Trusselbildet er alvorlig
Trusselbildet mot Norges energiinfrastruktur er alvorlig, og vår energiinfrastruktur må kunne tåle både kriser, angrep og sabotasje. Dagens virkemidler er ikke dimensjonert for denne virkeligheten, fastslår styreleder Arne Gürtner i Energi2050 i et brev til Energidepartementet. Det betyr at vi må gjøre noe for å sikre at vårt energisystem er trygt og stabilt.

Skal Norge sikre egen beredskap
For å sikre egen beredskap, nasjonal sikkerhet og samtidig beholde posisjonen som energinasjon, må vi investere betydelig mer – både i finansiering og i en bredere nasjonal satsing. Dette er ikke bare et forskningspolitisk anliggende, men en nasjonal prioritering. Det er viktig at vi tar trusselbildet alvorlig og gjør noe for å beskytte vårt energisystem.

Forskningen må styrkes
Krigen i Ukraina, økende stormaktrivalisering, cybertrusler og klimaendringer utfordrer energisikkerheten av helt reelle og stadig mer sammensatte trusler. Uten trygg tilgang til energi svekkes både nasjonal sikkerhet, økonomisk stabilitet og samfunnets evne til å håndtere kriser. Energi2050 foreslår derfor en betydelig styrking av forskningsinnsatsen på energisikkerhet, med særlig vekt på beredskap, motstandsdyktighet og samarbeid på tvers av sektorer.

Ikke på bekostning av annet
Styreleder Arne Gürtner lister opp fem prioriterte områder som departementet må satse på. Han ser blant annet for seg at dette kan finansieres av norske NATO-penger, nærmere bestemt de 1,5 prosentene av BNP som skal kunne brukes på samfunnssikkerhet og beredskap. Gürtner understreker samtidig at en styrkning ikke kan gå på bekostning av de allerede etablerte støtteordningene til energiforskning. Forskningsfinansiereingen på energiområdet har hatt en betydelig realnedgang de siste årene, og midlene er ikke blitt indeksjustert.

Endelige anbefalinger neste år
Energi2050 har siden etableringen i mai jobbet med en såkalt omverdenanalyse for den videre utviklingen av det norske energisystemet, som brevet til departementet er en del av. Gürtner leder et styre på 18 personer, hvor tre styremedlemmer representerer fornybar energi-selskaper, mens tre kommer fra petroleumsselskaper. Høsten 2026 skal utvalget overlevere sine endelige analyser og anbefalinger til regjeringen.

Dette er forskningstiltakene Energi2050 ber om
Energi2050 ber om følgende forskningstiltak:

• Etablering av en nasjonal satsing på forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) som styrker beredskap og motstandsdyktighet i energisystemet og tilhørende verdikjeder.
• Tverrsektorielt forsknings- og innovasjonssamarbeid om energisikkerhet, som fremmer kunnskapsdeling, felles risikoforståelse og samarbeidsmodeller.
• Utvikling av multidisiplinære energisystemmodeller som tar hensyn til forsyningssikkerhet under kriser, angrep og sabotasje.
• Investering i teknologi og metoder for å håndtere sammensatte trusler, inkludert cyberangrep og sabotasje, samt avansert overvåkning og autonome systemer for sikring av kritisk infrastruktur.
• Styrket kapasitet for reparasjon og gjenoppretting av energiforsyningen, inkludert beredskapslager og alternative forsyningslinjer.

Det er viktig at vi tar disse tiltakene alvorlig og gjør noe for å beskytte vårt energisystem. Vi må sikre at vårt energisystem er trygt og stabilt, og at vi kan håndtere kriser og trusler. Det er en nasjonal prioritering som krever en bredere nasjonal satsing og investeringer i forskning og utvikling.

Trusselbildet er alvorlig
Trusselbildet mot Norges energiinfrastruktur er alvorlig, og vår energiinfrastruktur må kunne tåle både kriser, angrep og sabotasje. Dagens virkemidler er ikke dimensjonert for denne virkeligheten, fastslår styreleder Arne Gürtner i Energi2050 i et brev til Energidepartementet. Det betyr at vi må gjøre noe for å sikre at vårt energisystem er trygt og stabilt.

Skal Norge sikre egen beredskap
For å sikre egen beredskap, nasjonal sikkerhet og samtidig beholde posisjonen som energinasjon, må vi investere betydelig mer – både i finansiering og i en bredere nasjonal satsing. Dette er ikke bare et forskningspolitisk anliggende, men en nasjonal prioritering. Det er viktig at vi tar trusselbildet alvorlig og gjør noe for å beskytte vårt energisystem.

Forskningen må styrkes
Krigen i Ukraina, økende stormaktrivalisering, cybertrusler og klimaendringer utfordrer energisikkerheten av helt reelle og stadig mer sammensatte trusler. Uten trygg tilgang til energi svekkes både nasjonal sikkerhet, økonomisk stabilitet og samfunnets evne til å håndtere kriser. Energi2050 foreslår derfor en betydelig styrking av forskningsinnsatsen på energisikkerhet, med særlig vekt på beredskap, motstandsdyktighet og samarbeid på tvers av sektorer.

Ikke på bekostning av annet
Styreleder Arne Gürtner lister opp fem prioriterte områder som departementet må satse på. Han ser blant annet for seg at dette kan finansieres av norske NATO-penger, nærmere bestemt de 1,5 prosentene av BNP som skal kunne brukes på samfunnssikkerhet og beredskap. Gürtner understreker samtidig at en styrkning ikke kan gå på bekostning av de allerede etablerte støtteordningene til energiforskning. Forskningsfinansiereingen på energiområdet har hatt en betydelig realnedgang de siste årene, og midlene er ikke blitt indeksjustert.

Endelige anbefalinger neste år
Energi2050 har siden etableringen i mai jobbet med en såkalt omverdenanalyse for den videre utviklingen av det norske energisystemet, som brevet til departementet er en del av. Gürtner leder et styre på 18 personer, hvor tre styremedlemmer representerer fornybar energi-selskaper, mens tre kommer fra petroleumsselskaper. Høsten 2026 skal utvalget overlevere sine endelige analyser og anbefalinger til regjeringen.

Dette er forskningstiltakene Energi2050 ber om
Energi2050 ber om følgende forskningstiltak:

• Etablering av en nasjonal satsing på forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) som styrker beredskap og motstandsdyktighet i energisystemet og tilhørende verdikjeder.
• Tverrsektorielt forsknings- og innovasjonssamarbeid om energisikkerhet, som fremmer kunnskapsdeling, felles risikoforståelse og samarbeidsmodeller.
• Utvikling av multidisiplinære energisystemmodeller som tar hensyn til forsyningssikkerhet under kriser, angrep og sabotasje.
• Investering i teknologi og metoder for å håndtere sammensatte trusler, inkludert cyberangrep og sabotasje, samt avansert overvåkning og autonome systemer for sikring av kritisk infrastruktur.
• Styrket kapasitet for reparasjon og gjenoppretting av energiforsyningen, inkludert beredskapslager og alternative forsyningslinjer.

Det er viktig at vi tar disse tiltakene alvorlig og gjør noe for å beskytte vårt energisystem. Vi må sikre at vårt energisystem er trygt og stabilt, og at vi kan håndtere kriser og trusler. Det er en nasjonal prioritering som krever en bredere nasjonal satsing og investeringer i forskning og utvikling.