Innovativ løsning i Sognefjorden
Allerede før oppstart har Sognekrafts nye kraftverk i Feios innerst i Sognefjorden bidratt til at konsernet har vunnet pris for sin innovative løsning, med magasinering i selve tilløpstunnelen til kraftverket. Prosjektleder Bernt Erlend Fridell i Sognekraft forteller at de har et tunnelmagasin som fungerer som et slags døgnmagasin for kraftverket, og at dette er ganske unikt.
Pris for innovasjon
I juni kåret DNV Sognkraft til vinner av Distriktenergis innovasjonspris, hvor Feios-utbyggingen var en av hovedgrunnene. Prisen ble overrakt konsernsjef Terje Bakke Nævdal av energiminister Terje Aasland i Harstad. Men veien fram dit har langt fra vært enkelt – og er fortsatt ikke helt uten problemer.
Skal delta i frekvensmarkedene
Selve kraftverket er utstyrt med to peltonturbiner på 15 MW hver og skal ha en årsproduksjon på 98 GWh når det etter planen settes i drift til høsten. Fridell forklarer at de har utvidet overføringstunnelen i prosjektet, gjort den litt større, med sikring av berg og litt ekstra instrumentering. Dermed kan de bruke denne tunnelen som et magasin der de kjører volum eller vannstand opp og ned.
Veidekke-idé
Det var opprinnelig ikke Sognekraft, med daværende Veidekke Energi, som kom opp med idéen til løsningen med å bruke tunnel som magasin for Feios kraftverk. Planen var å først bygge en overføringstunnel fra ett dalføre til det andre, hvor så tilløpstunnelen til kraftverket skulle bygges. Siden kjernetunnelen mellom dalførene var ganske flat, så Veidekke på en løsning der den kunne samvirke med dammene som skulle være på begge sider.
Utfordring fra konsernsjefen
Ideen kom opp allerede i 2005, men siden planene for Feios ble lagt på is, både på grunn av ugunstige rammevilkår og trøblete nettilknytning, var det et annet kraftverk som først tok idéen i bruk. Grunnen var at konsernsjef Nævdal utfordret egne ingeniører å få på plass en lignende løsning ved Leikanger kraftverk i mellomtiden. Ingeniørene fant noen åpenbare utfordringer med dette da de satte i gang, blant annet at man måtte sikre mot nedfall av stein og at selve sålen måtte renses.
Tyrolerinntak
Sognekraft har utvikla idéen litt og bygd inntaket på en litt annen måte enn opprinnelig var tenkt, slik at påvirkningen på tredjeperson blir tilnærmet ingenting. Isteden designet Sognekraft om inntaket til et såkalt tyrolerinntak, altså et overfallsinntak. Dette betyr at vannet renner over en kant og inn i en rist, og at man ikke kan se om magasinet er fullt eller tappet ned.
Mangler nettkapasitet
Poenget med tunnelmagasinet er å kunne effektkjøre produksjonen i større grad enn uten et slikt magasin. Likevel vil ikke hele den innebygde effekten ved Feios-magasinet kunne utnyttes når kraftverket settes i drift. Det skyldes at Statnett ennå ikke har kapasitet til å ta imot kraften i Vik transformatorstasjon, hvor produksjonen etter planen skal leveres for deretter å mates ut på sentralnettet.
Interessant skvis
Sognekraft måtte begynne å bygge kraftverket uten at de kunne levere kraften dit de skulle. Løsningen ble en midlertidig påkobling hos det lokale nettselskapet Sygnir, som har en 66 kV-linje til Sogndal som kunne brukes. Utfordringen for Sognekraft er at de får ikke kjørt med full effekt på kraftverket, og at de taper penger på grunn av dette.
I gang med Offerdal
Sognekraft planlegger nå et nytt prosjekt, Offerdal kraftverk i Årdal kommune, som egentlig skulle vært satt i gang for lengst. Prosjektet har blitt forsinket på grunn av nettproblemer, men Sognekraft er nå i full gang med planleggingsarbeidet. De vil også bruke en lignende løsning med tunnelmagasin som på Feios, og håper å kunne komme i gang med byggingen så fort som mulig.
Vil korte ned sjøkabel
Den opprinnelig planlagte 132 kV-sjøkabelen, som skal forbinde Offerdal med Naddvik på andre siden av Årdalsfjorden, har blitt fem ganger så dyr å bygge siden den ble prosjektert. Sognekraft vil isteden forandre «transportetappen» på 400 meters dyp i fjorden, med jordkabel på land og et kortere sjøkabelstrekk rett over fjorden. Dette vil kunne redusere kostnadene med halvparten, og er avgjørende for at prosjektet lar seg gjennomføre.
