Dammen som ikke oppfyller kravene
I juli vedtok NVE at Osbudammen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal ikke oppfyller Damsikkerhetsforskriftens krav til beredskapsmessig sikring og derfor må oppgraderes. Det er Statkraft uenig i. Selskapet har nå klaget på to detaljkrav de mener NVE ikke har grunnlag for å pålegge dem.

To detaljkrav
Det første kravet er at bredden av dammens topp skal være minst 6,5 meter. Osbudammen har en kronebredde på kun 6,0 meter. Det andre kravet er at toppen av dammen skal ligge minimum 6 meter over høyeste regulerte vannstand. For Osbudammen er damkronen plassert kun 4,2 meter over HRV.

Ingen typisk steinfyllingsdam
Osbudammen er 32 meter høy og omtrent 900 meter lang. Dammen består av en kraftig, 35 cm tykk, dobbeltarmert betongplate på oppstrøms side, etablert på en to meter tykk steinmurkonstruksjon som strekker seg hele veien opp til damkronen. En betydelig del av dammens krone og oppstrøms skråning består av armert betong og en kompakt steinkonstruksjon, i tillegg til robuste steinblokker i overflatesikring.

2,5 milliarder kroner
Statkraft har over 500 dammer, hvorav om lag halvparten er fyllingsdammer. Utfordringen for Osbudammen vil ifølge selskapet også gjelde en betydelig del av selskapets dammer. For dammer som er sikkerhetsvurdert de siste årene, oppfyller ifølge Statkraft følgende seks fyllingsdammer ikke de nevnte detaljkravene. Kostnadene ved rehabilitering av disse dammene vil overstige 2,5 milliarder kroner for Statkraft alene.

Godkjent i 2004
Osbudammen ble bygget i perioden 1955-1959, og har senere vært rehabilitert flere ganger, sist i 2004. Dammen er klassifisert i bruddkonsekvensklasse 4, som er den høyeste konsekvensklassen. Både dimensjoneringen av damkronen og løsningen ble ifølge Statkraft vurdert av NVE og godkjent i 2004.

Skaper uforutsigbarhet
Statkraft hevder at NVEs vedtak angående Osbudammen er et eksempel på hvordan endret forvaltningspraksis i NVE skaper uforutsigbarhet. En slik praksis og holdning kan ha vidtrekkende og negative konsekvenser for både bransjen og samfunnet.

Forskriften revideres
NVE er i prosess med revisjon av damsikkerhetsforskriften, og Statkraft påpeker at det pågående revisjonsarbeidet har direkte relevans for Osbudammen. Det vil være uheldig å fatte endelige beslutninger i en anleggsspesifikk sak der forskriftskravene som danner grunnlag for vedtaket, samtidig er gjenstand for vurdering og mulig endring.

Prioriterer damsikkerhet
Statkraft skriver at de har damsikkerhet som hovedprioritet og alltid vil bruke nødvendige ressurser til dette. Det er imidlertid avgjørende at tiltak er faglig godt begrunnet og har dokumentert effekt på det overordnede sikkerhetsnivået.

NVE skal vurdere klagen
Energidepartementet har uttalt at det er NVE som i første omgang skal vurdere klagen og eventuelt sende den over til Energidepartementet dersom NVE fastholder sitt vedtak. Saken er per nå ikke til behandling i departementet.

Dammen som ikke oppfyller kravene
I juli vedtok NVE at Osbudammen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal ikke oppfyller Damsikkerhetsforskriftens krav til beredskapsmessig sikring og derfor må oppgraderes. Det er Statkraft uenig i. Selskapet har nå klaget på to detaljkrav de mener NVE ikke har grunnlag for å pålegge dem.

To detaljkrav
Det første kravet er at bredden av dammens topp skal være minst 6,5 meter. Osbudammen har en kronebredde på kun 6,0 meter. Det andre kravet er at toppen av dammen skal ligge minimum 6 meter over høyeste regulerte vannstand. For Osbudammen er damkronen plassert kun 4,2 meter over HRV.

Ingen typisk steinfyllingsdam
Osbudammen er 32 meter høy og omtrent 900 meter lang. Dammen består av en kraftig, 35 cm tykk, dobbeltarmert betongplate på oppstrøms side, etablert på en to meter tykk steinmurkonstruksjon som strekker seg hele veien opp til damkronen. En betydelig del av dammens krone og oppstrøms skråning består av armert betong og en kompakt steinkonstruksjon, i tillegg til robuste steinblokker i overflatesikring.

2,5 milliarder kroner
Statkraft har over 500 dammer, hvorav om lag halvparten er fyllingsdammer. Utfordringen for Osbudammen vil ifølge selskapet også gjelde en betydelig del av selskapets dammer. For dammer som er sikkerhetsvurdert de siste årene, oppfyller ifølge Statkraft følgende seks fyllingsdammer ikke de nevnte detaljkravene. Kostnadene ved rehabilitering av disse dammene vil overstige 2,5 milliarder kroner for Statkraft alene.

Godkjent i 2004
Osbudammen ble bygget i perioden 1955-1959, og har senere vært rehabilitert flere ganger, sist i 2004. Dammen er klassifisert i bruddkonsekvensklasse 4, som er den høyeste konsekvensklassen. Både dimensjoneringen av damkronen og løsningen ble ifølge Statkraft vurdert av NVE og godkjent i 2004.

Skaper uforutsigbarhet
Statkraft hevder at NVEs vedtak angående Osbudammen er et eksempel på hvordan endret forvaltningspraksis i NVE skaper uforutsigbarhet. En slik praksis og holdning kan ha vidtrekkende og negative konsekvenser for både bransjen og samfunnet.

Forskriften revideres
NVE er i prosess med revisjon av damsikkerhetsforskriften, og Statkraft påpeker at det pågående revisjonsarbeidet har direkte relevans for Osbudammen. Det vil være uheldig å fatte endelige beslutninger i en anleggsspesifikk sak der forskriftskravene som danner grunnlag for vedtaket, samtidig er gjenstand for vurdering og mulig endring.

Prioriterer damsikkerhet
Statkraft skriver at de har damsikkerhet som hovedprioritet og alltid vil bruke nødvendige ressurser til dette. Det er imidlertid avgjørende at tiltak er faglig godt begrunnet og har dokumentert effekt på det overordnede sikkerhetsnivået.

NVE skal vurdere klagen
Energidepartementet har uttalt at det er NVE som i første omgang skal vurdere klagen og eventuelt sende den over til Energidepartementet dersom NVE fastholder sitt vedtak. Saken er per nå ikke til behandling i departementet.