Hafslunds planer om bygging av Sarp 2 i Sarpsfossen
Hafslunds planer om bygging av Sarp 2 i Sarpsfossen i Sarpsborg kan få alvorlige konsekvenser for råvanntilførselen for Borregaards bioraffineri, har Borregaard gjentatte ganger advart om. I sin innstilling til Energidepartementet om Sarp 2 i juni, anbefalte NVE at det stilles vilkår i konsesjonen om at en avtale mellom Hafslund og Borregaard må være inngått før detaljplan sendes inn. Avtalen skal omhandle vanninntaket til Borregaard.
Sarp 2 og årsproduksjonen
Sarp 2 skal bli det fjerde kraftverket i fossen, og øker årsproduksjonen i Sarpsfoss med 184 GWh til 1133 GWh. Borregaard har et bioraffineri på vestsiden, tett inntil fossen og Glomma. Hafslund oppfatter at ansvaret for å finne avbøtende tiltak faller på kraftselskapet.
Uklart faktagrunnlag
Det er imidlertid svært utfordrende å ivareta et slikt ansvar når faktagrunnlaget er uklart, i endring og viktige opplysninger i sakens anledning ikke uoppfordret har blitt fremlagt, skriver Hafslund i et brev til Energidepartementet. Derfor er Hafslund usikre på om det er mulig å bli enige om en avtale med Borregaard innenfor tidsrammen av når detaljplan for Sarp 2 må sendes til NVE.
Avgjørende åpning under vegg
Borregaard har opplyst at deres råvannsinntak er designet på en måte som krever en minstevannføring på 330 m3/s. Hafslund stiller spørsmål ved om Borregaard sine siste opplysninger er riktige. I slutten av mai i år la Borregaard fram en rapport fra Cowi om råvannsinntaket til vannverket. Der drøfter Cowi at det er vanskelig å vurdere om det er en åpning under det som hittil er blitt betegnet som en overløpsterskel.
Skal scanne inntaket
Hafslund understreker at det er nødvendig å få etablert et riktig faktagrunnlag om inntakets geometri og høydesystem. Uten dette vil det ikke være mulig å beregne nødvendig vannstand foran inntaket. Selv om Hafslund mener det er Borregaard som har ansvaret for å fremskaffe et riktig faktagrunnlag om sitt eget vanninntak, har Hafslund tilbudt å gjennomføre en scanning av inntaket.
Feil tapstall
For øvrig kritiserer Hafslund NVE for å skrive i sin innstilling at produksjonstapet ved å øke minstevannføringen til 330 m3/s utgjør 40 GWh. Dette er feil. Dersom vi antar at maksimal øvre minstevannføring i stedet er 250 m3/s eller 300 m3/s så utgjør produksjonstapet henholdsvis 5,0 eller 10,6 GWh.
Eventuell åpning ikke avgjørende
På spørsmål fra Energiteknikk om det er en åpning under veggen, svarer kommunikasjonsdirektør Tone Horvei Bredal i Borregaard at selskapet er positiv til at det gjennomføres en grundigere undersøkelse for å klargjøre alle eventuelle fakta som er nødvendig i saken. Nå er det er sagt, mener vi at en eventuell åpning ikke er avgjørende for problemstillingene rundt vanninntaket.
Håper på enighet
Hun framholder at grunnproblematikken er at vannstanden skal reduseres fra et nivå på 700 kubikkmeter per sekund til 200 kubikkmeter per sekund. Borregaard har informert om driftsproblematikk ved slike lave vannstander. Dette har kun inntruffet ved tre unike tilfeller i løpet av de siste 15 årene, noe som har ført til utfordringer i produksjonen ved disse tilfellene. Borregaard har fortsatt forhåpninger om at de skal komme til enighet innen fristen.
