigvis forteller hele begrunnelsen for hvorfor man må gjøre det, sa Sellevåg.
Et annet viktig råd er å ha gradert informasjon. – For bransjen og KBO-enhetene i særlig viktige geografiske områder, eller KBO-enheter som har særlig viktige oppgaver knyttet til forsvaret av landet, blir det høyst trolig nødvendig å ha tilgang til gradert trusselinformasjon, som man ikke får når man ikke er underlagt sikkerhetsloven, sa Sellevåg. – Behovet for gradert trusselinformasjon blir større når en står i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, påpekte han.
FFI-forskeren påpekte også at kraftbransjen må se på systemisk risiko for kraftsystemet under ett, og ikke hvordan risikovurderingen til hver enkelt virksomhet skal henge sammen. – Vi må se på hvordan vi kan koordinere og samarbeide på tvers av virksomheter og sektorer for å håndtere komplekse hendelser, sa Sellevåg.
I tillegg til disse rådene, kom FFI-forskeren også med flere andre anbefalinger. Blant annet må kraftbransjen ha en forsvarlig digitalisering og en proaktiv tilnærming til digital sikkerhet. Det tredje råde handlet om styr!ket sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, som Kina. Det fjerde rådet er å videreføre krav til driftsradio og samband i driftskontrollsystemet. Det femte rådet handler om å etablere sikringstiltak mot luftleverte våpen, som droner.
Et sjette råd er å bygge reparasjonsberedskap dimensjonert for krigsscenarioer. Det siste av de sju rådene er å trene og øve KBO-enhetene og styrke det nordiske beredskapssamarbeidet. – Vi må trene og øve, både i sektoren, sammen med andre sektorer, og også på de verste scenarioer, sa Sellevåg.
Kraftbransjen står overfor en rekke utfordringer, og det er viktig at de tar disse utfordringene alvorlig og arbeider for å møte dem. Det er også viktig at myndighetene og andre relevante aktører samarbeider for å støtte kraftbransjen i dette arbeidet. Ved å følge FFI-forskerens råd, kan kraftbransjen bli bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer og sikre en stabil og sikker energiforsyning for Norge.
