Den aktuelle lovparagrafen, straffelovens paragraf 130, trådte i kraft 1. juli i fjor. Politiet har nå fått sin første sak etter denne loven, og det handler om et innbrudd i datasystemet til en dam i Bremanger. Det var det 7. april at ukjente brøt seg inn i systemet for fjernstyring av en ventil i dammen ved utløpet av Risevatnet i Bremanger og satte den på fullt.
To saker
Senere avdekket Kripos’ etterforskning at pro-russiske cyberkriminelle hadde publisert en video av cyber-angrepet på dammen, og saken ble deretter overført til PST, sammen med en annen, tilsvarende sak. Politiet har nå fått sakene og har begynt å se på dem. De er kjent med en del av innholdet fra før av, men går mer inn i detaljer og ser hva som er gjort fra Kripos sin side, og hvilke muligheter de har til å etterforske videre.
Fremmede etterretningsaktører
I Bremanger-saken er etterforskningen i gang. Politiet ser på om de finner nye sporsteder og undersøker nærmere om det finnes informasjon som kan bringe dem videre i spørsmålet om straffelovens § 130 kommer til anvendelse. Det handler om å finne ut om det kan være fremmede etterretningsaktører som står bak eller bidrar inn i denne type virksomhet. Det var en pro-russisk cyberkriminell gruppe som publiserte dette i Bremanger-angrepet på Telegram, og det gir visse indikasjoner om hvilken stat som kan stå bak.
Cybersikkerhet i pannebrasken
Innbrudd i datasystemer er alvorlig i seg selv, og ekstra alvorlig blir det når det går utover demninger som her. For politiet er det viktig å understreke at det er viktig å ha cyberbersikkerhet framme i pannebrasken og være oppmerksom på datasikkerhet i Norge. Det kom tidlig fram at et svakt passord kunne være grunnen til at de kriminelle kunne ta kontroll over lukkeventilen i Bremanger-dammen. Politiet vil ikke kommentere dette direkte, men sier at passord er viktig når man skal beskytte seg, og svake passord er åpenbart ikke å anbefale.
Må oppdatere
Innbruddet fikk mye oppmerksomhet i kraftbransjen, hvor det er mange som sitter på damanlegg. Lærdommen i sånne type saker er jo at man må bli bedre og få et høyere sikkerhetsnivå på datasikkerhet, særlig som i dette tilfellet. Budskapet er å ha dette framme og ha det aktuelt, og hele tiden passe på at man har sikret datanettverket godt nok. Politiet skal gå litt mer inn i detaljene og gjøre de undersøkelsene de kan gjøre, og får se hvor langt det bærer.
Erfaring fra Stortinget-innbrudd
Selv om Bremanger-saken blir den første som etterforskes etter den nye lovparagrafen, har politiet erfaring med noen lignende saker fra tidligere. Blant dem er saken der ukjente hacket seg inn på Stortingets epostserver. I etterforskningen av innbruddet i august 2020 kom politiet fram til at det sannsynligvis var den russiske hackergruppen kjent under navnene «APT28» og «Fancy Bear» som sto bak. Denne aktøren knyttes til Russlands militære etterretningstjeneste GRU, mer spesifikt deres 85. hovedsenter for spesielle tjenester (GTsSS).
Lovparagraf 130
Lovparagraf 130 handler om påvirkning fra fremmed etterretning. Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser. Det er også en paragraf om grov påvirkning fra fremmed etterretning, som straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens karakter og omfang, om gjerningspersonen i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit, om overtredelsen av andre grunner er særlig samfunnsskadelig, og om gjerningspersonen har skaffet seg selv eller andre en betydelig vinning.
