Arbeiderpartiet og Høyre er uenige om næringspolitikk
Arbeiderpartiet har tradisjonelt ivret for en aktiv næringspolitikk i langt større grad enn Høyre. Dette ser imidlertid ikke nødvendigvis ut til å gjelde i spørsmålet om prioritering av nettkapasitet. Høyres Bård Ludvig Thorheim spurte energiminister Terje Aasland (Ap) om regjeringen har vurdert å innføre næringspolitiske kriterier for krafttildelinger, og hva fordeler og ulemper ville være ved å innføre en form for mer næringspolitiske føringer.

Energiministeren sier nei til næringspolitiske kriterier
Energiminister Terje Aasland skriver at han har fått mange innspill om at nettselskapene burde prioritere forespørsler om uttak fra strømnettet etter samfunnsvirkninger, slik som verdiskaping, sysselsetting eller klimavirkninger. Likevel sier Aasland nei til å innføre næringspolitiske kriterier. Han mener at regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, men at begrensninger i adgangen til kraftmarkedet ikke er et egnet virkemiddel i gjennomføring av næringspolitikken.

Høyre etterlyser ringvirkninger
Thorheim peker på at køen for nettilknytning er historisk lang og omfatter rundt 100 TWh, der mange prosjekter riktignok er datasentre og hydrogen- og ammoniakk-anlegg på tegnebrettstadiet. Han mener at etableringen av datasenteret Stargate i Narvik, som skal brukes til utvikling av kunstig intelligens, er spennende. Samtidig synes han verdien av etableringen er begrenset dersom all regnekapasiteten selges til høystbydende i utlandet. Thorheim etterlyser klare ringvirkninger av etableringen, og mener at dette er viktig for både Narvik, Nord-Norge og nasjonalt.

Savner føringer for nettselskapene
En markedsmessig tilnærming til krafttildeling synes i utgangspunktet å være mest rasjonell, medgir Thorheim. Men han mener at i lys av at en stor andel av køen for nettilknytning potensielt kan gi svært få lokale og nasjonale ringvirkninger og verdiskaping, bør det vurderes om dagens kriterier er gode nok. Thorheim mener også at det er en utfordring blant flere regionale nettselskaper og Statnett at man kjenner på at man har for få føringer og ikke god nok kompetanse næringspolitisk til å prioritere mellom store prosjekter som innebærer milliardinvesteringer.

Stabile rammevilkår
Energiministeren understreker at nettselskapene har tilknytningsplikt som innebærer at de skal tilknytte aktører som ønsker det. Dersom det er behov for nettinvesteringer, skal nettselskapene uten ugrunnet opphold utrede, konsesjonssøke og gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning. Aasland mener at tilknytningsplikten bidrar med stabile og gode rammevilkår, og at dette er avgjørende for at Norge skal være et attraktivt land å etablere seg i.

Frykter mange klager
Energiministeren påpeker også at kunden alltid kjenner sitt prosjekt best, og derfor vil kunne utfordre forutsetningene eller omtalen av prosjektet. Han tror at en slik tilnærming ville vært svært klagedrivende. Samtidig som hovedprinsippet om at nettselskapene ikke skal ha adgang til å diskriminere mellom kunder står seg, har det på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen oppstått et behov for en tydelig lovhjemmel for å kunne prioritere tilknytning av enkeltaktører, når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Energidepartementet har sendt et forslag om en ny bestemmelse om prioritert tilknytning til strømnettet när det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, på høring.

Arbeiderpartiet og Høyre er uenige om næringspolitikk
Arbeiderpartiet har tradisjonelt ivret for en aktiv næringspolitikk i langt større grad enn Høyre. Dette ser imidlertid ikke nødvendigvis ut til å gjelde i spørsmålet om prioritering av nettkapasitet. Høyres Bård Ludvig Thorheim spurte energiminister Terje Aasland (Ap) om regjeringen har vurdert å innføre næringspolitiske kriterier for krafttildelinger, og hva fordeler og ulemper ville være ved å innføre en form for mer næringspolitiske føringer.

Energiministeren sier nei til næringspolitiske kriterier
Energiminister Terje Aasland skriver at han har fått mange innspill om at nettselskapene burde prioritere forespørsler om uttak fra strømnettet etter samfunnsvirkninger, slik som verdiskaping, sysselsetting eller klimavirkninger. Likevel sier Aasland nei til å innføre næringspolitiske kriterier. Han mener at regjeringen fører en aktiv næringspolitikk, men at begrensninger i adgangen til kraftmarkedet ikke er et egnet virkemiddel i gjennomføring av næringspolitikken.

Høyre etterlyser ringvirkninger
Thorheim peker på at køen for nettilknytning er historisk lang og omfatter rundt 100 TWh, der mange prosjekter riktignok er datasentre og hydrogen- og ammoniakk-anlegg på tegnebrettstadiet. Han mener at etableringen av datasenteret Stargate i Narvik, som skal brukes til utvikling av kunstig intelligens, er spennende. Samtidig synes han verdien av etableringen er begrenset dersom all regnekapasiteten selges til høystbydende i utlandet. Thorheim etterlyser klare ringvirkninger av etableringen, og mener at dette er viktig for både Narvik, Nord-Norge og nasjonalt.

Savner føringer for nettselskapene
En markedsmessig tilnærming til krafttildeling synes i utgangspunktet å være mest rasjonell, medgir Thorheim. Men han mener at i lys av at en stor andel av køen for nettilknytning potensielt kan gi svært få lokale og nasjonale ringvirkninger og verdiskaping, bør det vurderes om dagens kriterier er gode nok. Thorheim mener også at det er en utfordring blant flere regionale nettselskaper og Statnett at man kjenner på at man har for få føringer og ikke god nok kompetanse næringspolitisk til å prioritere mellom store prosjekter som innebærer milliardinvesteringer.

Stabile rammevilkår
Energiministeren understreker at nettselskapene har tilknytningsplikt som innebærer at de skal tilknytte aktører som ønsker det. Dersom det er behov for nettinvesteringer, skal nettselskapene uten ugrunnet opphold utrede, konsesjonssøke og gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning. Aasland mener at tilknytningsplikten bidrar med stabile og gode rammevilkår, og at dette er avgjørende for at Norge skal være et attraktivt land å etablere seg i.

Frykter mange klager
Energiministeren påpeker også at kunden alltid kjenner sitt prosjekt best, og derfor vil kunne utfordre forutsetningene eller omtalen av prosjektet. Han tror at en slik tilnærming ville vært svært klagedrivende. Samtidig som hovedprinsippet om at nettselskapene ikke skal ha adgang til å diskriminere mellom kunder står seg, har det på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen oppstått et behov for en tydelig lovhjemmel for å kunne prioritere tilknytning av enkeltaktører, når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Energidepartementet har sendt et forslag om en ny bestemmelse om prioritert tilknytning til strømnettet när det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, på høring.